Stortinget vedtok i 2015 å opprette et havbruksfond. Inntekter fra salg av nye konsesjoner til oppdrettsnæringen skal gå inn i fondet, og inntektene fordeles til kommunene etter en fordelingsnøkkel der 70 prosent går til kommunene.
Usikker på om utviklingen går i riktig retning
Utflating av vekst i oppdrettsnæringen gir ingen inntjening for kystkommunene med et første. Det har blitt skrevet om et par kommuner som har fått noen millionbeløp som følge av innbetalte konsesjoner, men dette er gamle penger.
– Det stemmer at det nylig er noen kommuner som har fått innbetaling fra næringen, men dette går utenom fondet og den nye ordningen, som skal siker en mer rettferdig fordeling, forteller Kjell Olav Gammelsæter i Nettverk Fjord og Kystkommuner (NFKK) til iLaks.
Selv mener han at det er bra at det generelt sett er bred enighet mellom næring, myndigheter og NFKK om at kommunene bør få mer for å legge til rette for oppdrettsaktivitet. Likevel er han usikker på om utviklingen faktisk går i riktig retning.
– Det er penger inn i havbruksfondet, som skal være det store overføringsfondet til kystkommunene, men problemet er at det er basert på vekst. Så langt har det vært stillestående de siste tre årene, påpeker Gammelsæter.
Lakseavgift -godt mottatt
Diskusjonen har likevel fått ny vind i seilene etter at SV ønsker å innføre en lakseavgift som skal sørge for at fylker og kommuner sitter igjen med ekstrainntekter fra oppdrettsnæringen.
Les også: SV vil ha særskatt for laks
Dette forslaget har naturligvis blitt godt mottatt hos NFKK.
Leder i Nettverk Fjord og Kystkommuner Ole L. Haugen, kommenterer på egne nettsider at dette er et viktig forslag og gode toner for de kommunene som legger til rette for oppdrettsnæringen.
Dobbel straff
Ved siden av at det ikke er vekst i næringen, mener også Haugen at kystkommunene har kommet i den situasjonen at de straffes dobbelt. Det vises til at mange av de kommunene som har lagt til rette for vekst, heller ikke får ta del i ordningen med fem prosent veksten, som fiskeriminister Per Sandberg (FrP) åpnet opp for tidligere i år. Dette skyldes at få har takket ja, som følge av svært strenge lusegrenser.
– Resultatet er at kommunene blir dobbelt straffet. Som følge av at næringens egen bruk av arealene har gitt en situasjon der de ikke tør satse på ny vekst, får man nå stagnasjon. Kanskje til og med nedgang i produksjon og derav sysselsettingen og ordinære skatteinntekter, og man får ikke del i de lovede nye inntektene knyttet til innbetalt vederlag for ny vekst, sier Haugen.
Nå har imidlertid fristen for å betale inn vederlaget blitt forlenget til 1. mars 2017, og dette innebære at alle oppdrettskommuner vil motta utbetalinger fra havbruksfondet innen utløpet av 1. halvår 2017.