Bjugn-bedriften hadde i 2014 en omsetning på 1,6 millioner kroner. To år senere har dette tallet blitt mer enn tidoblet: I 2016 omsatte de for 19 millioner kroner.
O.E.M Aquaservice er én del av en trio som har gått sammen om å utvikle teknologien bak HydroLiceren. Sammen med Marine Harvest avdeling nord og Cflow Fish Handling har de utviklet teknologien som benytter sjøvannbehandling til å avluse fisken.
– Kundene har bestandig rett og de bruker flere forskjellige avlusningsmetoder. Vi tror vår løsning er fremtidsrettet, sier daglig leder Odd Einar Grøntvedt til Fosna-Folket.
Fra to til 16
Satsingen gir altså allerede resultater, og bedriften har gått fra to ansatte i 2015 til 16 ansatte i dag.
De vurderer også å bygge en helt ny landbase for virksomheten.
– Det er en fin strategisk plass på Oksvoll. Vi tenker næring mot den blå sektoren, og vi jobber med å få til en landbase på Oksvollkaia, sier Grøntvedt.
Marine Harvest like i nærheten
Og forholdene ligger godt til rette for videre oppdrettsvekst på stedet. Fra før har Marine Harvest både fôrfabrikk og annen virksomhet på stedet.
O.E.M Aquaservice ble stiftet i 2014, og oppnådde i 2016 et driftsresultat på 4,2 millioner kroner.
Mattilsynet har valgt å avvikle bekjempelsessonen ved Rødøy og Lurøy som ble opprettet etter at det i fjor forekom et ILA-utbrudd på flere lokaliteter i området.
3. mai vedtok Mattilsynet å oppheve bekjempelsessonen i havområdet innenfor Nesøya – mot Aldersunder i sør og Sleipnesodden i nord, skriver Mattilsynet på sine hjemmesider.
Dette etter at det 19. januar i fjor ble påvist ILA på lokaliteten Ørnstolen. Smitten ble også påvist på lokalitetene Bukkøya, Digermulen, Stangholmen og Kvalvika.
Anleggene ble deretter tømt for fisk, og har vært gjennom runder med vask og desinfeksjon, og er på bakgrunn av dette blitt friskmeldt.
De kan nå sette ut ny fisk.
Bekjempelsessonen har derfor endret status til overvåkningssone, og vil bestå to år fram i tid i tråd med det opprinnelige vedtaket om opprettelse av bekjempelsessone fra 10. februar i fjor.
Roy Pettersen og Andfjord AS vil bygge et stort landbasert oppdrettsanlegg ved Kvalnes på Andøya.
Det dreier seg om et landbasert anlegg på 200 dekar med 14 enheter eller oppdrettsbasseng. Hver enhet måler 30×40 meter, med en dybde på 17,5 meter, og rommer 21000 m3 sjøvann.
Her skal det produseres 10 000 tonn laks. Noe som gjør anlegget til et av verdens største gjennomstrømningsanlegg for oppdrett på land.
LANDBASERT: Illustrasjonen viser hvordan sjøvann fra 170 meters dybde hentes opp til det landbaserte oppdrettsanlegg på Kvalnes, og slippes renset tilbake i sjøen etterpå. Illustrasjon: Erik Veigård/Videofabrikken
Grønt fotavtrykk
Sjøvannet til matfiskanlegget skal hentes opp fra 170 meters dybde i Andfjorden. Store mengder temperert sjøvann, som holder 6-8 grader på vinterstid, skal pumpes opp fra havbunnen i rør på 2,5 meter i diameter.
Det brukte sjøvannet skal sendes renset tilbake i sjøen. Det skjer gjennom et samarbeid med bedriftene Andøytorv og Arctic Seaweed.
Sistnevnte skal dyrke makroalger i form av havsalat i vannet fra anlegget, der algene kan nyte godt av næringsstoffene i vannet. Mens Andøytorv benytter fôrrester og ekskrementer i utslippsvannet, som brukes til biogassproduksjon og som jordforbedringsmidler i torvproduksjon. På den måten havner renset vann tilbake i sjøen.
ROY PETTERSEN er positiv og ser store ringvirkninger for Andøy i forbindelse med etablering av matfiskanlegget. Privat foto.
– Da får vi det som kalles en sirkulær økonomi og et grønt fotavtrykk, sier Pettersen til iLaks.
Store muligheter
Pettersen, som opprinnelig er fra Dverberg i Andøy, har lang erfaring og bakgrunn fra fiskeri- og havbruksnæringen. Han var fiskerikandidat ved Norges Fiskerihøgskole i 1980, jobbet som fiskerirettleder i Karlsøy kommune, var med å bygge opp et stort landbasert røyeoppdrett i Vesterålen på 80-tallet, og daglig leder for fiskerisamarbeidet i Vesterålen regionråd på 90-tallet.
Han har tidligere vært med å utrede en rekke lokaliteter til matfiskproduksjon i Nord-Norge, vikariert som fôrkonsulent hos Skretting og de siste årene bl.a. hatt ansvar for etablereropplæring ved Fabrikken Næringshage med base fra Sortland.
Nå er han kommet heim til Andøy, og vil gjøre noe på egenhånd.
– Nå er jeg endelig i en posisjon for å gjøre noe for meg selv, og er 100 prosent engasjert i dette prosjektet. Jeg har stor tro på dette, og ser muligheter for store ringvirkninger for Andøy ved å bygge fremtidens oppdrettsanlegg her, sier han.
Pettersen legger til at etter at planene ble kjent har han bare fått god respons fra lokalbefolkningen på Andøy.
Våren 2019
Et slikt anlegg vil gi økonomiske ringvirkninger for Andøy kommune, og på kort sikt ser han for seg 15 arbeidsplasser ved matfiskanlegget.
– Men med samarbeid med Arctic Seaweed og Andøytorv så vil det avle mer aktivitet, legger gründeren til.
For tiden ligger konsesjonssøknaden inne hos Nordland fylkeskommune, samtidig som Pettersen jobber opp mot Andøy kommune med å åpne reguleringsplan for et industriområde med havn på Kvalnes. Går alt etter planen, kan de være i gang med byggingen av anlegget allerede neste år, og den første smolten kan settes ut våren 2019.
Når det gjelder smolt, forteller Pettersen at de planlegger å sette ut så stor smolt som mulig, slik at den er slakteklar i løpet av et år.
Det har gått seks måneder siden søknaden deres ble sendt inn, uten at de har fått svar. Steinvik og Pure Farming måtte vente et helt år. Nå tar Martin Ramsdal i Nekst bladet fra munnen.
– Ett års ventetid er ikke godt nok, tordner Ramsdal til Firdaposten.
Han advarer om at den lange behandlingstiden kan bli en brems på innovasjonen i næringa.
Nylig ble det klart at Steinvik og Pure Farming fikk avslag på sine utviklingssøknader etter å ha ventet et helt år.
Venter i spenning
Nekst venter fortsatt på avgjørelse i forbindelse med deres søknad om 16 konsesjoner.
Oppdrettsplanene til Nekst innebærer en landbasert smoltproduksjon på 20 millioner individer á 2,7 kilo – noe som innebærer en biomasse på 20 000 tonn. Dette skal kunne redusere sjøfasen til seks måneder.
