Øystein Skaala som er forsker ved Havforskningsinstituttet (HI) har slått tilbake mot den kritikken som har kommet fra NSL rundt forskningen i Guddalselva, i en artikkel i Forskerforum.
Les også: – Næringsinteresser ønsker å overstyre forskere og forskningsmiljø
Det som oppleves som personangrep er tøft å håndtere
Skaala har uttrykket seg på en slik måte som kan oppfattes arrogant blant mange.
– Hovedsakelig mener han trolig at diskusjonen, som har vært rundt hans og vår forskning, ikke direkte har fulgt de premissene man skal ha når man skal vurdere kvaliteten på et vitenskapelig arbeid, sier forskningsdirektør Geir Lasse Taranger ved HI.
– Kombinasjon av mistenkeliggjøring og påstander om fjusk har vært tøft å håndtere sier Geir Lasse Taranger som er forskningsdirektør ved Havforskningsinstituttet. Foto: Trine Forsland
Utover dette mener han at denne saken er noe uttømt.
– Nå har saken gått frem og tilbake, og fra mitt perspektiv har vi egentlig svart opp mot både departementet og andre i denne striden. Nå ønsker vi først og fremst å se fremover, sier Taranger.
Men for å gjøre det klart sier han at HI absolutt er tilhengere av at det skal være en kritisk debatt rundt forskningen.
Han understreker at slik han oppfatter Skaala, er det ikke først og fremst innsynsbegjæringene og diskusjon han reagerer på, men måten det har blitt gjort på.
– Kombinasjon av mistenkeliggjøring og påstander om fjusk har vært tøft å håndtere. Det er vanskelig å forsvare seg mot dette på tross av at det ikke er dokumentert slikt fra våre forskere. Personlig angrep er langt vanskeligere å forholde seg til, fremfor en kritisk og god diskusjon, som man kan ha, uten å mistenke noen for fjusk og fanteri, forklarer Taranger.
Når det er sagt er han opptatt av å få frem at alle skal kunne stille spørsmål og komme med kritikk til det HI holder på med.
– At lekfolk ikke skal få lov til å diskutere og kritisere blir derfor helt feil. Åpenhet og diskusjon er kjernen i forskningens natur at det skal være kritikk både på metode og resultat. Her har det blitt satt fokus på saken, og vi er opptatt av gode debatter. I dette tilfellet er det i tillegg viktig for samfunnsutviklingen, og det skulle derfor bare mangle at ikke resultatene settes i et kritisk søkelys, sier forskningsdirektøren.
Åpenhet må til for å skape tillit
Dette er også i tråd med det stortingspolitiker Ove Trellevik (H) mener.
– Det er helt legitimt at alle interessenter, hvem de nå måtte være stiller spørsmål ved forskningen mener stortingspolitiker Ove Trellevik (H).
– I en ideell verden kan det godt være at Skaala har et poeng. Men den ideelle verden eksisterer ikke, og da er det helt legitimt at alle interessenter, hvem de nå måtte være, stiller spørsmål. Slike spørsmål kan både vise manglende kunnskap og være gode, og hvordan slike spørsmål blir håndtert, er viktig for tilliten til forskningen, sier Trellevik til iLaks.
Han bruker sildeforskningen som eksempel, der det er stor uenighet mellom forsker og fisker på hvor mye fisk som faktisk er i havet.
– Dersom fiskerne ikke kan stille kritiske spørsmål er vi på ville veier, sier Trellevik.
Må dra lasset sammen
Han mener videre at man på ingen måte går tilbake til middelalderen, slik Skaala hevder, ved at alle kan stille seg kritisk til forskningen.
– Vi har det siste året stilt mange spørsmål til ulike institusjoner – også HI. Dette er knyttet til forvaltningsforskning for fisk og forskning knytt til Havbruk.
Han mener de må jobbe for å dra lasset sammen.
– Skal vi klare å dra i samme retning, må vi akseptere interesse for hverandres arbeid, krav om innsyn og kritiske spørsmål må aksepteres. Åpenhet skaper tillit. Det er nå flere initiativ i gang for å skape mere samspill mellom forskning og fagmiljø. Slikt samarbeid har jeg forventninger til. Dette er med å skape tillit, kommenterer Trellevik.
– Det er del av hele akademias oppdrag, at alle skal kunne ta del i forskningsresultatene og diskutere dem, sier professor Petter Aaslestad ved NTNU og leder i Forskerforbundet.
Forstår frustrasjonen
Forskerforbundet er også klar på at alle skal kunne delta i en diskusjon rundt forskningen.
– Det er del av hele akademias oppdrag, og alle skal kunne ta del i forskningsresultatene og diskutere dem, sier professor Petter Aaslestad ved NTNU og leder i Forskerforbundet til iLaks.
Aaslestad har selv vært med på flere av møtene som har omhandlet denne saken, og han forstår også Skaalas frustrasjon.
– Grunnen til at Skaala kanskje går litt langt i sine uttalelser i Forskerforum, er nok heller frustrasjon over å lete frem gamle dokumenter, samtidig som han oppfatter at han ikke blir møtt med motargumenter på samme nivå. Det er en frustrasjon jeg forstår. Når det skjer, kan man lure på hva innsynsbegjæringene er ment å være til. Er de ment å være til å fremme en opplyst diskusjon, eller er det andre hensikter? spør Aaslestad.
Han påpeker også at beslutningstagere ikke er pliktig til å ta hensyn til forskningen.
– Man kan finne forskningsresultater som kommer fra samme faglige nivå, men med ulike resultater, så det er snakk om å gjøre klok bruk av forskningsresultatene på, sier Aaslestad.
Har beredskap
I artikkelen i Forskerforum ble det også påpekt at denne typen krav ikke er vanlig, og HI ikke hadde beredskap til å håndtere saken.
Taranger ønsker å presisere at de selvsagt har beredskap til å håndtere innsynsbegjæringer.
– Innsynskravene i denne saken har vært mange, men dette får vi hele tiden i våre korrespondanser. Vi er derfor vel kjent med dette, og det er klart at vi har en beredskap på innsynsbegjæringer. Det skulle bare mangle at det ikke er åpenhet og innsikt i det som vi holder på med, sier Taranger.
Han peker derfor på at grunnen til en slik uttalelse, igjen handler om hvordan saken har forløpt, og ikke at de ikke har hatt beredskap.
Er sitt ansvar bevisst
– Er det problematisk at forskerne deres uttaler seg for fritt på vegne av seg selv og instituttet?
– Det er klart at det alltid er krevende å formidle og tolke forskningsresultat som har store samfunnsmessig betydning. Det er noe vi har fokus på, og vi jobber for å være profesjonelle i så måte. At man ikke alltid trekker en helt innertier og formulerer seg litt feil, det kan skje alle. Men vi er fullt klar over det ansvaret vi har som rådgivende forskningsmiljø og som rådgiver overfor myndighetene i viktige saker. Vi prøver derfor å veilede våre folk, slik at de uttale seg på en best mulig måte, sier Taranger.
Han mener at de er avhengig av åpenhet og diskusjon.
– Bunnlinjen her er at vi tenker at det er viktig med god og åpen debatt på alt som går på lakselus, havbruk og rømming. Det er slik det må være. Vi jobber med det nye trafikklyssystemet, og vi er avhengig av gode diskusjoner og kritikk når vi legger grunnlaget for det som skal være fundamentet for hvordan oppdrettsnæringen skal drives videre, sier Taranger.