Tidligere i dag ble det kjent at verdens største oppdrettsselskap, Marine Harvest klager inn Norge for ESA. De går løs på markedsavgiften som de vil ha fjernet, og de signaliserer med dette at de ikke lenger vil være med på å bidra til fellesskapet.
De ønsker at eksportavgiften skal bli frivillig.
Les også: Marine Harvest klager Norge inn for ESA
Svein Reppe som leder bransjeorganisasjonen NSL, forstår lite av oppdrettsgigantens utspill denne gang.
– Norges Sjømatråd har nettopp vært under evaluering. Den ordningen vi har nå, ble og politisk behandlet i fjor høst, og innført i januar i år. Det er derfor ubegripelig hvorfor dette kommer opp nå, sier Svein Reppe.
Behov for å opprettholde markedsavgiften
Han mener at det er lite å gjøre med at selskapet har valgt å klage inn markedsavgiften inn for ESA, og at det er en sak som får gå sin gang. Men han mener Marine Harvest glemmer at de i stor grad har dratt nytte av den drahjelpen de har fått fra Norges Sjømatrådet.
– Det er absolutt behov for å opprettholde Norges Sjømatråd slik det er i dag, også for Marine Harvest, understreker derfor Reppe.
Han påpeker at Marine Harvest må ha glemt at Sjømatrådet finansier en del felles tiltak som ikke er å betrakte som generisk markedsføring. Reppe trekker frem Sunset Review som spesielt viktig, som fjernet straffetollen på norsk laks i USA og som har bidratt til veksten i eksporten av laks dit de seneste år.
– Det ble direkte finansiert av Sjømatrådet. Ingen skal komme og fortelle meg at Marine Harvest ikke har dratt nytte av at straffetollen til USA ble opphevet. Det er langt mer arbeidskrevende, i et slikt krisetilfelle, å få tilsvarende finansiering over statsbudsjettet, påpeker NSL-lederen, som også vil trekke frem at det er Sjømatrådet det ropes på når det oppstår trøbbel med markedsadgang generelt for norsk fisk.
– Jeg kan ikke erindre noe annet enn at Marine Harvest ikke er blant de som lar være å hevde sin røst i så måte sier Reppe.
Sammenheng mellom eksport og innbetaling
Reppe understreker også at det som betales inn til Sjømatrådet står i sammenheng med hvor mye hvert enkelt selskap eksporterer.
– Marine Harvest betaler ikke inn noe mer per kilo fisk eller per krone enn noen andre gjør. Det er viktig ikke å glemme, mener han.
Videre påpeker han at også mange av de konsesjonene Marine Harvest har, i sin tid var gratis.
– De har hentet ut et vanvittig utbytte fra norsk allmenning, og nå ønsker de å gi minst mulig tilbake til fellesskapet.
En ønsket avgift
– Det var heftig diskusjon på Norges Sjømatråd sin rolle i fjor. Konklusjonen er at det er en avgift som er ønsket av næringen. Hvorfor hugge løs på den nå?, spør Reppe.
Han har selv vært lenge med i næringen og erfart at eksportavgiften både har blitt satt ned og opp.
– På 90-tallet ble eksportavgift satt ned og kalkylene kunne raskt endre seg. Vi ble enig om å forsøke å holde pengene på eksportørsiden, men det første vi gjorde når vi møtte motstand i markedet, var å gi det bort til kunden. Vi klarte ikke å dra inn de pengene igjen.
Reppe understreker derfor igjen det viktige med at det er en ønsket avgift, og at det er bare å sette seg ned å regne ut nytten av den, så vil de fleste se det.