– Det vil bli bygging uansett, men om de 16 løyvene ikke blir godkjent, vil vi måtte tilpasse landanlegget til det vi kan produsere i sjø, sier Ramsdal.
Likevel vil det innebære at de ikke kan dimensjonere produksjonen så stort som de i utgangspunktet ønsker.
Bekymret for næringa
Han bedyrer samtidig at han mest av alt er bekymret på vegne av næringa – og at den lange behandlingstiden ikke nødvendigvis får så store konsekvenser for Nekst.
– Investorene våre er foreberedt på å måtte vente i opptil ett år. Vi har signert avtaler med investorene våre, slik at det ikke er et så stort faremoment for oss med lange behandlingstider. Men for næringa generelt sett er det ille.
Ramsdal har også tatt opp problemstillingen i møte med fiskeriminister Per Sandberg. Ministeren skal da ha gitt uttrykk for at de allerede har satt inn større ressurser i å korte ned saksbehandlingstiden.
AQS AS er i vekst og utvider staben med operasjonssjef og to andre lederstillinger. Stein Are Ystmark fra Trondheim startet 1. mai som operasjonssjef og nestleder.
– Styrkingen av staben innebærer et skille for AQS. Vi erkjenner å ha blitt et selskap av en slik størrelse og posisjon at vi trenger påfyll av kompetanse og kapasitet, sier daglig leder Ove Løfsnæs.
De to siste årene er både antall ansatte og omsetning doblet i AQS-konsernet. Veksten fortsetter med to nye fartøy i løpet av sommeren og høsten. Det stiller større krav også til landorganisasjonen.
De tre lederstillingene er nyopprettet. Foruten Ystmark, er Katrine Larsen fra Molde tilsatt som TQM-leder og Ove Magne Ribsskog fra Flatanger som kommunikasjonssjef.
Løfsnæs sier at den nye operasjonssjefen inngår i toppledelsen og vil få en sentral rolle framover. Operasjonssjefen får hovedansvaret for drift, mannskap, fartøy og det tekniske.
Stein Are Ystmark har ingeniør- og lederutdanning, og har erfaring fra både verftsindustrien og offshore. Han kommer fra stillingen som daglig leder i Kværner Trondheim, og har tidligere jobbet i Aker Solutions, Selfa Arctic og Fosen Mek. Verksteder.
– Jeg gleder meg til å ta fatt. Jeg vil ta med meg det som er relevant fra de miljøene jeg har jobbet i tidligere, og bygge videre på det, sier Stein Are Ystmark.
Han er opprinnelig fra Malm, og bror av Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge.
Ove Løfsnæs sier at TQM (total kvalitetsledelse) og kommunikasjon også er viktige områder, hvor det kreves kompetanse og erfaring.
Katrine Larsen har erfaring som styrmann på supplyskip og fra Forsvaret. Hun har styrmannsskolen, master i logistikk, befalsutdanning og ledelsesfag ved Sjøkrigsskolen.
– Vi stiller høye krav til oss selv og til den styringa vi skal ha. Integrert i TQM ligger at vi skal levere den kvalitet som kundene forventer, sikre de ansattes helse og sikkerhet, og forholde oss til de krav som stilles, sier Ove Løfsnæs.
Han påpeker at det med mange kunder og ansatte, også stilles store krav til ekstern og intern kommunikasjon.
Ove Magne Ribsskog er tilsatt som kommunikasjonssjef. Han er utdannet fra Norsk journalisthøgskole, og har lang erfaring som journalist, vaktsjef, nyhetsleder, nettredaktør og kommunikasjonsrådgiver. Han kommer fra stillingen som kommunikasjonsrådgiver i Nord-Trøndelag Bondelag.
AQS er en maritim entreprenør som leverer servicetjenester til havbruksnæringa. Selskapet har hovedkontor i Flatanger i Nord-Trøndelag, og har nå 95 ansatte og drifter 14 fartøy.
Selskapet vokser videre og har to nye skip under arbeid: AQS Njord på 48 meter er et supplyskip som er under ombygging til servicebåt, mens AQS Tyr er en ny servicekatamaran i stål på 15 meter som er under bygging ved Fitjar Mek. Verksted.
Ansporet av styrkede laksepriser har lakseaksjene for alvor fått vind i seilene. Både Marine Harvest og Lerøy Seafood Group er innenfor skuddhold av all time high.
Etter lunsj tirsdag stiger Marine Harvest til 153,40 kroner, mens Lerøy noterer seg for 461,90 kroner. Det er henholdsvis 3,50 og 17,10 kroner unna tidenes høyeste kursnoteringer for de to storfiskene.
Optimismen er tilbake. I løpet av dagen har aksjer for 370 millioner kroner skiftet hender i disse to selskapene.
I siget
De er i siget nå. Fra inngangen til april har Marine Harvest og Lerøy lagt på seg med henholdsvis 18 og 22 prosent.
Dette faller sammen med spotprisen for laks som i samme periode har steget med nesten ti kroner kiloet.
Jekker opp
Et av de meglerhusene som lenge har vært skeptiske til lakseaksjene, og stort sett holdt seg til nøytrale anbefalinger, er ABG Sundal Collier. Analytiker Vidar Strat oppgraderer idag sin anbefaling på SalMar-aksjen til kjøp fra hold, men beholder kursmålet uendret på 242 kroner pr aksje, melder Bloomberg News.
SalMar er sist omsatt på 223 kroner – opp fra kursbunnen på 180 kroner i begynnelsen av april.
Torus Aqua ble etablert i fjor høst og består av et knippe tredjeårs studenter fra NTNU i Ålesund. Nå har de utviklet et produkt som de håper vil kunne revolusjonere oppdretten.
– Det hele begynte med at vi fikk muligheten til å dra rundt og besøke ulike oppdrettsanlegg. Da fikk vi også snakket med blant andre fôrleverandører om hva de syntes kunne bli bedre, forklarer Magnus Havnen, daglig leder i Torus Aqua, til iLaks.
– Det var da ideen om en fôrspreder ble til.
Vinnerfisk og taperfisk
I bunn og grunn handler det om å montere en solid konstruksjon i midten av merderingen som dermed skal kunne automatisere startfôringsfasen ved oppdrettsanleggene.
– Ved å bruke et slikt sorteringssystem som står i midten av merden kan man i større grad distribuere fôret til andre deler av merden.
– Slik det er i dag skaper du en konkurransesituasjon i merdene, og vinnerfisken oppholder seg i området hvor fôret blir levert, mens taperne blir jaget unna og ikke får like god tilgang på fôr. Dette skaper ujevnheter i vektoppgangen blant fisken som vedvarer helt fram til slakt, sier Havnen.
Automatisering
Tanken er at fôrautomaten skal kunne erstatte den vanligste startfôringsmetoden i dag, som innebærer manuell arbeidskraft og bruk av båt i opptil 100 dager.
– Om man ikke startfôrer fisken kan vektavviket være opptil 0,9 kilo på slakteklar fisk. Hvis du da tenker 100 000 fisk på mellom 5 og 6 kilo, begynner du å snakke om veldig mye penger, sier Havnen.
