Kunnskap om tidspunkt for utvandring og vandringsmønster utover i fjordsystemet til smolt i det enkelte vassdrag er viktig for å kunne oppnå større presisjon for både avlusingstiltak og overvåking.
- Jeg tror også det vil være viktig for oppdrettere i andre regioner å kartlegge utvandringen til de største og viktigste bestandene for å lykkes med sine felles avlusninger og tiltak. Spesielt viktig er det å holde fjordene fri for lus i rett periode, sier Henning Urke i Inaq til iLaks.
Lærdalselvi er lokomotivet
Lærdalselvi har historisk sett vært lokomotivet i Sognefjorden, både med tanke på antall laks og fangstene. Elven stod for 60-70 prosent av den regionale lakseproduksjonen. I et normalt år vil Lærdalselvi bidra til et middels godt laksefiske i alle andre vassdrag i fjordsystemet på grunn av naturlig feilvandring.
- Da er det viktig at de tiltakene som settes inn mot lus gjennomføres med god presisjon med tanke på tidspunkt for avlusning og overvåking som er relevant for denne bestanden, sier Henning Urke i Inaq.
Inaq har på oppdrag fra flere aktører sett på om man på et bedre grunnlag kan vurdere effekten på den konkrete bestanden på en mer presis måte ,enn det som har blitt gjort tidligere. I dag har man skaffet til veie slik kunnskap fra denne elva.
Lærdalselva, en viktig lakseelv. Foto: Skjermdump
På tross av at det var en tidig vår i 2014, og en da skulle tro at smolten vandret tidligere enn vanlig, så var ikke dette tilfelle for smolten i Lærdalselvi. Utvandringen av smolt skjedde først når en fikk en økning i vannføringen, og da gikk mesteparten av laksesmolten i et samlet smolt og 17.-19. mai. Dette var på et senere tidspunkt enn det som var tilfelle i både 2009 og 2013, da de første gruppene av smolt gikk sent i april og tidlig mai, skrives det i rapporten.
Urke mener derfor at det er viktig å ha oversikt over slike vassdragsspesifikke egenskaper for ikke å miste vesentlig presisjon med tiltak.
Ingen smolt ut før seint i april
Rapporten konkluderer med at det ikke vil skje en smoltutvandring i Lærdalselvi før tidligst seint i april. Etter dette er det en økning i vannføringen som er den viktigste faktoren for å bestemme utvandringstidspunktet. Den enkelte laksesmolten har både i 2013 og 2014 kort oppholdstid (dager) i ytre del av Sognefjorden.
I 2014 vandret 90 prosent av laksesmolten fra Lærdalselvi ut i løpet av en kort periode fra 17.-19. mai. Disse passerte ytre del av Sognefjorden fra 23. mai til starten av juni. Denne tidsperioden er sammenfallende med når det nasjonale lakselusovervåkingen fikk størst fangster i sine trålinger i ytre del av Sognefjorden. Lusepåslagene var lave på denne gruppen av fisk. Laksesmolten fra Lærdalselvi ser derfor ut til å ha kommet seg ut av Sognefjorden met et lavt infeksjonspress av lakselus, noe som ser ut til også å være tilfelle i 2013.
- På den måten fikk vi stadfestet at det var nettopp laksestammer fra Lærdalselvi som vandret ut, som er svært nyttig informasjon.
Nytteverdien av den enkelte gransking og kunnskapsgrunnlaget øker betydelig dersom man klarer å kople detaljert vandringsstudier og pågående overvåkingsprogram.
Må være lusefritt fra 10. mai til 10. juni
Rapporten slår videre fast at lusepresset bør være redusert i Sognefjorden fra tidligst 10. mai til 10. juni for at laksesmolten fra Lærdalselvi skal vandre gjennom fjordsystemet med lav risiko for påslag av lakselus. Det er også i denne perioden en må overvåke for at en i ettertid skal kunne si noe om påvirkningen av lakselus på laksesmolten fra Lærdalselvi.
- Det brukes mange milliarder av kroner på lakselustiltak, men dersom man ikke treffer på våravlusningen blir det meningsløst. Det er derfor vi har ønsket å skaffe til veie denne kunnskapen, sier Urke.
Skummelt å endre rutinene i forhold til sjøørreten
- Havforskningsinstituttet har ansvar for den nasjonale lakselusovervåkingen. Hvis de slår alarm i juni fordi det er mye lakselus på sjøørreten er det lite trolig at det har gått utover laksesmolten. Man kan ikke se på lusetall på sjøørreten og overføre det til at dette også må gjelde for laksesmolten.
Han mener derfor at det å endre rutiner for å få lave lusetall på sjøørreten, kan være skummelt.
- I verste fall kan det gå utover laksesmolten i så måte. Vi vet at laksesmolten fra Lærdalselvi går ut tidligere enn det man før trodde, og det er den vi må prioritere. Dette er konkret kunnskap som kan være avgjørende for at oppdretteren kan lykkes med sine tiltak, avslutter Urke.
Prosjektet er finansiert av Østfold Energi AS, Haugland Gruppen AS, Marine Harvest Norway AS, Osland Havbruk AS, Sulefisk AS, Firda Sjøfarmer AS og Sogn og Fjordane Fylkeskommune gjennom Marint Verdiskapingsfond.