Tidligere har iLaks skrevet om Atle Frøysland og Norsk Villaksforvaltning som har fått med seg Nova Sea og Gildeskål Forskningsstasjon (Gifas) for å styrke laksebestanden i Beiarn i Nordland.
Hver av dem går inn med 150.000 kroner for å kartlegge hele vassdraget.
En rask beslutning
- Beslutningen om at vi og Nova Sea skulle gå inn med 300.000 gikk ganske fort. Det hele begynte med at vi fikk på plass et dialogmøte i Salten sammen med Jeger og fisk, flere elveeierlag og andre interessenter. Her ble det diskutert fritt om hvordan man kunne øke bestanden av laks og ørret. I den forbindelse har vi holdt god kontakt og vært på befaring i Beiarelva. Deretter fikk vi spørsmål om vi ville være med på å finansiere et prosjekt som skulle kartlegge Beiarelva, og det ville vi selvsagt være med på, sier Lorentsen.
Han synes at en slik kartlegging er svært viktig for å finne hvilket potensial hele vassdraget har på en god og sikker måte.
Videre forteller Lorentsen at bare en tredjedel av vassdraget er benyttet på grunn av en laksetrapp som ikke har fungert.
- Potensialet kan være langt større. Bestandsmålene for laks i elvene oppfatter jeg som et minimumsnivå, men det forteller ikke noe om potensialet i vassdraget. Selv om man oppnår bestandsmålene så har kanskje vassdraget langt større kapasitet dersom alt ligger til rette. Får vi bekreftet dette, kan vi ha en videre dialog på flere tiltak som kan settes inn for å øke bestanden i elva, sier Lorentsen.
Han mener derfor det har vært viktig å ha hatt god dialog med fylkesmannen i Nordland hvor de har diskutert hvordan kartleggingen skal gjennomføres, slik at den er troverdig når den er gjennomført.
- Jeg er svært spent på resultatene, samtidig som det er artig å få lov til å være med, sier Lorentsen.
Ønsker å støtte lokale tiltak
- Dette er et samarbeid vi ser veldig positivt på. Det basert på arbeidet som Atle Frøysland i Stiftelsen Norsk Villaksforvaltning har jobbet med, og som er arkitekten bak prosjektet. Vi synes også det er gjevt og stas å få kunne bidra i lokale prosjekter, sier Odd Strøm, administrerende direktør i Nova Sea.
Han forteller at prosjektet i Beiarelva dukket opp som ett av de vassdragene som Norsk Villaksforvaltning mener er fint og greit å jobbe med i deres region.
Odd Strøm i Nova Sea er glad for å kunne støtte lokale prosjekter.
- Her ligger mye til rette for gode resultater, og ikke minst innehar Beiarelva et aktivt eleveierlag som ønsker å jobbe sammen med Norsk Villaksforvaltning. Istedenfor å vente og betale en kontingent på en viss sum nå og da, fant vi ut at vi ønsket å ta tak i dette prosjektet med en gang, sier Strøm.
Han forteller at prosjektet allerede hadde fått tillatelse fra Fylkesmannen til å ta disse undersøkelsene denne høsten.
- Det er et enkeltstående prosjekt i denne omgangen, men det er et klart ønske og håp fra alle parter å få med flere aktører, som kraftutbyggere, for å få på plass flere prosjekter i Beiarelva, sier Strøm.
Alle er tjent med en bærekraftig villaksbestand
- Det er klart det er omdømmebyggende, men det er viktig at vi har en klar mening bak det hele. Omdømmet er en ting, men det ligger også i våre sertifiseringer at man også skal ha et aktivt forhold til andre interessenter. Spesielt er det viktig med villaksen i et slikt miljøperspektiv. Det er en viktig del av vårt arbeid, understreker Strøm.
Han får også støtte fra Lorentsen.
Alle er tjent med en bærekraftig villaksbestand.
- Mange vil kanskje karakterisere vårt bidrag som avlat, men både jeg og Odd Strøm, samt mange i oppdrettsnæringen, er opptatt av at vi har en bærekraftig lakse- og ørretbestand, sier Lorentsen.
- Viktig å finne en felles plattform
Strøm mener at selv om oppdretts- og villaks-interessene har ulike meninger og kan være uenig om flere ting, er det viktig at man kan finne områder hvor man kan jobbe sammen.
- Dette er også Norsk Villaksforvaltning tydelig på, og da gjør vi gladelig det, sier Strøm.
God dialog
Lorentsen legger ikke skjul på at oppdrettsnæringen for ofte blir utpekt som syndebukk, på tross av at de fleste vet at det er flere faktorer som påvirker villaksbestandene. Likevel mener han at partene har god dialog.
- Setter vi av en halvtime i starten av dialogmøtene, hvor vi som representerer oppdrettsnæringen, aksepterer litt kjeft, prater vi veldig godt sammen etterpå, sier Lorentsen spøkefullt.
Både Lorentsen og Strøm mener at det helt sikkert er flere elveeierlag som ønsker å inngå tilsvarende samarbeid med oppdrettsnæringen.
- Sats også på elvene
Lorentsen mener også at næringen kanskje burde bruke mer penger på tiltak i lakseelvene for å bedre lusesituasjonen.
- Alle kjenner på, og vet at næringen har store luseutfordringer. Lakselus har så langt kostet næringen opp mot fire milliarder kroner. Hadde man brukt en del av dette til å sette i gang tiltak i elvene for å styrke villaksbestandene, hadde vi kanskje fått utrettet mer, og kommet lenger enn det vi har gjort frem til nå. Lusekampen har gått ut av dimensjoner i dag, uten at jeg på kort sikt, tror vi klarer å løse problemet, avslutter Lorentsen.
.jpg)
.jpg)