– Ja, og merden er trang, og hvis all fisken prøver å stå på samme plass i merden, blir den stresset, som igjen kan føre til sykdom og lidelse. Med fôrsprederen vår kan vi bedre fordele biomassen i merden, og dermed bidra til å redusere stress hos fisken. Dermed blir det også bedre fiskevelferd, legger Rebecca Haaheim (25) til.
Studentlag
Med seg på laget har de medstudentene Marius Brunstad (27) og Simon Einang (22). Havnen og Haaheim studerer biomarin innovasjon, mens Brunstad og Einang studerer innovasjon og entreprenørskap, alle på 3. året ved NTNU i Ålesund.
PROTOTYPE: Slik så den første prototypen av fôrspredningsautomaten ut. Foto: Privat
Siste utvikling for studentbedriftens del er at de har konstruert en prototype i en skala på 1:25 i forhold til operasjonelle anlegg.
Denne har de bygget blant annet ved hjelp av midler fra NTNU Discovery, en finansieringsordning for studentbedrifter ved universitetet.
Prototypen skal brukes til å teste systemet.
Har tro på investeringsvilje
Og Havnen har tro på at de skal klare å få tak i investorer etter hvert.
– Med tanke på alle pengene som investeres i utvikling i næringa i dag, tror vi ikke det blir så vanskelig å få tak i penger om vi kommer med en løsning som fungerer.
For de mener at de også har hensynet til fiskevelferden på sin side.
– Vi har trua på at vi er forut eventuelle nye krav som måtte komme. Vi ser jo at det er større og større fokus på fiskevelferd, og det er også noe av det som er grunntanken bak fôrspredningssystemet, sier Haaheim.
Vurderer aksjeselskap
Planen er at de skal ta steget videre fra studentbedrift etter studiene. Da vil de eventuelt etablere et AS. Og får de investorer med på laget, håper de å kunne tilby et kommersielt produkt innen kort tid.
En som på lang sikt kan bli en god hjelp for studentene i Torus Aqua er Glen Bradley. Bradley, som er nestleder i Rostein, har over lang tid engasjert seg i studentbedriftmiljøet i regionen.
I fjor investerte han som privatperson i selskapet Lotics, også det tidligere en studentbedrift.
Vil snakke om mulig bidrag
Han presiserer samtidig at engasjementet hans i studentbedriftene i Ålesund-regionen er noe han driver med i privat sammenheng.
– Jeg har tidligere fungert som veileder for en studentbedrift, og jeg synes det er spennende å forsøke å hjelpe de nye gründerne som starter opp og som dermed tilfører ny kompetanse til næringa.
Det er i forbindelse med dette engasjementet at han har vært i uformell kontakt med Torus Aqua.
– Jeg har fått et godt inntrykk av studentene i Torus, og om de etter hvert blir et aksjeselskap, har vi en muntlig avtale om at vi skal sette oss ned og snakke om det er noe jeg kan bidra med. Da gjør vi eventuelt en litt grundigere vurdering av hvor produktideene deres står på det tidspunktet.
Samtidig minner han om at veien fra studentbedrift til aksjeselskap kan være utfordrende.
– Veien fra å være der at man ser aktuelle problemstillinger, til å faktisk ferdigstille et konkurransedyktig produkt er ikke veldig kort. Samtidig er det jo det som er så moro med studentbedrifter, at de kommer med nye ideer og ser nye løsninger på ting. På sikt tror jeg dette er noe som gagner bransjen, selv om ethvert prosjekt ikke skulle bli den store suksessen.
Giganter og mellomvektere – hardtsatsende nykomlinger og nøkterne veteraner – gamle og unge. Det de har til felles er at de kjemper om sollyset i en av Norges vekstbransjer. Dette er oppdrettsnæringas største.
De siste årene har man sett en vanvittig utvikling på servicebåtfronten. Båtene blir større og større, og rederiene likeså. Flere relativt nystartede selskaper er i ferd med å komme i en posisjon hvor de kan true topp 10 – men ikke alle når opp.
Likevel er det mest nymyntede selskapet på vår uformelle topp 10-liste bare tre år gammelt.
iLaks har altså her forsøkt å foreta en kartlegging av de største servicebåtrederiene som tjenestegjør på vegne av oppdrettsnæringen i Norge.
Uhøytidelig
Med god hjelp fra Hallgeir Bremnes, styremedlem i Kystrederiene og med fagområde servicefartøy, og Jan Harald Hauvik, også han styremedlem i Kystrederiene, har vi kommet fram til en liste som viser hvilke vi mener er de ti største aktørene som opererer i Norge i dag.
Listen er uhøytidelig rangert – omsetning og størrelse på flåten har vært viktige rettesnorer for disse vurderingene. Likevel er omsetningstallene stort sett hentet fra 2015, noe som fort kan bety en mannsalder i denne bransjen. Et av selskapene er jo som nevnt bare tre år gammelt, og med den voldsomme farten som de har vokst i, kan det ikke forventes at 2015-tallene reelt sett reflekterer dagens virksomhetsnivå.
Samtidig er det slik at type båter ofte varierer – Marine Akva Services, som er nest størst av alle aktørene i antall båter, opererer for det meste med relativt små dykkerfartøy. Omsetningen deres er dessuten bare nesten på høyde med de største – og her må det også medregnes inntjening fra olje- og gassektoren, som jo ikke er relevant for oss i denne omgang.
iLaks’ topp 10 servicebåtrederi:
Frøy-gruppen
Frøy Akvaservice er med 53 båter Norges desidert største servicebåtrederi. Under Frøy Akvaservice ligger også Frøy Akvaressurs, i tillegg til at førstnevnte er største aksjonær i Frøy Vest som igjen eier Frøy Vest Rederi.
Frøy Akvaservice og Frøy Akvaressurs drifter henholdsvis båtene under og over 15 meter fra Midt-Norge og nordover. Frøy Vest og Frøy Vest Rederi gjør hovedsakelig samme øvelse (Frøy Vest Rederi styrer med båtene over 15 meter) i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane, men har også virksomhet så langt sør som Rogaland.
«Frøylys og Frøyvask» Foto: Frøy-gruppen.
Størsteparten av Frøy-gruppen eies av Gåsø Næringsutvikling, Helge Gåsøs holdingsselskap.
Under følger regnskapstallene fra 2015 for de av Frøy-gruppens selskaper som har med servicebåter å gjøre. Frøy Vest rederis tall foreligger ikke, da selskapet ble stiftet så sent som 2015.
Regnskapstall:
Frøy Akvaservice omsetning 2015: 164,7 millioner kroner
Frøy Akvaservice driftsresultat: 24,8 millioner kroner
Frøy Akvaressurs omsetning 2015: 17,6 millioner kroner
Frøy Akvaressurs driftsresultat 2015: 2,9 millioner kroner
Frøy Vest omsetning 2015: 137,6 millioner kroner
Frøy Vest driftsresultat 2015: 20,9 millioner kroner
AQS
AQS ble etablert i Namsos i 1991, da under navnet Namos Dykkerselskap, og er altså eldstemann på lista. I dag er de lokalisert på Lauvsnes i Flatanger kommune, og teller over 90 ansatte. Totalt drifter AQS 13 båter, hvorav to av dem eies av Haugaland Shipping. Hovednedslagsfeltet deres er mellom Møre og Finnmark, men de utfører også oppdrag lenger sør.
