Mattilsynet er i gang med å revidere strategien og forskrifter for håndtering av fiskesykdommen PD, skriver Mattilsynet på egne hjemmesider.
PD er en av de mest tapsbringende sykdommene i norsk akvakultur. Tiltak for å forebygge spredning av PD innebærer mye arbeid både for næringen og Mattilsynet.
Sykdommen forvaltes i dag gjennom to forskjellige forskrifter – én for Vestlandet og én for Midt- Norge. Forskriften for Vestlandet omfatter tiltak mot både SAV2 og SAV3. Det ble ikke skilt mellom de to virustypene da forskriften ble vedtatt. Forskriften for Midt-Norge omhandler kun tiltak mot SAV2.
Behov for forenkling og forutsigbarhet
Forskriftene har i stor grad bidratt til å begrense spredningen av SAV3 nord for Hustadvika og spredningen av SAV2 sørover og nordover. Det er likevel et behov for endringer slik at tiltakene blir tydeligere og mer forutsigbare.
– Vi og næringen har også erfart at mange av tiltakene er utdaterte, uklare eller unødig tidkrevende. Det er også for mange unødvendige detaljreguleringer i PD-områdene, sier Johnsen, i en pressemelding.
Allerede da Mattilsynet arbeidet med SAV2-forskriften i 2012, ble det diskutert om det skulle lages en nasjonal forskrift som dekker hele landet og omfattet begge variantene av PD-virus. Den gangen bestemte departementet at Mattilsynet ikke skulle gå for en nasjonal forskrift før man hadde høstet erfaring fra en SAV2-soneforskrift.
Tre år siden SAV2-forskriften trådte i kraft
– Vi mener vi har høstet tilstrekkelig erfaringer til igjen å vurdere hvordan PD skal håndteres. Derfor har vi laget en skisse på hvordan en nasjonal forskrift kan se ut. Grunntanken er mindre detaljreguleringer i PD-områdene, samtidig som det er strenge tiltak for å hindre at PD spres til nye områder, sier Johnsen.
Med eller uten offentlige tiltak?
Det er ulike meninger om hvordan PD skal håndteres på en god måte. Mattilsynet har derfor satt opp noen alternativer vi vil ha tilbakemeldinger på.
– Vi ønsker ikke å låse oss til én løsning i det videre arbeidet før alle berørte har fått anledning til å komme med tilbakemeldinger på alternativene vi har skissert, sier Johnsen.
Grovt sett er alternativene enten regulering med offentlig tiltak eller regulering uten offentlige tiltak. Dersom det fortsatt skal være regulering med offentlige tiltak kan dette skje gjennom en nasjonal forskrift som skiller mellom SAV2 og SAV3, en som ikke skiller mellom SAV2 og SAV3 eller en forskrift som kun gjelder for områder der næringen selv ønsker fristatus for PD. I vedlegget redegjør Mattilsynet for de ulike alternativene og peker på noen mulige konsekvenser av hver av dem. Det er selvfølgelig lov å foreslå andre alternativer.
– Det er viktig at de som kommer med innspill forteller hvilket eller hvilke tiltak de foretrekker, og begrunner hvorfor de mener dette, sier Stian Johnsen.
Frist for tilbakemelding er 1. januar 2016.