I tråd med revidert statsbudsjett innfører Mattilsynet gebyr for å dekke kostnader av fiskehelse- og fiskevelferdstilsyn på settefisk-, matfisk-, stamfiskanlegg og slaktemerder. Gebyrordningen trer i kraft straks.

Det skriver Hitra-Frøya og viser til Mattilsynet sine nettsider.

– Stortinget har bestemt å øke ressursene til Mattilsynet med 12,5 millioner kroner for å sette Mattilsynet i stand til å gjennomføre tilsynene som kreves i forbindelse med oppfølgingen av stortingsmeldingen om vekst i havbruksnæringen. De økte ressursene skal dekkes av gebyrinntekter. Gebyrordningen sørger for at næringsaktørene selv bidrar til at Mattilsynet får tilført nødvendige ressurser for tilsyn med havbruksnæringen, skriver mattilsynet.

Dette skal oppdretterne betale for:

• Ordinære inspeksjoner
• Revisjoner av internkontroll
• Dokumentkontroll uten fysisk tilsyn
• Saksbehandling av driftsplaner
• Saksbehandling av dispensasjonssøknader

Forskriften gjelder for akvakulturanlegg som produserer settefisk, matfisk og stamfisk av laks, ørret og regnbueørret. I tillegg er slaktemerder omfattet.

Anlegg som produserer matfisk i ferskvann er unntatt.

Verdens største laksemerd er så stor at den må klassifiseres som skip og bemannes døgnet rundt.

– Merden kan romme mellom 1,5 og 1,6 millioner fisk, tilsvarende nesten 8,3 millioner kilo biomasse. Den rommer alene laks tilsvarende åtte konsesjoner, forteller Morten Lyssand i Global Maritime, og viser til selskapets oppdrag fra SalMars datterselskap, Ocean Farming.

Der omtales den bare som verdens største havmerd. Med en diameter på 110 meter og høyde på 68 meter, kunne den rommet Goliat-plattformen. Nå er den snart på vei til Norge og Frøya, hvor konsesjonene ble tildelt allerede i februar i fjor.

– Det skal settes inn fisk i august-september, men først skal den fraktes fra verftet CSIC Qingdao Wuchuan Heavy Industry i Kina til Norge. Frakten starter i juni, og det vil ta noen uker å få den hit. Men man er i rute, sier Lyssand.

Firedoblet levetid

Vel fremme i Trøndelag skal merden plasseres på Frohavet like øst for Frøya, hvor den vil forankres i havbunnen med kjetting. Med en levetid på 25 år, og en beregnet produksjonstid fra innsetting til slakting på omkring ett år, skal merden huse adskillige mengder fisk i løpet av tiden den potensielt kan være i drift.

• Norske oppdrettere har gått glipp av ni milliarder
• Global Maritime slås sammen med fire andre selskap
• Dette kan være fremtidens oppdrett

– Det vil settes ut større smolt. De skal så gå der omkring ett år, til de er 4-5 kilo. Man regner fem til syv års levetid på dagens merder, så dette er en stor forbedring, sier ingeniøren.

Ikke “bare” en merd

Med en prislapp på mellom 700 og 800 millioner kroner, er det ikke noe lite oppdrag ingeniørene hos Global Maritime snart har fullført.

Men etter fire års utvikling, er det en enorm konstruksjon som nå skal fraktes fra andre siden av jordkloden. Så stor at den ikke lenger er “bare” en merd.

– Den er klassifisert som skip, så den må være bemannet. Det vil være mannskap om bord til en hver tid, forteller Lyssand.

Kan hjelpe mot lus

Oppdrettsnæringen måtte se at fem milliarder kroner gikk med til bekjempelse av lakselus i 2015. Likevel økte bare problemet, da antallet lus fortsatte å øke hele høsten, i stedet for å gå ned slik det pleier i årstiden.

• – Kampen mot lakselus blir det viktigste i 2017

Lyssand forteller til Sysla at merden kan bli et bidrag i kampen mot lakselus, men at tiden må vise seg om naturen spiller på lag når merden settes i drift.

