På oppdrag av Nærings- og fiskeridepartementet leverte denne uken Havforskningsinstituttet en rapport med forslag til inndeling av kysten i produksjonsområder for oppdrett av laksefisk. Dette arbeidet er et ledd i oppfølgingen av regjeringens stortingsmelding om forutsigbar og bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett og Stortingets innstilling i behandlingen av denne, melder Nærings og Fiskeridepartementet.
Artikkelen fortsetter under illustrasjonen.
Havforskningsinstituttets forslag til områdeinndeling. Grensene til områdene er tegnet i svart. Grønne kurver viser fylkesgrensene. Kartet viser også posisjonene til de 591 lokalitetene som er operative. Kilde: Havforskningsinstituttet
Havforskningsinstituttets hovedanbefaling innebærer en inndeling av kysten i 11 produksjonsområder. I rapporten presenteres detaljerte kartutsnitt av de ulike områdene. Instituttet presenterer også flere mulige modifikasjoner av sin anbefaling. I tillegg til hovedanbefalingen har Havforskningsinstituttet utarbeidet to alternative forslag til inndeling av kysten, et alternativ med åtte produksjonsområder og et med 20 produksjonsområder.
Forhindre spredning av lus
Få områder innebærer mindre transport av lus over grensene, men innebærer samtidig at noen av områdene blir svært store og kan romme delområder med svært ulik lusesituasjon. Mange områder innebærer betydelig utveksling av lus over flere av grensene, blant annet på Vestlandet og deler av Trøndelag.
Nærings- og fiskeridepartementet vil nå sette seg inn forslagene til Havforskningsinstituttet. Departementet legger opp til dialogmøter før forslag til produksjonsområder sendes på høring i januar 2016.
Nettverket i Nordhordland og Sogn. Her er det ingen branngate, det er anlegg hele veien. Anleggene i Nordhordland er mer tilknyttet Sogn enn Bjørnefjorden og Hardanger. Klyngeanalyse foreslår at dersom vi ønsker et skille mellom Karmøy og Stadt, er Solsviksundet mellom Sotra og Misje det beste valget. Kilde: Havforskningsinstituttet.
Basert på spredningsmodeller
Arbeidet er gjort ved naturvitenskapelig metodikk basert pa dagens geografiske struktur i næringen. Ved hjelp av spredningsmodellering er det utviklet en influensmatrise som kvantifiserer potensiell smitte av lakselus mellom par av anlegg. Denne matrisen har flere bruksområder. Klyngeanalyse basert pa disseinfluensverdiene danner utgangspunktet for Havforskningsinstituttets forslag med 11 produksjonssoner.
Influensmatrisen kan også brukes til å evaluere alternative forslag, hvorav noen er presentert i denne rapporten. Vesentlig flere og færre områder gir dårlige losninger, enten ved stor utveksling av lakseluslarver mellom områdene, eller motsatt ved at områdene inneholder delområder med liten smitteutveksling seg i mellom. Antall omrader kan lett økes til 12 eller 13 ved å splitte Finnmark eller skille ut Vest-Agder.
Liten frihet til å endre områdene på Vestlandet
På Vestlandet er det tett med anlegg og det er liten frihet i å endre områdene. Skiller ved Stadt og Hustadvika er naturgitt. Analysene viser at Karmøy og Sotra er de beste områdene for ytterligere oppdeling. Nordover er det færre anlegg og større avstander. Her er det mulig a finne alternative forslag uten a ødelegge tallene for eksport/import av smitte mellom områdene, heter det i rapporten.
.jpg)
.jpg)
