Russland har først og fremst planer om å forlenge sitt forbud mot import av en lang rekke matvarer og landbruksprodukter fra vestlige land. Samtidig skal EU-landene snart drøfte om de skal forlenge de sanksjoner som påvirker Russlands banker og energi- og forsvarsindustri.
Russland vil igjen vurdere situasjonen, men noen åpning før 2017 vil trolig ikke bli tilfelle.
Først og fremst positivt
Hvis markedet igjen åpner er spørsmålet om Norge er i stand til, eller har vilje til, igjen å levere laks til Russland gitt at det er null volumvekst, sterk etterspørsel og at laksen allerede har funnet veien til andre middagsbord.
Først og fremst mener direktør for markedsinnsikt og markedsadgang, Asbjørn Warvik Rørtveit i Sjømatrådet, at det vil være svært positivt dersom det russiske markedet igjen åpnes. Han har også tro på at Norge vil kunne klare å dekke etterspørselen.
– Da importforbudet ble innført, mistet Norge det største enkeltmarkedet over natta. Næringen viste da at de hadde en utrolig god evne til å omstille seg, og da vil jeg tro at næringsaktørene er i stand til å håndtere en slik positiv endring også, sier Rørtveit.
Men han understreker at næringen er i en situasjon med lavere produksjon og høye priser.
– Alle markeder som har etterspørsel, vil være preget av det. I tillegg er det ikke tvil om at den russiske etterspørselen er større enn det som leveres inn der i dag, sier Rørtveit.
Forstår skepsisen
I en tidligere artikkel på iLaks snakket Grieg Seafood om at de vil være mer restriktive med hvor mye fisk de sender inn i Russland, dersom landet igjen åpnes for laks.
Grieg var et av de selskapene som var store leverandører til Russland før importforbudet. CFO i Grieg Seafood, Atle Harald Sandtorv, er klar på at de ikke vil gjøre seg selv så avhengig av ett enkeltmarked med så stor uforutsigbarhet igjen.
Les også: – Vi vil uansett ikke flytte for mye fisk inn i det russiske markedet igjen
– Det er en sunn strategi i forhold til det de har opplevd. En slik situasjon ønsker ingen å gjenta. Russland har også vært et uforutsigbart marked å jobbe i. Jeg skjønner derfor den skepsisen flere aktører sitter med. Samtidig er det er viktig å være klar over at etterspørselen, med de prisene som er i dag, neppe over natten vil bli like høyt som det var den gang, understreker Rørtveit.
Han forklarer videre at rubelen ikke har hatt den samme positive utviklingen som det har vært i euro- og dollar-markedene. Russland vil derfor i langt sterkere grad preges av prisveksten man har hatt i Norge.
– Dette vil bidra ytterligere til å sinke etterspørselen, mener Rørtveit.
Prisoppgang
– Det sier seg selv at dersom man er i samme situasjon når Russland igjen åpner opp, vil prisen gå ytterligere opp, sier Rørtveit.
Men han er klar på at en for høy laksepris ikke kan være et argument for at et marked skal forbli stengt.
– At man har tilgang til de markedene som etterspør våre produkter er bare positivt.
Også styreleder i Marine Harvest, Ole Erik Lerøy, har uttrykket at de ikke liker å bli stengt ute fra noe marked. Han mener også selskapet vil være i stand til å betjene Russland, dersom det skulle bli aktuelt.
Også positivt for pelagisk og ørret
Grunnen til importforbudet ligger på et høyt politisk nivå. Det er derfor ikke så mye Sjømatrådet kan påvirke den situasjonen.
– Det vi er opptatt av nå, er fortsatt å følge med på markedet. Vi har god oversikt over konsumet for både pelagisk og laksefisk, selv om vi ikke lenger har kontor der. For oss er det viktig å være rettet inn mot markedet.
Han vil også rette fokus mot at pelagisk fisk og ørretmarkedet også vil nyte godt av at det russiske markedet igjen åpner.