– Noen påstår at laksen kan avluse seg hvis den går ned under 20 meters dybde, noe den kan her. Men det gjenstår å se. Her kan den i alle fall gå ned til omkring 30 meter, sier ingeniøren.

Erko Seafood må flytte sine to anlegg fra Masfjorden. I tillegg blir Havforskningsinstituttet og Engesund Fiskeoppdrett pålagt å redusere antall fisk i merdene etter vedtak fra Fylkesmannen.

Dette etter at det tidligere i år ble gjort kjent at oksygennivåene i fjorden har kommet til et kritisk punkt.

Les også: Oppdrettsanlegg kan bli tvangsflyttet fra Masfjorden

- Fjorden har ikke bæreevne til dagens oppdrettsproduksjon, sier miljøvernsjef Kjell Kvingedal hos Fylkesmannen i Hordaland til Bergens Tidende.

Masfjorden er en såkalt terskelfjord. Ved Duesund er sjødybden bare 67 meter, mens den er opptil 470 meter lenger inn i fjorden. Dette innebærer at tilførsel av ferskt kystvann blir mangelvare.

Leter etter nye steder
Daglig leder Leif Rune Pedersen i Erko Seafood sier på at selskapet jobber med å finne alternative steder for å erstatte oppdrettsproduksjonen i Masfjorden.

- Diskusjonen med Fylkesmannen er konstruktiv. Vi regner med å finne gode løsninger slik at flytting kan gjøres uten for mange problemer for selskapet. Hvor og når flytting fra lokalitetene i Masfjorden kan foretas er for tidlig å si, sier Pedersen.

Norway Royal Salmon (NRS) og Grieg Seafood (GSF) går sammen i spleiselag.

Dette gjøres ved at NRS og GSF går inn på eiersiden med 50 prosent hver i Nordnorsk Smolt AS. Nordnorsk Smolt er en smoltprodusent som er lokalisert i Hasvik i Finnmark og leverer storsmolt.

Anlegget har i dag en produksjonskapasitet på 800 tonn per år, som tilsvarer en årlig produksjon på rundt 3,2 millioner fisk med en vekt på 250 gram. Det vil være mulig å utvide kapasiteten til rundt 2.000 tonn ved utbygging av anlegget, opplyser duoen i en pressemelding.

Transaksjonen priser selskapet til en selskapsverdi (EV) på cirka 100 millioner kroner.

Kjøp av anlegget vil sikre god tilgang på storsmolt som vil bidra til bedre produksjonsoptimalisering og kortere produksjonstid i sjø. Investeringen i anlegget følger selskapenes strategi i styrket satsing på smoltproduksjon.

Da nystartede Nova Sea Aquaservice lyste ut et 15-talls stillinger, ble de møtt av et aldri så lite søknadsskred.

Totalt fikk de 80 søknader til 15 utlyste stillinger, som altså skal stå for betjeningen av selskapets tre servicefartøyer.

Firmaet søkte i første omgang båtmannskap med relevant utdanning og erfaring, spesielt med bruk av kran, fjernstyrte undervannsfarkoster og relevant maritim erfaring.

– Av dem jeg har gått gjennom fram til nå, så er det mye bra og relevant kompetanse hos søkerne. Geografisk sett er en stor andel av søkerne fra Nordland, opplyser daglig leder Hege Storheil til Helgelands blad.

Kjøpt opp
Nova Sea Aquaservice ble til etter at Nova Sea tidligere i år kjøpte opp Seløy Aquaservice, som for den saks skyld allerede hadde mesteparten av virksomheten knyttet opp mot nettopp Nova Sea.

I den øyemed bestemte man at selskapet skulle gå fra å ha innleide mannskaper til å ansette sine egne.

Og ting kan tyde på at de vil ha tilstrekkelig med kandidater å velge fra når ansettelsesprossesen nå skal gå sin gang.

