Lakselusens evne til ødeleggelse i oppdrettsmerdene har sjokkert alle, etter flere bilder fra Lerøy Midt og Måsøval Fiskeoppdrett ble hentet ut fra en tilsynsrapport fra Mattilsynet i september.
Det er fiskehelsetjenesten Åkerblå som har hatt fiskehelekontrollene ved de to berørte anleggene, og de driver også stor aktivitet i Midt-Norge.
Fiskehelsepersonell er mye ute i felt og de har både sett og erfart hvordan lakselusa i området har herjet.
Avdelingsleder Lene-Catrin Ervik i Åkerblå forteller til iLaks at de erfarer at lusa har et stort potensiale.
– Dersom en ikke hensyntar dette når utviklingen går som raskest, kan en oppleve at situasjonen eskalerer raskere enn en er forberedt på, forklarer hun.
Budsjett og resultatmål må settes til side
Hun forteller at uten effektive legemidler har de ingen ting som slår ned lusepopulasjonen raskt nok over et større område.
– Inntil vi har tilstrekkelige effektive og skånsomme metoder på plass kreves vilje til å ta raske og inngripende beslutninger- både økonomisk og driftsmessig. Dette krever en beredskap. Budsjett og resultatmål må settes til side når biologiske utfordringer blir for store. Dette må erkjennes av ledere på alle nivå i alle selskaper, sier Ervik i Åkerblå.
Situasjonen hos Lerøy Midt og Måsøval har vært ekstrem. På grunn av at disse selskapene er kunder hos Åkerblå, kan de ikke etter selskapets retningslinjer uttale seg om enkeltsaker. Men hun håper, og tror, at det ikke vil komme flere lignende saker.
Spørsmålet videre er om de i felt har sett lignende, eller tendenser til tilsvarende tilstander hos andre oppdrettere Midt-Norge hvor lusen har herjet.
– På generelt grunnlag kan vi si at situasjonen i flere områder har vært svært utfordrende. Grensa mellom å ha kontroll på situasjonen eller ikke – er tynn når lusesituasjonen blir så vanskelig som er og har vært. Dersom en kommer bakpå havner en raskt i en svært utfordrende situasjon og flere anlegg har fått kjenne på disse utfordringene, forteller Ervik.
Hun mener det i prinsippet ikke er så vanskelig å unngå slike hendelser.
– Utfordringen ligger i at en må ha et sterkt og riktig fokus, samtidig som man må se varsellampene, og være forberedt på at tilsvarende situasjoner kan – og vil – oppstå dersom en ikke tar riktige grep i god tid.
Nylig hatt sonemøte
Nå jobbes det knallhardt med å utnytte den kunnskapen og de ressursene som er tilgjengelig.
– Vi arrangert et sonemøte tirsdag der representanter fra nesten 35 lokaliteter på Nordmøre inkludert regionledere og fiskehelspersonell har møttes for å jobbe mot et felles mål på hvordan man kan komme inn i vinteren med tilnærmet null kjønnsmoden lus, forteller Ervik.
Hun mener det er avgjørende for å møte vinter og vår med god kontroll, og legge forutsetninger for innspurten andre år i sjø.
Avhengig av nye legemidler for å få full kontroll
– Vi har videre kommet frem til at regimet for våravlusing må endres dersom vi skal kunne ivareta fisken på en god måte, og vi mener det kan gjøres uten at det nødvendigvis påvirker villfisken i større grad enn ved dagens regime. Det er slike erfaringer vi gjennom et slikt forum på tvers av bedrifter, implementerer strategi og setter mål i fellesskap, forklarer Ervik.
Videre har hun fremdeles ikke mistet troen på at det er mulig å få kontroll med kun forebyggende og mekanisk behandling.
– I Sør-Trøndelag og Nordmøre er det kun et fåtalls medikamentelle behandlinger som er benyttet i 2016. Det er viktig å få frem at mange lokaliteter har hatt god kontroll og ivaretar både lusenivå og fiskevelferd frem til slakt. Det er imidlertid neppe mulig å produsere frem all fisk på alle lokaliteter til ønsket slaktevekt med de verktøyene vi har i dag. For å få tilbake fullstendig kontroll over produksjonsplanene er vi avhengige av gode, effektive legemidler som kan brukes begrenset og strategisk i et strengt regime, avslutter Ervik.