«AQS Loke» og «AQS Eyr». Foto: AQS
Selskapet eies av Ove Løfnæs gjennom holdingselskapet Fanøyskjæret.
Regnskapstall:
Omsetning 2015: 116,7 millioner kroner
Resultat før skatt: Minus 1,9 millioner kroner
Abyss Aqua
Abyss Aqua disponerer per mai 2017 13 servicebåter. Abyss Aqua er til tross for sin unge alder likevel nesten som en gammel traver å regne innenfor oppdrettsservice. Kristiansund-selskapet, som hovedsakelig opererer i Midt-Norge, ble stiftet i 2004 under firmanavnet Nomas. Senere har de altså byttet navn til Abyss, men det er fortsatt grunnlegger Victor Jan Jensen som er eneeier i bedriften.
«Fosna Triton». Foto: Abyss Aqua.
Hovedgeskjeften foregår i Kristiansund og Romsdal, men de har også en begrenset mengde virksomhet i Nord-Trøndelag.
Selskapet har omlag 80 ansatte.
Regnskapstall:
Omsetning 2015: 105,8 millioner kroner
Driftsresultat 2015: 7,5 millioner kroner
AD Offshore/Akva Marine Services
Grunnsteinene i Akva Marine Services ble lagt i 1996 av Ansgar Østebøvik. I 2009 kom også Bjørn Schulz og Jarle Birkeland inn på eiersiden, og navnet ble omgjort til AD Offshore.
I fjor ble de til slutt kjøpt opp av Akva Group (eier 65 %), og enda et navnebytte var et faktum – i dag heter de Akva Marine Services.
Hovedsakelig tilbyr de dykkertjenester til oppdrettsnæringa, men de gjør også arbeid på vegne av olje- og gassindustrien. De disponerer totalt 17 servicebåter, hvorav de aller fleste av dem er dykkerfartøy.
Selskapet har cirka 50 ansatte.
Regnskapstall:
Regnskapstallene er registrert under gamlenavnet AD Offshore.
Omsetning 2015: 87 millioner kroner
Driftsresultat 2015: 22,7 millioner kroner
FSV Group
Med stiftelsesdato i 2011 er Molde-baserte FSV Group blant de største servicebåtrederiene av de som er grunnlagt på denne siden av 2010-tallet. Gjennom sine fire datterselskaper – FSV Shipping, FSV Management, Inspectmar og FSV Services – eier FSV Group ni servicebåter.
«Mini Server». Foto: FSV Group
De tilbyr blant annet slep og frakt, og utfører også andre serviceoppdrag på vegne av oppdrettsnæringa.
Selskapet har omtrent 60 ansatte.
Regnskapstall:
Omsetning 2015:: 62,2 millioner kroner
Driftsresultat 2015: 22,2 millioner kroner
Lerow
Lerow er registrert i Dolmøy i Sør-Trøndelag, men hovedbasen ligger i dag på Kjerringvåg i Hitra.
Selskapet ble etablert i 2006 av Hallgeir Bremnes-eide HIB Holding i samarbeid med Lerøy Midnor, da for å betjene sistnevntes oppdrettsanlegg. I 2013 kjøpte Bremnes imidlertid ut Lerøy Midnor, og Lerow er nå et av 15 selskaper i Bremnesgruppen. I dag teller de altså over 70 ansatte og disponerer totalt 9 servicebåter.
Regnskapstall:
Omsetning 2015: 56,1 millioner kroner
Resultat før skatt: 8,1 millioner kroner
Nærøysund Aquaservice
«Camilla». Foto: Nærøysund Aquaservice.
Nærøysund Aquaservice er med sin base i Nærøy kommune nok et midt-norsk innslag blant de største servicebåtrederiene. Selskapet ble stiftet i 2003, og teller ifølge hjemmesiden 23 fast ansatte som står for driften av 10 servicebåter.
Selskapet leverer hovedsakelig tjenester til havbruksnæringen, og kan blant annet være behjelpelige med utlegg av fortøyninger, ROV survey, skivevasking av nøter og mer.
Største aksjonær er Brynjar Karlsen med 51,2 prosent, men også Sinkaberg-Hansen har en solid eierpost i selskapet med 34 prosent. Ivar Johnny Arnøy eier de resterende 14,8 prosentene.
Regnskapstall:
Omsetning 2015: 38,6 millioner kroner
Resultat før skatt : 3,2 millioner kroner
KB Dykk
Nts-eide KB Dykkertjeneste ble etablert i Rørvik i 2006. De leverer service- og dykkeroperasjoner til havbruksnæringen fra Finnmark i nord til Midt-Norge i sør. Ifølge
«KB Nordland». Foto: KB Dykk.
Proff.no hadde de i 2015 62 ansatte, og omsetningen har de siste årene hatt en positiv utvikling.
På hjemmesiden skriver de at de har tredoblet staben siden 2014, og de drifter i dag ni servicebåter.
Nts eier 50,11 prosent, mens Kaare-Bjørn Krystad og Ola Krystad eier 24,95 prosent hver.
Regnskapstall:
Omsetning 2015: 34 millioner kroner
Driftsresultat 2015: 3,2 millioner kroner
NCS
NCS er som oppkomling å regne på denne listen. Etablert så sent som i 2014, har de rukket å bli blant de største servicebåtrederiene i Norge på rekordtid. Det startet med slepeoppdrag, men i dag gjør de alt fra notspyling til fortøyningsarbeid. De operer hovedsakelig mellom Harstad i sør og Syltefjorden i øst, og teller per i dag omtrent 50 ansatte, og ni servicebåter.
«MS Gere». Foto: NCS.
50 prosent av selskapet eies av Jack Jensen, mens de resterende 50 prosentene eies av sønnen Daniel Jensen gjennom holdingsselskapet Cross.
Regnskapstall:
Omsetning 2015: 30,9 millioner kroner
Driftsresultat: 1,7 millioner kroner
Finnsnes Dykk og Anleggsservice
«Niklas». Foto: Finnsnes Dykk og Anleggsservice.
Finnsnes Dykk og Anleggsservice ble etablert av Keneth Larsen som et enkelmannsforetak i 2002. I 2008 ble selskapet stiftet som aksjeselskap, og de har vokst jevnt og trutt siden da. I dag drifter de fem båter, og i august leveres nummer seks. Selskapets 25 ansatte operer hovedsakelig i de tre nordligste fylkene.
Regnskapstall:
Omsetning 2015: 39,9 millioner kroner
Driftsresultat 2015: 7,5 millioner kroner
LESERINNLEGG: Jeg registrerer at to av organisasjonene i sjømatnæringen har valgt å konfrontere hverandre i mediene de siste dagene. For meg fremstår diskusjonen som kjedelig. Dette bringer oss ikke videre, skriver Merete N. Kristiansen.
Suksessen til norsk oppdrettsnæring bygger på kreative og risikovillige gründere kombinert med gode industribyggere, engasjerte og dyktige forskere, støttende organisasjoner, gode utdanningsinstitusjoner, kritiske interesseorganisasjoner, profesjonelle fagmiljø innenfor teknologi, biologi, økonomi og så videre.