Folla Sjøtransport AS og DBS Consultancy AS skifter navn til henholdsvis NTS Shipping AS og NTS Management AS. Selskapene får dermed tydeligere NTS-branding.

I april ble det kjent at NTS ASA kjøper alle aksjene i Midt-Norsk Havbruk AS, og skal utvikles som et helintegrert havbruksselskap. Omprofileringen er et ledd i utviklingen av konsernet.

DBS Consultancy AS leverer kvalitets- og sikkerhetsledelse til båter, oppdrettsanlegg og landkunder langs Norskekysten. Selskapet ble i sin tid etablert under navnet Dønna Brønnbåtservice Consultancy AS, men får nå navnet NTS Management AS.

– Dette tydeliggjør NTS-gruppens kompetansebase på drift. NTS Management AS skal fortsette den kompetansebyggingen på drifts-, kvalitets- og sikkerhetsledelse som vi allerede er godt i gang med, sier konstituert daglig leder Oddleif Wigdahl.

Folla Sjøtransport AS eier i dag kystfraktskipet MS «Folla 2» som går i ukentlig rute mellom Namsos og Tromsø, hovedsakelig med trelast og fiskefôr. Selskapet bytter nå navn til NTS Shipping AS.

– Dette er et tydelig signal på våre ambisjoner innenfor fraktsegmentet. Vi vil utvikle dette segmentet videre, og forbereder videre vekst i NTS Shipping AS, sier konserndirektør Harry Bøe i NTS-gruppen.

Sovende eksportselskap kuppet av frekke fiskesvindlere.

«Subject: Norway – Offer – Fresh – Frozen – 500 MT M.T. – Ship.(+-) today – Trout fish, salmon fish mackerel, hake, crab, – Origin (Merchandise): Norway».

På den kombinerte nyhetstjenesten og markedsplassen til Fish Information & Services tilbys ørret, laks, lysing og krabbe for salg. 500 tonn, klar for utskipning idag, med opprinnelsesland Norge.

Tilbudet er signert Irinaa Roseline, salgssjef i Naco Seafood. 

Selskapet holder til i en tilbaketrukket eldre enebolig på Hjellestad utenfor Bergen. Lysene er slukket og stedet tilsynelatende forlatt, da iLaks avlegger en visitt. Det er hjulspor i grusen på gårdsplassen, men ingen biler parkert foran den doble burgunderrøde garasjen.

Kvalitetsprodukter
Eneboligen er eid av Johhny Fjetland (54). Han er både eier, daglig leder og styreleder i Naco Seafood AS. Ifølge Brønnøysundregisteret er han den eneste ansatte i selskapet.

Naco Seafood er registrert med organisasjonsnumer i Brønnøysundregisteret, og holder til i Hjellestadvegen 217 i Blomsterdalen. Men forretningene har ikke blomstret. Omsetningen har vært fallende de siste årene. Fra like over åtte millioner kroner i 2011 til magre 88.000 kroner i 2015. Balansen er beskjeden, fordelt over en egenkapital på 56.000 kroner og 36.000 kroner i gjeld ved utgangen av 2015.

Regnskapet for 2016 er ikke avlagt.

Men hjemmesiden www.nacoseafood.com danner et ganske annet bilde.

«Sammen med våre samarbeidspartnere kan vi tilby et bredt spekter av kvalitetsprodukter fra norske Sjøen, Brasil og Chile farvann», reklamerer selskapet. Språkmessig danner det ikke et inntrykk av å være skrevet av innfødte nordmenn.

Flere partnere
Selskapets partnere er, fortsatt ifølge nevnte hjemmeside, Inka AS, Altafjord Oppdrett AS, Flagstadvaag Laks AS og Armoric Norge AS. Det sistnevnte selskapet ble, ifølge Brønnøysund registeret, oppløst i fjor høst.

På hjemmesiden fremgår det også at Naco Seafood har sin hjemadresse i Bergen kommune, men en trenger ikke være geografiekspert for å se at det er slett ikke er Bergen, men derimot Ålesund som er avbildet.

