NRK skriver i en artikkel, mandag morgen, at ingen vet hvor mye leppefisk som dør, rømmer eller blir spist opp i oppdrettsanleggene.
De konkluderer samtidig med, etter uttalelser fra ulikt hold, at både svinnet og tapet av den vesle lusespiseren er stort.
I en annen artikkel, lørdag, skriver NRK at fisket etter leppefisk har tatt helt av de siste årene og at havforskere mener at fangsten må reduseres kraftig.
Dette er kanskje noe av grunnen til fremveksten av oppdrett av rognkjeks har skutt fart. Oppdretterne har forstått at man ikke lenger kan dekke behovet etter lusespisere ved å basere det på villfanget leppefisk.
I 2014 ble det fanget 21 millioner leppefisk, skriver NRK.
– Jeg har ikke fangsttallene for 2015 foran meg, men etter det jeg kjenner til, ligger fangstene omtrent på det samme som i 2014, eller noe lavere. Det har blitt satt inn store reguleringer på fangstredskapene, slik at den minste fisken ikke blir tatt i teinene. I tillegg er fiskerne svært bevist på å sortere ut de små ut, og de er veldig nøye med å sortere ut gytemoden fisk. Her gjøres det en enorm god jobb, sier Erlend Waatevik, i EWA-Consulting til iLaks.
Waatevik har tidligere jobbet i Skretting, men gikk av med pensjon i fjor. I dag driver han EWA-consulting.

Erlend Waatevik har i sin tid i Skretting jobbet lenge med å utvikle fôr til rensefisk. – Lus er ikke nok, den må fôres i tillegg for å lykkes, forteller han. Foto: Skretting.
Fiskevelferden ivaretas
Forsker Stein Mortensen ved Havforskningsinstituttet uttrykker, til NRK, bekymring for at fiskevelferden til leppefisken ikke ivaretas. Han mener at det store svinnet, som så langt ikke er tallfest, skyldes at fiskevelferden ikke ivaretas.
Waatevik mener at mye er gjort for å bedre velferden til leppfisken i løpet av de siste årene.
– Det viktigste er kanskje utviklingen av leppefiskskjul, slik at fisken får muligheten til å gjemme seg inne i nøtene. I tillegg skal fisken fôres, og her har man kommet langt. Akkurat nå står jeg ute på Austevoll og skal lage spesialfôr til leppefisken som er i nøtene her, sier han.
Etter mange år i Skretting har han vært med på å utvikle og tilpasse slikt fôr til både leppefisk og rognkjeks. Han understreker at det er relativt ny kunnskap at rensefisken må fôres for å fungere optimalt som lusespiser.
Les også: Lusespisere trenger mer enn lus
– Med disse tiltakene og denne kunnskapen, mener jeg fiskevelferden i stor grad ivaretas. Den enorme jobben som er gjort for å få leppefisken til å fungere, burde også Havforskningsinstituttet kjenne til, mener Waatevik.
Han understreker likevel at livet til en liten leppefisk i merdene ikke er noen spøk.
– Men livet er heller ingen spøk fore en liten leppefisk i vill tilstand, sier Waatevik, selv om han samtidig mener at det sikkert også kan gjøres mer for den i merdene.
Over ti millioner rognkjeks produsert i 2015
Som tidligere nevnt har oppdrett av rognkjeks tatt av. Den viser seg å være enkel i oppdrett og produksjonen går raskt.
I 2014 ble det produsert 3,5 millioner rognkjeks. Waatevik bekrefter at det i 2015 ble produsert godt over ti millioner.
– Den fungerer godt når den blir stelt, akkurat som leppefisken. Her gjøres det også mye for å optimalisere forholde.
Fortsetter denne veksten som den gjør i dag, kan man ha nok rognkjeks til å dekke behovet for dagens produksjon innen 3-5 år.
Les også: – Behovet for rensefisk kan være dekket innen få år
Waatevik tror at man 2016 vil produsere 20 millioner rognkjeks.
Han mener at rognkjeks vil være en svært godt supplement til leppefisken.
– Leppefisk er veldig bra når det er varmt i været. Om vinteren er den mindre aktiv og går nærmest i dvale. Når den fôres viser det seg likevel at den er sprekere enn vi tror. Men rognkjeksen fungerer godt også ved lave temperaturer, understreker han.
– Går ikke tom for leppefisk i havet
Han frykter ikke for ville bestandene av leppefisk.
– Som gammel biolog mener jeg det skal veldig mye til for å fiske ut all leppefisken i havet. Spesielt etter at reguleringer av fisket har kommet på plass. Leppefisken er, fra naturens side, flink til å reprodusere seg selv. I noen perioder kan det nok bli noe mindre, men at fisket slik det drives i dag, skal gå utover bestanden, har jeg lite tro på, avslutter Waatevik.