I et debattmøte i Oslo tirsdag inviterte Framtiden i våre hender Skrettings bærekraftansvarlig til å diskutere hvordan norsk fisk kan bli fri for brasiliansk soya.
Heidi Lundeberg fra Framtiden i våre hender mente at oppdrettsnæringens bruk av soya bidrar til avskoging, skader på mennesker på grunn av sprøyting og at det opprettholder de store sosiale ulikhetene i Brasil.
Trygve B. Lea fra Skretting sa at disse problemene ikke dreier seg om soya-planten, men om ansvarlig landbruk.
– Vi er helt enig i at dette må vi unngå, derfor kjøper vi kun ProTerra sertifisert soya, sa Lea.
– Den soyaen kommer ikke fra områder som har ryddet skog de siste sju-åtte årene. ProTerra-soya er ikke modifisert for å kunne sprøytes kraftig med RoundUp og det er heller ikke brukt sprøyting fra fly. I tillegg er det krav om sikre arbeiderne og lokalbefolkning grunnleggende menneske- og arbeidsretter.
Globalt
Leder for Stortingets Næringskomité, Senterpartiets Geir Pollestad, mente at siden havbruk er et globalt marked er det ikke mulig å regulere det som norsk landbruk.
– Her må vi bruke gulrot, men vi må nok gjøre noe med hvordan vi produserer fôret for å redusere importen fra Brasil dersom vi skal øke produksjonen. Og det handler om å finne andre proteinkilder i framtiden, for næringen kan vokse, påpekte Pollestad.
Godtar ikke ProTerra-garantien
Heidi Lundeberg mener ProTerra-ordningen ikke er god fordi den ikke gir Fremtiden i våre hender nok innsyn og det mangler tolkning av hva som er regnskog.
– ProTerra har liste over ulovlige sprøytemidler, men siden de tillater bruk av disse stoffene i en overgangsperiode hvis du har en plan for nedtrapping så er det ikke godt nok, sa Lundeberg.
– Men WWF i Brasil sier at vi bør berømme produsenter som krever ProTerra-soya, ble policyrådgiver i Regnskogfondet Ida Breckan Claudi utfordret med. – Ja, men WWF godtar for mye og er for næringsvennlige, sa hun.
– Vi tror på å være til stede i Brasil og arbeide aktivt for bedre forhold, og har ingen tro på boikott og trekke oss ut og la det være opp til andre næringer som ikke setter noen krav. En av våre oppkjøpere fortalte meg at han hadde snakket med en av bøndene sine om ProTerra-kravene. Bonden svarte, det er bra du kommer med alle disse bærekraftskravene. I går var det en annen oppkjøper og han hadde bare ett ønske «produser mer!».
Arbeidsmøte om ProTerra-standarden
– Fortell oss heller hva dere vil endre på ProTerra-standarden, enn å bare si at vi skal droppe den, sa Skrettings Berg Lea. – Det er et møysommelig arbeid, men det er slik vi må jobbe. Vi er medlem av ProTerra og jeg kjenner Augusto Freire formann i ProTerra-stiftelsen, sa Berg Lea.
– Snakk med oss så kan vi få ham over til Norge og diskutere.
Regnskogfondet takket for dette, og allerede neste uke skal Sjømat Norge møte Regnskogfondet og Framtiden i våre hender for å diskutere rapporten om soya i norsk laksefôr. I møtet deltar både Skretting, Cargill og BioMar.