Noe av suksessen bygger på at alle har samarbeidet om å løse de ulike kritiske faktorene som opp igjennom tiden har vært utfordringer i oppdrettsproduksjonen – enten det har med det næringsinnhold i fôr, bekjempelse av sykdommer og lus, teknisk utrustning på merdkanten, beste miljøkriterier ved lokaliteter osv.
Havbruksnæringen har, så langt, forstått at for å bli verdensledende, så sitter ikke hver enkelt av oss på løsningen til enhver tid. Hvis vi i stedet samarbeider så nyter vi alle godt av at den enkelte kan bidra med en liten forbedring eller en ide som gjør at det store felles problemet løses. Det er åpenhet og samarbeid som har brakt oss dit vi er i dag. Det må vi fortsette med, hvis vi skal vinne også i fremtiden.
Problemet vårt i dag er at omverdenen tror at vi bare sitter og teller penger – og ikke gjør noe for å løse utfordringene våre. Hvis vi attpåtil skal krangle om hvem som sitter på sannheten, så fremstår vi enda mer usympatisk og bakstreversk.
De største bekymringene for alle som driver havbruk er knyttet til miljø og fiskevelferd. Alle sammen jobber for å finne løsninger som vil bringe oss videre, som kan sikre Norge videre vekst og med det sikre fremtidige arbeidsplasser og verdiskaping i kommunene vi bor i.
Bare se på lista over alle selskapene som nå har søkt om utviklingskonsesjoner. Det er en fantastisk liste som viser hvor kreativ og risikovillig selskapene er. Og det beste er at teknologien og kunnskapen som utvikles skal deles videre. Det betyr at vi alle kommer til å dra nytte av det som enkeltselskaper utvikler – både fordi myndighetene har lagt det inn som en premiss, men også fordi næringen har lang erfaring med at åpenhet og samarbeid er det som gjør oss i stand til å bli verdensledende.
Vi i Nordlaks skal fortsatt bidra med det vi kan. Prosjekt Havfarmene er det store utviklingsprosjektet vårt for de neste 10-15 årene. Havfarmene skal gi et viktig bidrag til å løse de areal- og miljøutfordringene havbruksnæringen har i dag. I tillegg til dette deltar vi i felles forsknings- og utviklingsprosjekter der vi har kompetanse, vi tar jevnlig imot kollegaer både på sjø og land for å presentere våre driftsmetoder, vi drar på tilsvarende på besøk til andre. Vi stiller som foredragsholdere på alle områder av vår virksomhet, vi svarer på henvendelser fra mastergradsstudenter og forskere og vi deltar aktivt i organisasjonsarbeid. Og nå skal jeg slutte å skryte, for jeg vet at også de andre bedriftene i næringen gjør det samme. Vi ser fremover, og vi deler – og det gjør oss alle bedre!
Min oppfordring til organisasjonene er å dele de beste løsningene for fremtiden – og snakk til omverdenen om hva vi faktisk setter inn av ressurser og hvordan vi jobber for å løse dagens utfordringer. Så skal selskapene ta ansvar for utviklingsjobben – både hver for oss og sammen!
Marine Harvest-konsernet oppnådde et operasjonelt driftsresultat på euro 220 millioner i første kvartal 2017, sammenlignet med 112 millioner euro i samme kvartal 2016.
Med bakgrunn i operasjonelt driftsresultat, samt utsikter til et sterkt marked fremover og en solid finansiell posisjon, har styret foreslått et kvartalsutbytte på 3,00 kroner per aksje, betinget godkjenning av Marine Harvests generalforsamling 1. juni.
– Rekordhøye laksepriser har gitt et rekordhøyt operasjonelt driftsresultat i første kvartal. Det er særlig gledelig at Marine Harvest Scotland og Marine Harvest Canada leverer sterke resultater, sier konsernsjef Alf-Helge Aarskog i en pressemelding.
Marine Harvest Group rapporterte driftsinntekter og andre inntekter på 892 millioner euro i første kvartal. Totalt slaktevolum i kvartalet var 83 768 tonn. Forventet slaktevolum for 2017 er 403 000 tonn, noe som er i tråd med tidligere estimater.
Marine Harvest Norway oppnådde et operasjonelt driftsresultat per kg på 2,52 euro i første kvartal, mens Marine Harvest Scotland og Marine Harvest Canada oppnådde et operasjonelt driftsresultat per kg på henholdsvis 3,12 og 3,42 euro. Marine Harvest Chile oppnådde et operasjonelt driftsresultat per kg på 1,87 euro i kvartalet. Marine Harvest Fish Feed fikk et operasjonelt driftsresultat på 0,1 millioner euro. Consumer Products rapporterte et operasjonelt driftsresultat på 9,6 millioner euro.
– Jeg er svært glad for resultatet Marine Harvest Consumer Products har oppnådd så langt i år. Consumer Products har forbedret resultatet sitt kraftig, sier Aarskog.
– Vi er også fornøyd med at Marine Harvest har inngått et «term sheet» med DNB, Nordea, ABN Amro, Rabobank, Danske Bank og SEB hvor vi refinansierer selskapets bankfasilitet med en ny fem års fasilitet på 1 206 millioner euro, sier Aarskog. Finansiell «covenant» er en egenkapitalgrad på minimum 35 prosent.
SalMar fikk et driftsresultat på 25,50 kroner per kilo i første kvartal 2017.
– SalMar leverer sitt sterkeste driftsresultat per kilo noensinne i første kvartal 2017. Rekordresultatet kommer av fortsatt høye laksepriser, lavere kost på slaktet biomasse og en løftet snittpris på samlet kontraktsportefølje, sier konsernsjef Trond Williksen i SalMar.
– Segmentene leverer tilfredsstillende resultater og SalMar fortsetter sitt målrettede arbeidet for å styrke beredskap og kapabilitet for håndtering av lakselus. SalMar sin totale behandlingsberedskap knyttet til ikke-medikamentelle metoder er løftet, og selskapet jobber kontinuerlig for å bedre rutiner og kompetanse i selskapet. Oppdrettsnæringen er i betydelig endring og potensialet for videre vekst er stort. SalMar er tydelige på at en slik vekst må være bærekraftig både miljømessig, samfunnsmessig og økonomisk og SalMar er nå bedre rustet til å bidra til dette, legger han til.
SalMars samlede driftsinntekter utgjorde i overkant av 2,4 milliarder kroner i kvartalet, opp fra rundt 2,0 milliarder kroner i tilsvarende periode året før. Slaktevolumet var 26 300 tonn, ned 1 000 tonn fra samme periode året før. Operasjonelt driftsresultat endte på 670,7 millioner kroner, opp fra 566,5 millioner kroner i første kvartal 2016.
I segment Midt-Norge har det i første kvartal vært slaktet fisk fra lokaliteter som har hatt en bedre biologisk utvikling enn hva som var tilfellet i foregående kvartal. Dette har bidratt til noe høyere snittvekt og lavere produksjonskost. Til tross for lavere lusenivå ved utgangen av perioden sammenlignet med første kvartal i fjor, anses situasjonen i region Midt-Norge fremdeles som utfordrende. Det ble også i første kvartal gjennomført noe forsert slakting av hensyn til fiskevelferd. Nytt behandlingsutstyr, bedrede rutiner og økt kompetanse har styrket selskapets kapasitet og beredskap, og SalMar er godt rustet til å håndtere situasjonen fremover, heter det i en pressemelding fra selskapet.