Hensyntatt den beskjedne omsetningen er det kanskje overraskende at selskapet, ifølge hjemmesiden, holder seg med åtte forskjellige kontorer fordelt over seks land.

Brødrene Sperre
For dem som ønsker å kjøpe fisk fra dette eksportfirmaet, er kontaktinformasjonen til salgsteamet imidlertid hentet fra det ålesundbaserte fiskeindustriselskapet Brødrene Sperre, hvis ledelse her er avbildet:

For dem som ønsker nærmere kontakt med ledelse og salgsteam, kan en merke seg at en som ligner forbløffende på Sperre-direktør og Sjømat Norges styreleder Inger-Marie Sperre her også har ansvaret for finance office – under navnet Kari Moe.

Ikke kjennskap
Etter å ha prøvd flere forskjellige telefonnumre når iLaks etterhvert Johnny Fjetland. På spørsmål om det er aktivitet i Naco Seafood, svarer han:

– For øyeblikket er det ikke det. Det er ikke så mye fisk å få tak i.

Han har slett ikke kjennskap til at selskapet han eier og leder tilbyr fisk på markedsplassen FIS.com, og bedyrer at han har heller ikke sett hjemmesiden www.nacoseafood.com.

– Det er ikke meg, sier han, da han får se bildet av det som angivelig skal være ham selv.

– [Nett]adressen er ikke riktig. Eposten er i hvertfall ikke riktig. Men organisasjonsnummertet er riktig. Telefonnummeret er ikke riktig, det er alt for mange sifre, sier Fjetland til iLaks.

– Kjenner du Irinaa Roseline?

– Har ikke peiling.

– Kari Moe er min kone, og det er i hvertfall ikke henne, sier han når han får se bildet av Inger-Marie Sperre.

– Nei, dette må jeg ta videre til politiet. Tusen takk for hjelpen, avslutter Fjetland.

Fantastisk
Inger-Marie Sperre er mildt sagt overrasket etter at hun blir konfrontert med hjemmesiden:

«I all verden….

Dette selskapet har jeg ikke hørt om tidligere, og at det er bilde av meg på web sida er ganske «fantastisk»….

Han som er titulert som «general manager» heter Robert Johansen, og er nytilsatt daglig leder i Hopen Fisk AS (eid av oss).»

Strong traditions
Så gjenstår kun den mystiske Irinaa Roseline.

På iLaks’ forespørsel om mulighetene for å handle fersk norsk laks, svarer salgssjef Irinaa Roseline i en epost klokken 0057 natt til tirsdag:

Dear sir 

            You are welcome to Naco Seafood AS. Our company is specialized on king crab production we supply other seafood products ranges from king crab, salmon fish, lobsters, scallop, mackerel etc. We supply from Norway with two main factory in Norway that gives us the ability to export world wide we are Certified Norwegian company by the Norwegian seafood council and other government qualified bodies. Naco Seafood AS have solid and strong traditions in the industry for both excellence and prompt delivery has always been our most attractive team work services we provide. Through well-organized structure Naco Seafood AS and our partner strengthen competitiveness and growth in the industry through cooperation and control of the entire value chain from catching to delivery. Our sales team is always here to give you maximum support through out your business with Naco Seafood. 

Can we have the specification of your order like stage of salmon, seizes, port of delivery, address and your direct contact number so we could be able to contact you directly for more details 

Atle Eide er av valgkomiteen i SalMar foreslått som ny styreleder i selskapet.

Eide har blant annet vært konsernsjef i Marine Harvest og har gjennom de siste tiårene hatt en rekke leder- og styreverv innen havbrukssektoren og norsk, internasjonalt orientert industri. Atle Eide er senior partner i private equity fondet HitecVision.

Styret i SalMar består av syv personer, hvorav to er valgt av de ansatte. I tillegg til Atle Eide foreslås Therese Log Bergjord, Margrethe Hauge og Helge Moen som nye styremedlemmer. I tillegg er Kjell A. Storeide styremedlem (valgt for to nye år i 2016), skriver SalMar i en pressemelding.

