Det var NRK som først skrev hvor mye anlegget anslagsvis kommer til å koste, og at selskapet har fått på plass 250 millioner fra investeringsselskapet Pioneer Capital, som er en del av Adolfsengruppen.
Mellom 8000-10.000 tonn årlig
– Anlegget skal ha en gjennomsnittskapasitet til å produsere 8000 tonn laks i året, men vil ha en maksimal kapasitet på 10.000 tonn. Anlegget er prosjektert til å være på hele 34.000 kvadratmeter (34 mål) hvor produksjonshaller vil ta det meste av arealet, bekrefter Holmen overfor iLaks.
Laksen på Rjukan skal kun benytte ferskvann og ligger, etter gründerens mening, langt nærmere markedet enn et avsidesliggende sjøanlegg på Vestlandet. Foto: G. Lanting, Wikipedia
Til sammenligning har Nordlaks og SalMar estimert sine kostnader til Havfarmen og Havmerden til mellom 500-650 millioner kroner. Havfarmen skal kunne produsere 10.000 tonn laks årlig.
– Vi er i et forprosjekt og vi vil jobbe med å se på kostnadsbildet av prosjektet det neste halvåret. Etter dagens forutsetninger ser vi ikke bort i fra at det krever 800 millioner kroner, sier Holmen.
– Må se investeringssummen i det store bildet
Man er allerede vant til at det satses stort i oppdrettsnæringen når det er snakk om havbasert oppdrett, men når enda større summer skal satses på landbasert får det helt klart oppmerksomhet. Holmen mener ikke det er en ureell satsning.
– Dersom man skulle kjøpt ti grønne konsesjoner i forrige runde, ville dette raskt ha kostet deg 600 millioner kroner. Dette før noe fisk blir satt fisk i sjøen. Marine Harvest har investert 250 millioner på et landbasert smoltanlegg som bare er en brøkdel av det arealet vi kommer til å operere med. Det gjelder å se investeringssummen i et helhetlig bilde. Men det er klart at det er mye penger, sier Holmen.
Anlegget skal kunne produsere 8000 tonn laks i året. Foto: Krüger Kaldnes/Akvafarm Rjukan
Nå er 250 millioner kroner sikret, og det gjenstår 550 millioner kroner for å få full pott.
– Vi er veldig fornøyd med at vi har klart å få på plass en avtale med en investorgruppe som tror på landbasert oppdrett, vårt konsept, og som mener det er et reelt tilskudd til den ønskede og ventede veksten i laksenæringen, sier Holmen.
Det tar tid å bygge en næring
Så langt har ingen produsert laks på land frem til slakt i Norge. Langsand Laks i Danmark er trolig de som har kommet lengst. De slaktet 400 tonn i 2014, og har hatt en del utfordringer underveis. I Norge er det Fedrikstad Seafood som har kommet lengst, og det ryktes også at et landbasert anlegg er under planlegging i Sandefjord.
Carl Ivar Holmen i Akvafarm har troa på landbasert oppdrett. Foto: Privat
– Uten at jeg skal gå i detalj, kjenner vi til de utfordringene de har hatt i Danmark ved Langsand Laks. Etter det jeg har forstått har de har tatt noen valg, bygningsmessig og teknologisk, som gjorde det krevende for dem å håndtere sykdom. Dette skal være ryddet opp i nå. Jeg vil også minne om at det tok syv generasjoner før man fikk laksen i sjøen ordentlig på beina for 30 år siden. Det vil uten tvil være barnesykdommer i en ny næring som dette, men vi har et kompetent team som vi vil bygge videre på. Jeg tror derfor vi vil være rustet til å møte de utfordringene som sikkert vil dukke opp. Laksenæringen i sjøen er full av utfordringer, så utfordringer vil også dukke opp for landbasert, sier Holmen.
Han ønsker ingen polariserende diskusjoner rundt hvor vidt landbasert oppdratt skal ta over laksenæringen i fremtiden. Derimot håper han at landbasert kan være en viktig brikke for å få til den veksten i laksenæringen som er ønskelig.
– Det oppdrettsnæringen i Norge har fått til de siste 30 årene er meget imponerende. Dersom man skal se fremover, er det ikke ubegrenset med sjøareal tilgjengelig for videre vekst. Spesielt ikke om man skal møte regjeringens målsetning om en femdobling av veksten i næringen. Da tenker jeg at denne veksten må baseres på en mer heterogen næring, hvor man får en kombinasjon av ulike produksjonsmåter, som kan konkurrere på omtrent like vilkår i forhold til investeringskostnadene, sier Holmen.
Slik skal anlegget se ut når det står klart. Hele 34 mål med laks. Foto: Akvafarm Rjukan
Vil kun bruke ferskvann
Han mener at selv om det er flere prosjekter på gang med landbasert oppdrett, så vil ikke de konkurrere mot den sjøbaserte oppdrettsnæringen på samme måte.
– Vi representerer et alternativ hvor hele produksjonen vil foregå på land, uten bruk av sjøvann og med et bærekraftsperspektiv som mange mener den tradisjonelle oppdrettsnæringen sliter litt med, sier Holmen.
Rjukan – helt logisk
Et spørsmål han ofte har blitt stilt er hvorfor plasseringen er Rjukan.
– Rjukan er ikke helt logisk når man tenker plassering første gang. Når man dykker litt ned i materien er det likevel ikke helt ulogisk, men faktisk en god plassering. Laksen vil kun benytte ferskvann under hele produksjonen. Hvis man tenker beliggenhet i forhold til transport og markedet, som for så vidt er ett av oppdrettsnæringens ankepunktene når det kommer til landbasert oppdrett, så har vi løst denne ved at vi ligger halvannen time fra Drammen og to timer fra Langesund. Vi kan kjøre laksen ferskt ut til markedet, uten problemer, kontra et avsidesliggende produksjonsanlegg på Vestlandet, slår Holmen fast.
Trenger ikke flere investorer på det nåværende tidspunkt
Gründeren ønsker ikke å si noe mer om det er andre investorer som har vist interesse.
– Vi er veldig fornøyd med de investorene som nå har kommet på banen. Å ha inn andre investorer er ikke nødvendig på det nåværende tidspunkt.
Han slår likevel fast at det er masse som skal på plass før byggingen kan starte, men han regner med at alt dette skal være ordnet i løpet av det neste året.
– Jeg håper og tror landbasert vil bli en viktig brikke i den videre veksten i laksenæringen, avslutter Holmen.
.jpg)
.jpg)