I region Nord-Norge er den biologiske situasjonen god. Til tross for sesongmessige lavere sjøtemperaturer, har tilveksten vært tilfredsstillende, med god snittvekt på slaktet volum. Som i Midt-Norge er det gjort investeringer i behandlingskapasitet for å styrke beredskapen for håndtering av et eventuelt økt lusepress i fremtiden.
Resultatutviklingen for salg- og videreforedlingsaktivitetene har hatt en god bedring i første kvartal sammenlignet med forrige kvartal. Salgsvirksomheten leverer rekordhøy prisoppnåelse i kvartalet. Resultatet er imidlertid fortsatt negativt og forklares med at 60 prosent av volumet ble solgt på kontrakt til priser under gjennomsnittlig spot-pris i perioden. Kontraktstapet er betydelig redusert sammenliknet med foregående kvartal. Bedringen skyldes en kombinasjon av reduserte markedspriser og bedrede kontraktspriser. Slakteri- og videreforedlingsaktivitetene er fremdeles negativt påvirket av den biologiske situasjonen i Midt-Norge, men høye slaktevolumer har bidratt til god kapasitetsutnyttelse og effektiv drift i perioden.
Basert på anslag over stående biomasse ved utgangen av kvartalet, ventes det en økning i globalt tilbud av atlantisk laks på tre prosent i 2017. SalMar fortsetter å oppleve sterk etterspørsel i selskapets nøkkelmarkeder.
For helåret 2017 venter SalMar et slaktevolum i Norge på 131 000 tonn, opp fra 115 600 tonn i 2016. For Norskott Havbruk (Scottish Seafarms) og Arnarlax er det for helåret 2017 ventet et slaktevolum på henholdsvis 30 000 tonn og 10 000 tonn.
Swedbank-analytiker Marius Gaard lar seg imponere av dagens kvartalsresultat fra SalMar.
I et notat til bankens kunder onsdag morgen kommenterer Gaard at SalMars EBIT i første kvartal var fem prosent bedre enn konsensus estimater og ti prosent bedre enn Swedbanks estimater.
Sterk
«Volumene var lavere enn ventet, så avviket ble drevet av sterkere EBIT/kilo», kommenterer Gaard, og noterer seg at SalMar beholder sin guiding for årets samlede slaktevolum uendret på 131.000 tonn.
Gaard kaller rapporten «sterk» og forventer at estimatene nå vil øke 5-10 prosent.
Også Sparebank1 Markets’ fiskeanalytiker Tore A. Tønseth nikker anerkjennende til dagens SalMar-rapport.
«De gode resultatene ble drevet av lavere tap enn forventet i Salg og Foredling, da underliggende Farming-divisjon kom svært nær våre estimater. Nord-Norge var beste produksjonsområde med NOK 35,7/kg i operasjonell EBIT, mens Midt-Norge rapporterte NOK 25,5/kg», skriver han i en epost til sine investorkunder.
Risiko
Tønseth bemerker også at SalMar ser lavere produksjonskostnader i 2017.
«Samlet sett en god rapport fra SALM, og vi forventer et positivt markedsrespons idag. SALM har nådd vårt seks måneders kursmål, men vi vil gjennomgå vår anbefaling som utover våren har utviklet seg mye sterkere enn tidligere antatt. Risiko knyttet til høyere volumer i 2H er håndtérbar etter vårt syn, og sektoren handler fortsatt ved lave multipler. SALM-aksjen har også gjort det betydelig svakere enn sektoren de siste 6 månedene, noe som tyder på et ytterligere potensial», poengterer han.
Faller tilbake
Den første timen etter børsåpning faller SalMars aksjekurs med 4,1 prosent. Det er svakere enn totalindeksen som går ned 0,4 prosent.
I en melding på Twitter skriver Gaard at lakseaksjene tynges av skuffende cost guidance og høyere global tilbudsvekst enn tidligere kommunisert.
Idag er Witzøe-familiens aksjeposter i SalMar verdt 13 milliarder kroner. Dermed er familien de nye kongene på haugen innenfor oppdretten.
Gustav Witzøe og sønnen Gustav Magnar Witzøe eier til sammen 53 prosent av SalMar gjennom investeringsselskapet Kvarv og sjømatselskapet Kverva. Legger man dagens aksjekurs til grunn, betyr det at de eier verdier i SalMar for 13 milliarder kroner.
Til sammenligning eier Fredriksen-familien 15,7 prosent av aksjene i Marine Harvest gjennom investeringsselskapet Geveran Trading. Dette utgjør en markedsverdi på 10,8 milliarder i henhold til dagens aksjekurs, skriver Dagens Næringsliv.
Størst
Dermed har Witzøe-klanen passert John Fredriksen & co som Norges største lakseinvestorer.
Satser nær 20 millioner kroner på forskning og produktutvikling i år.
I dag foretas den offisielle åpningen av PatoGens nye lokaler i sentrum av Ålesund. Markeringen gjennomføres i forbindelse Pathos forum, og i løpet av de nærmeste ukene vil også PatoGens laboratorievirksomhet flyttes. Denne delen av flyttingen vil skje gradvis for å sikre at analyse arbeidet er validert opp mot den høye standarden som PatoGen setter.
PatoGen har benyttet anledningen til å utvikle og implementere ny teknologi som vil gi kundene enda bedre tjenester og analysekapasitet. PatoGen har som mål å være den foretrukne samarbeidspartneren i det forebyggende fiskehelsearbeidet, og satser i 2017 nærmere 20 millioner kroner på forskning og produktutvikling.
– FoU-satsingen innebærer en dobling av tilsvarende satsing i 2016, og vil medføre lansering av flere produkter fremover. Målsetningen er å bidra til å redusere tap, og dermed legge til rette for videre vekst i næringa, sier CEO Jørn Ulheim.
Blant nye tjenester som lanseres under Pathos forum er PatoSafe sykdomsoppklaringspakke som gir rask og enkel oppklaring i årsaksforhold i forbindelse med sykdom. Samtidig starter feltutprøving av et tilleggsprodukt basert på statistiske analyser av store dataserier, og som vil bli et viktig verktøy for å forstå de samlede helseutfordringene bedre. PatoGen lanserer også en ny analyse for et virus som forårsaker sykdom i rognkjeks, Lumpsucker Virus.
PatoGen vil som følge av ny teknologi også utvide analyseomfanget til å omfatte PMCV – viruset som forårsaker CMS. Analysen vil bli tilgjengelig senest 1. august i år.
– CMS-analysen vil være en viktig brikke for at vi skal kunne tilby en komplett overvåkning av fiskehelsesituasjonen, forenkle logistikken av prøver, og sørge for at PatoGen kan gi en helhetlig rådgivning knyttet til helseutfordringene i næringa, sier markedsdirektør Ove Gjelstenli.
– PatoGen vil nå også intensivere forskningen knyttet til denne sykdommen for å få en bedre forståelse av sykdommen og forebyggende tiltak, sier forskningssjef Magnus Devold.
