I takt med at lakselussituasjonen i flere områder stadig blir vanskeligere, kommer det ofte uttalelser som at grunnen til økt resistens og lusetrøbbel, skyldes for lav lusegrense. På den måten fremmes myndighetene som driveren til at resistensutviklingen er som den er.
Professor Tor Einar Horsberg ved NMBU, har i en tidligere artikkel på iLaks, tatt et oppgjør med luseforskriftnes mantra om at du skal ikke ha mer enn 0,5 voksne hunnlus per fisk. Han understreker at dette er en regel som gjelder uansett om lusen er følsom eller resistent, uansett om du smitter andre eller ikke og uansett hva oppdretterne må gjøre for å komme dit.
Les også: Stiller spørsmål ved luseforskriftens mantra
Også veterinær Carl Aage Wangel skrev nylig, i et debattinnlegg i Bergens Tidende, at Mattilsynets urokkelige krav om o,5 lus har ført til at tusenvis av laks skades eller dør som følge av økt lusebehandling. Han mener det er Mattilsynet som er grunnen til at man nå har fått multiresistente lus.
30 varsler om redusert biomasse
Mattilsynet har sendt ut 30 varsler om biomassereduksjon siden i fjor, og i hver runde er det selskaper som mener det er feil. I noen tilfeller fører klagen til at videre vedtak ikke fattes, men i de fleste tilfellene blir det fattet vedtak.
Les også: Bolaks slipper unna biomassereduksjon
Anders Pedersen i Fjordlaks, uttalte seg i fjor vinter til NRK, etter å ha fått varsel om biomassereduksjon, at man burde heve lusegrensene.
En lusegrense var helt nødvendig
– Det har fra starten av vært en uenighet om det i det hele tatt var riktig å sette en lusegrense. Så flyttes diskusjonen til at vi velger å sette en grense. Spørsmålet som da diskuteres er hvor lavt den skal settes. I ettertid er det helt klart at en lusegrense var helt nødvendig, sier Bjørn Røthe Knudtsen i Mattilsynet til iLaks.
Han påpeker at det er mange gode eksempler på selskaper som klarer å drive helt akseptabelt med en lusegrense på 0,5, samtidig som det også er noen som ikke klarer det.
– Det er derfor ikke lusegrensa i seg selv som avgjør om man lykkes eller ikke lykkes med luseregimet sitt. Dette er helt åpenbart for oss, sier Knudtsen.
Han mener også det er relevant å peke på at flere av de store selskapene som har hatt store problemer med lakselus, legger seg internt på et lavere nivå enn det som er i forskriften krever.
– Da er vi inne på det som ikke er uvanlig i offentlig forvaltning. Det offentlige definerer en grense, men anbefaler gjerne en lavere og bedre verdi. Dette registrere vi også at selskapene i overveiende grad finner frem til. Dette har resultert i at de fleste forstår at man bør sette inn tiltak mot lus i god tid før man når 0,5 lus, sier Knudtsen.
Endrer mening
Samtidig legger han merke til at når de kommer opp i alvorlige driftssituasjoner, vil ofte selskapene snu seg mot dem, og mene at det er andres skyld at de har havnet i den situasjonen de har gjort.
– Likevel tor jeg at de faglige argumentene og den forvaltningsmessige erfaringen vi har, gjør at de fleste, inkludert bransjeorganisasjonene, ikke er av den oppfatning at Mattilsynet har vært drivkraften bak den lusesituasjonen næringen har kommet i, sier Knudtsen.
Han registrerer at dette spørsmålet stadig kommer opp, men Knudtsen påpker at det ikke blir sannere av den grunn.