Oppdrettselskapet Sulefisk har søkt om permanent tillatelse til oppdrett av laks og ørret på lokaliteten Juvika i Solund kommune. Fylkesmannen fraråder sterkt oppdrett i området, grunnet en havørn som hekker der.
Les også: Reirplass for sjøfugl kan stoppe Sulefisk
Overrasket over at det har gått bra
– Dette advarte vi også imot i 2008, da anlegget ble plassert der, sier Tore Larsen som er seniorrådgiver for miljø hos Fylkesmannen i Sogn og Fjordane.
Han forteller at det er havørn som har hekket i dette området siden krigen og at disse er svært stedbundet og kommer tilbake til samme reir i flere generasjoner.
– Det som er vanlig er at de flytter dersom de blir forstyrret. Som en tommelfingerregel bør derfor oppdrettsanlegg ligge mer enn 500 meter fra hekkeplassen, sier Larsen.
Stortingspolitiker Ove Trellevik (H) mener Fylkesmennene vektlegger naturmangfoldsloven i for sterk grad i arealsaker.
Videre forteller han at i dette tilfellet flyttet havørnen redet sitt noe høyere opp i åsen. Han mener dette også er et godt hekkeområde, siden de har blitt værende der, og returnert i etterkant av at anlegget kom på plass.
– Vi har derimot ikke helt oversikten over hvor ofte og hvor god hekkesuksessen har vært. Det er dette vi nå er urolig for. Anlegget lå bare 150 meter fra redet da det kom på plass, og vi er alle overrasket over at det likevel har gått bra. Dette hadde vi ikke regnet med, sier Larsen.
Alle fakta er ikke på bordet
Han forteller om at Prosjekt Havørn, som drives av Norsk ornitologisk forening, er i ferd med å avslutte en rapport som de gjerne skulle hatt for lang tid siden.
– De hadde ikke alle dataene fremfor seg da vi ringte, men de har bekreftet at disse ørnene har fått frem unger, også i ettertid av at anlegget ble etablert. Vi frykter likevel at de i ettertid har produsert færre avkom enn det de ville gjort uten oppdrettsaktivitet i nærheten, sier Larsen.
– Hvor viktig er det at man har alle fakta på bordet før man konkluderer om man skal tillate oppdrett eller ikke?
Sulefisks base på Eide i Solund. I forgrunnen ligger den lukkede Ecomerden. Foto: Aslak Berge
– Det hadde vært en stor fordel og hatt alle fakta på bordet før et vedtak fattes, men nå er det ikke sånn at alle fakta ligger på bordet, og uttalelsen har en frist. Sånn er det i det praktiske liv. Man har ikke til en hver tid har alt man trenger der og da. Vi frykter også at det vil ta ennå lenger tid før rapporten fra Prosjekt Havørn blir klar, men tror vi kan fremskynde prosessen om nødvendig, sier Larsen.
– Positivt at ørnen har hekket
Stortingspolitiker og medlem av Næringskomiteen på Stortinget, Frank Bakke-Jensen (H) har tidligere hatt til dels skarpe uttalelser om hvordan Fylkesmannen håndterer oppdrettssaker.
Nå ønsker han ikke å gå direkte inn i saksbehandlingen i Sulefisk-saken, men understreker at den viktigste sikre kunnskapen man har i dette tilfellet, er at man etablerte en lokalitet og at ørnen vellykket har flyttet rede og hekker der.
– Det er det eneste vi vet med sikkerhet. Dette er et argument for å tillate denne lokaliteten fremfor å gå imot, sier Bakke-Jensen, til iLaks.
Utover dette er Bakke-Jensen klar på at man skal ha en kunnskapsbasert forvaltning.
– Å nekte med en begrunnelse av at man tror holder ikke mål, sier han.
Han får også støtte fra stortingspolitiker Ove Trellevik (H).
– Havbruksnæringen er kjempeviktig. Og synsing er på ingen måte en tilfredsstillende saksbehandling. Fakta må dokumenteres og utredes av alle parter, også av staten, sier Trellevik til iLaks.
– Frykt for lus og sykdom er ikke noe argument for å fraråde oppdrett
Foruten hensyn til hekkeplasser for fugl, fremhever Fylkesmannen risiko for fiskesykdommer og lakselus i området.
– Det er sånn at havbruksmeldingen som ble vedtatt våren 2015 og det arbeidet som vi er i gang med, har ført til at vi nå deler landet inn i produksjonsområder med bærekraftindikatorer. Det betyr at vi får et system som gjør at det som omhandler lus og sykdom gir oss kontroll. Er det for mye lus i et område tar vi ned produksjonen. Fylkesmannen behøver derfor ikke å ha en mistanke om at det kan bli mye lus eller sykdom, og det er ikke et argument for å nekte en lokalitet, sier Bakke-Jensen.
Han peker videre på at de har en parallell sak i Troms hvor Fylkesmannen, etter hans mening, påberoper seg et ekstra vett.
– Man må kunne forvente at myndighetene legger mer enn antakelser til grunn for sine vurderinger i saksbehandlingen, sier Øyvind Andre Haram i bransjeorganisasjonen Sjømat Norge. Foto: Sjømat Norge/Siv Dolmen
– Der flytter man grensen for nasjonal laksefjord i frykt for å få rømt laks opp i Målselva. Uten at man kan dokumentere hvor de eventuelle oppdrettslaksene man finner kommer fra. Vi har en del fylkesmenn som påberoper seg et eget vett, ett høyere vett enn de er tillat av stortinget, og driver forvaltning ut fra dette. Dette er riv ruskende galt, mener Bakke-Jensen.
– Vektlegger naturmangfoldsloven i for sterk grad
– Jeg mener Fylkesmennene vektlegger naturmangfoldsloven i for sterk grad. Mine kollegaer som var med å vedtok den, kjenner seg ikke igjen i fortolkningen i praktisk saksbehandling. Regjeringen vil ta initiativ til lovendring slik at også andre samfunnssyn skal vektlegges i slike arealsaker. Det vil si at andre forholde er viktigere, som for eksempel arbeidsplasser og verdiskaping, sier Trellevik.
– Forventer at myndighetene legger mer enn antakelser til grunn
– Det er en lang søkeprosess og et omfattende regelverk med strenge miljøkrav som må belyses og oppfylles før en lokalitet kan bli godkjent for drift av et akvakulturanlegg. Slik bør det også være, men samtidig må en da kunne forvente at myndighetene legger mer enn antakelser til grunn for sine vurderinger i saksbehandlingen, sier Øyvind Andre Haram i bransjeorganisasjonen Sjømat Norge til iLaks.
Han påpeker videre at det i denne konkrete saken kan det se ut som om de har registrert at fuglene har flyttet reirplassen litt lenger unna anlegget, og at de ikke kan vise til observasjoner eller undersøkelser som indikerer noe om at flytting av reirplass faktisk har hatt en reell betydning for fuglens hekkesuksess. Dette etter flere års drift av anlegget.
.jpg)
.jpg)