PatoGen er fortsatt en gründerbedrift, og siden oppstarten i 2005 har antall ansatte vokst fra to til 33. PatoGen er det eneste norskeide private analyseselskapet for forebyggende fiskehelse i Norge med et omfattende utviklingsarbeid, og ser store muligheter for videre ekspansjon både i Norge og internasjonalt. Som ledd i å berede grunnen for videre vekst endrer selskapet nå navn til PatoGen AS.
Det norske laksediplomatiet kaster av seg. Kinesisk e-handelstitan vil nå promotere sjømat fra Norge.
22. til 24. mai vil fiskeriminister Per Sandberg (FrP) lede en stor norsk sjømatdelegasjon til Beijing. Sentralt og først i programmet står promosjon med Alibaba, hvor det vil bli lansering av en kampanje med norske produkter.
Toppmøte
Dette er et samarbeid mellom Alibaba, Ambassaden, IN og Norges Sjømatråd. Promosjonen med Alibaba er en oppfølging etter statsminister Erna Solbergs møte med Alibabas grunnlegger Jack Ma i april.
Alibaba, som i 2014 hentet 21,8 milliarder dollar i forbindelse med sin børsnotering på NASDAQ i New York, passerte i april i fjor WalMart og ble verdens største detaljist. Den kinesiske e-handelskjempen, som har en børsverdi på 295 milliarder dollar, omsetter nå mer handelsvarer enn Amazon og Ebay til sammen.
Signerer avtale
Det vil disse dagene også bli arrangert et eget sjømatseminar, hvor norske eksportører har egen stand og de kinesiske selskaper kan møte de ulike eksportørene. Fiskeriminister Per Sandberg åpner sjømatseminaret, og vil dessuten ha politiske møter i den kinesiske hovedstaden.
Sandberg vil under besøke signere protokoll på laks mellom sammen med ministeren for Kinas veterinærmyndigheter (AQSIQ), Shuping Zhi.
Når sykkelsesongen nå for alvor rulles i gang, har arrangører over hele Norge en hel laksenæring i ryggen.
Slagordet «Laks er viktig for Norge» kommer til å være synlig på alle de store eliterittene i Norge i år.
– Vi er stolte og glade over å ha med laksenæringen som sponsor i denne sesongen. De skiller seg ut ved å være en god bidragsyter til å skape nye aktiviteter. Laksetrøyen er allerede etablert gjennom Arctic Race of Norway, og under sykkel-VM i Bergen vil ett av klatrepartiene i løypen bære navnet «Salmon Hill». Det er nettopp gjennom slike aktiviteter at laksenæringen kan bære frem noe som både de og vi er stolte av, sier president i Norges Cykleforbund, Harald Tiedemann Hansen.
Unik eksponering
Norges sjømatråd administrerer laksenæringens sponsorat med sykkelforbundet. Det skjer gjennom samarbeidsprosjektet «Laks er viktig for Norge», som har som mål å vise at laksenæringen gjør mye mer enn å produsere fisk. Mange tusen har en arbeidsplass i eller på grunn av laksenæringen, og langs hele kysten bygger næringen samfunn, driver med innovasjon på høyt nivå og setter Norge på verdenskartet ved å eksportere laks til over 100 land.
Når sykkel-VM i Bergen arrangeres fra 16.-24. september, er «Laks er viktig for Norge» generalsponsor. Under VM vil rundt 300 millioner TV-seere fra hele verden daglig kunne se verdens beste syklister kjempe om VM-tittelen i et område med svært stor næringsaktivitet innen akvakultur.
Sjømathovedstad
– Bergen har lenge vært etablert som Norges sjømathovedstad og er en kandidat til å bli kalt «verdens sjømathovedstad». Da kler det denne byen å arrangere et VM. Vi er derfor veldig stolte og glade over å være en del av det største sommeridrettsarrangementet som noensinne har vært i Norge. Sjømatrådets visjon er: «Sammen skal vi vinne verden for norsk sjømat». For å klare det må man være på en global arena. Sykkel-VM er en slik arena, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Renate Larsen.
Med seg på laget har hun en næring som i 2016 eksporterte laks for 61,4 milliarder kroner. Nå står de klare for å bidra til at sykkel-VM i Bergen blir en skikkelig folkefest.
Folkedugnad
– Sykkel-VM er et globalt arrangement som vises over hele verden og gir oss en ypperlig mulighet til å eksponere kysten vår. For næringen er det der vi produserer det supre produktet vårt, som er norsk laks. Når vi får et så stort arrangement til Norge, er det godt at sjømatnæringen kan stille opp som en folkedugnad for å få det i mål. Vi skal bruke det til internmotivasjon og få frem energi i organisasjonen og fremme sykkel som et godt fremkomstmiddel og treningsalternativ, sier manager i Lerøy Seafood, Knut Hallvard Lerøy.
Tidligere verdensmester Thor Hushovd er ambassadør for årets sykkel-VM. Han roser laksenæringens engasjement for sykkelsporten.
– Det er kult at man får med slike samarbeidspartnere med på laget som virkelig tar tak og får til noe unik. Laksetrøyen er allerede blitt ikonisk og har tatt sykkelverden med storm. Den har allerede fått stor status ute blant de store lagene og de beste rytterne etter at den har vært med i Arctic Race, sier Hushovd.
Flere oppdrettere vurderer nå bruksendring og ombygging av sine eldre servicebåter.
– Dette er den hittil største jobben vi har gjort, sier driftsleder Bjørn-Atle Johnsen hos GMV Service i Grovfjord.
Selskapet, som startet opp i fjor vår, har hatt hendene full med reparasjoner, mindre oppgraderinger og sertifiseringer av servicebåter.
MARKUS Shabani Hansen, daglig leder hos GMV Service, får flere forespørsler fra oppdrettere som vil oppgradere servicebåtene sone. Foto: Alf Fagerheim
Nye muligheter
Nytt regelverk og kontinuerlig utvikling i oppdrettsnæringen åpner opp nye muligheter for eksisterende båter, og flere ser muligheter for å bygge om servicebåtene til litt andre bruksområder opplyser daglig leder hos GMV Service, Markus Shabani Hansen.
KATAMARANEN Mariann fikk større dekkshus med skipperlugar, mess og bysse. Bildet er tatt før ombygging. Foto: GMV
– Å oppgradere og utvikle eksisterende båter er veldig lønnsomt for oppdretteren i forhold til å bygge nytt. Vi har mange forespørsler fra oppdrettere som ønsker å oppgradere båtene sine. Det som går igjen er at de ønsker bedre fasiliteter til mannskap, samt montering av ulike typer dekksutstyr. Til en relativt lav kostnad får mannskapet og båtene en helt ny hverdag. Vi som bedrift ønsker å spille på lag med næringen å være en total leverandør av tjenestene til ettermarkedet. Vi har god kapasitet til å gjøre dette arbeidet, sier han til iLaks.
Største oppdrag
I vinter startet de på det som til nå har vært deres største oppdrag – ombygging av oppdrettskatamaran MS «Selfjord» til spyle- og ROV-båt. Servicebåten, som ble bygd i 2007 ved GMV i Grovfjord og eies av Flakstadvåg Laks, har gjennomgått full oppgradering.
MODERNE innredning, nytt panel og elektronisk utstyr ble montert i rorhuset på MS Selfjord. Foto: GMV Service
– Vi har revet ut alt av rorhuset og installert ny innredning. Samt bygd og innredet nytt dekkshus på babord side, kontrollrom og toalettrom, fortsetter han. Det er også montert ny generator og vannsystem ombord, før den fikk fartøysgodkjenning. Båten har fått omstilt bruksområdet fra røkterbåt til spylebåt, og skal brukes av oppdrettsselskapet til notspyling og ROV-kontroller.
GMV Service er ikke alene om slike prosjekter, og har hatt god hjelp til design av Bodø-firma Bomek Consulting, elektronikk og elektriske av Larsen Elcom og Acel, og innredning av Maritim Innredning Nord. I tillegg har deres eget selskap Arctic Piping bidratt med rørlegging.
Ombygging
Dette er ikke eneste store ombyggingsprosjekt GMV Service har hatt i løpet av de siste ukene. Nylig gjorde de seg ferdig med oppdrettskatamaranen MS «Mariann», som eies av Nordlaks.
NY KRANE ble med rekkevidde på hele 21,1 meter ble montert om bord på Mariann. Foto: GMV Service
– Vi har bygget på dekkshuset på rorhusdekket, og innredet det som skipperlugar med to køyeplasser og skrivebord. Samt bygget ut dekkshuset på hoveddekk med 70 cm i bredden, innredet med bysse/messe, og montert inn nye vinduer på styrbord side, forteller Johnsen. Oppdrettskatamaranen fikk i tillegg montert en ekstra kran av type PK29000 med en rekkevidde på hele 21,1 meter, som ble levert av Bergen Hydraulikk.
– Med de nye oppgraderingene øker det trivsel ombord for mannskapet, og med to store kraner til disposisjon er oppdrettskatamaranen MS Mariann blitt en fantastisk arbeidsbåt, legger han til.
Krever annen bruk
Han tror at dersom markedet fortsetter i den retningen det har gjort til nå, med offshore oppdrettsanlegg og pre-smolt på fjordsystemene, vil dette med bruksendringer på fartøyene endre seg og bli en sannsynlighet.
– Utfordringer med lusebekjempelse, som fører til mer renhold av poser og ringer, vil kreve annen bruk av båter enn før. Samtidig vil brukerne av båtene komme til å kreve mer av rederiene når det kommer til standard på båtene, og tiltak for ren/skitten sone ombord i båtene vil endre behovet ombord. Vi stiller oss til tjeneste for oppdretterne og tilpasser oss til deres behov, utdyper Johnsen.
SalMar har investert over 600 millioner i anlegget. Nå er det klart at selveste statsministeren kommer innom når åpningen av smoltanlegget skal markeres i neste uke.
Torsdag i neste uke er det duket for fest når Erna Solberg tar turen til lille Gjøvika i Tranøy kommune for å markere åpningen av et av verdens største smoltanlegg.
«Vi ønsker med dette å vise frem en sjømatproduksjon og industriell satsing på Nord-Norge som vi er stolte av,» skriver SalMar Nord i en pressemelding.
«75 000 laks»
I full drift skal anlegget kunne produsere 15 millioner smolt, og skal med det betjene hele SalMars lakseproduksjon i Troms og Finnmark.
«Med de svært gode produksjonsforhold vi finner i de to nordligste fylkene, regner vi med at denne smoltproduksjonen vil danne grunnlag for en produksjon på 75 000 laks,» skriver selskapet videre.
Austevoll Seafood så omsetningen vokse fra 4,4 til 6,1 milliarder kroner fra første kvartal 2016 til første kvartal i år.
Den kraftige økningen i omsetning tilskrives havbruk og virksomheten hvitfisk – eid av datterselskapet Lerøy.
Oppnådd EBITDA i første kvartal var 1 555 millioner kroner, en betydelig oppgang fra 886 millioner kroner i samme kvartal 2016, opplyser Austevoll Seafood i en børsmelding torsdag morgen.
Den viktigste driveren til økt omsetning og EBITDA, utenom oppkjøpet av Havfisk og LNWS, er rekordhøye priser for atlantisk laks og økt slaktevolum av laks og ørret med 11 prosent sammenlignet med samme kvartal i 2016.
Inntekt fra tilknyttet virksomhet var i første kvartal 150 millioner kroner. De største tilknyttede selskapene er Norskott Havbruk (eier av det skotske oppdrettsselskapet
Scottish Sea Farms) og Pelagia.
Steinsvik på Frøya med storlevering til SinkabergHansen.
Lørdag overtok Sinkaberg Hansen sin nye storflåte, «Dragen», og det ble holdt åpen dag ombord ved hurtigrutekaia i Rørvik. 2-300 mennesker benyttet anledningen til å beskue det som er en av de største fôringsflåtene bygget. Og selve fôringsanlegget er det største montert på noen oppdrettsflåte i verden.
Mens Marine Constructions har bygget selve flåta, er det Steinsvik som har levert anlegget. Prosjektet er styrt fra selskapets Frøya-avdeling.
– Flåta har plass til 600 tonn med fôr, og foringsanlegget har en teoretisk kapasitet til å fôre ut 69 tonn i timen, forteller salgssjef i Steinsvik Midt, Geir Erik Bogø, til Hitra-Frøya.
Flåta skal kunne betjenet to oppdrettslokaliteter samtidig, og har 16 fôringslinjer. Anlegget er konstruert for å kunne fôre på 8-10 meters dybde.
– Det er den nest største total-levaransen vi har gjort i Midt-Norge, men den største enkeltjobben utført av folkene på Frøya, sier han.
Har gjort all montering
Flåta er bygget i Ulsteinvik, og siden februar har Tommy Are Karlsen og Tom Arild Omdahl hatt noen intensive arbeidsperioder på Sunnmøre.
– Det har vært hektisk. Vi har gjort alt av montering og kabelstrekking. Men vi begynner å få taket på det nå, så neste oppdrag kommer til å gå kjapt, sier Tommy Karlsen.
Og avdelingen starter snart på neste oppdrag, nok et foringsanlegg på ei flåte til Sinkaberg-Hansen. Denne skal leveres innen sommeren.
En ny ansatt hver fjerde måned
Geir Erik Bogø ble ansatt som Steinsviks første representant i Midt-Norge i februar 2013. Litt over fire år senere leder han en avdeling med elleve ansatte, hvorav syv er ansatt på Frøya.
– Vi har ansatt en ny mann sånn cirka hver fjerde måned, fant jeg ut. Og det kommer til å bli flere.
Lokalt rekruttert
Samtlige av de som er ansatt på Frøya, er rekruttert lokalt.
– Vi har klart å få tak i de folka vi mener er de riktige. Vi har en bra miks av folk, med bakgrunn fra næringa, fra leverandørindustrien, mekanikere og elektrikere, sier Bogø.
Steinsvik er landets nest største utstyrsleverandør til oppdrettsnæringa, og gjør også mye service rundt opp på oppdrettsanleggene.
– Etter at vi først etablerte oss her, så har oppdragsmengden vokst jevnt. Bedriftene er blitt flinkere til å bruke oss, og vi har nok tatt en del markedsanleder, sier Geir Erik Bogø.