Nåværende styreleder Bjørn Flatgård meddelte i mars at han etter 15 år i SalMar-styret ikke ønsket gjenvalg. Det samme har styremedlemmene Bente Rathe og Tove Nedreberg meddelt. Nedreberg ble gjenvalgt to nye år i 2016, men ønsker å fratre grunnet hensynet til andre arbeidsoppgaver og verv.

I tillegg vil SalMars hovedeier Gustav Witzøe fratre som styremedlem. Witzøe er konserndirektør Industri og Salg i SalMar og del av konsernledelsen. Witzøe har i vinter også vært konstituert som konsernsjef i SalMar.

– Vi er meget fornøyd med at Atle Eide har takket ja til å tiltre vervet som styreleder i SalMar. Han bringer med seg betydelig industrierfaring og -kompetanse – i tillegg til at han kjenner SalMar godt. Sammen med de øvrige kandidatene vil dette gi SalMar et meget kompetent styre med bred erfaring fra industriutvikling både innen havbruk og andre næringer, sier leder i valgkomiteen, Helge Moen.

Moen er daglig leder i Kverva, SalMars største aksjonær, og vil fratre som leder av valgkomiteen.

Valget av nye styremedlemmer finner sted på SalMars generalforsamling 6. juni 2017.

Nå starter byggingen av kai og lasterampe på Kråkøya kysthavn. 40-millionersprosjektet legger til rette for sjøveis eksport av trøndersk laks.

Nord-Trøndelag Havn Rørvik IKS (NTHR) lyste i januar ut anbudskonkurransen om bygging av kai og en såkalt ro-ro-rampe på den nye kysthavna på Kråkøya, like nord for Rørvik. Konkurransen ble vunnet av entreprenørselskapet A. Våge fra Volda.

Totalentreprisen er på 40,7 millioner kroner.

80 meter lang, 12 meters dybde
Denne uka ankom entreprenøren Kråkøya med en større lekter. Nå starter bunnarbeidene som skal forberede den 80 meter lange dypvannskaia i betong, som blir liggende svært sentralt og lett tilgjengelig for fartøyene midt i skipsleia. Entreprenøren A. Våge er en stor og velkjent entreprenør med mer enn 60 års erfaring fra anleggsarbeid. Selskapet har spesialisert seg på kaikonstruksjoner i betong.

– Dypvannskaia bygges med en minimumsdybde på 12 meter i hele lengderetningen. Kaia får et dekke med en bæreevne på 10 tonn pr. m2. I tillegg bygger vi en 20 meter bred og 25 meter lang ro-ro-rampe, som langs yttersida får en kaifront med 30 meters dybde, forteller havnedirektør Paul Ingvar Dekkerhus.

Forbereder sjømateksport
En ro-ro-rampe er en ombordkjøringsplattform (tilsvarende en ferjerlem), som er tilpasset såkalte ro-ro-skip. Ro-ro er et akronym for «roll-on–roll-off», og er en betegnelse på en skipstype der rullende last som vogntog-traller (uten trekkvogn) kan kjøres fra kai og direkte ombord. Ro-ro-rampen bygges spesielt med tanke sjøfrakt av fersk sjømat fra Ytre Namdal til Europa.

NTHR og Kysthavnalliansen har i flere år jobbet med å få på plass en slik sjøtransportrute Mellom Trøndelag til Europa. Ruta kan alene fjerne 50 prosent av «laksetrailerne» fra trønderske veier første driftsår. Dette tilsvarer om lag 13.000 vogntog.

– Oppstarten av kaiarbeidene på Kråkøya er en merkedag for både NTHR, Kysthavnalliansen og – på sikt – regionens viktigste vekstnæring, sjømatnæringa, sier styreleder Oddvar Bakke i NTHR.

Etter planen vil betongarbeidene på Kråkøya ta til i juni. Hele prosjektet til 40,7 millioner kroner vil være ferdigstilt innen utgangen av februar 2018. Det interkommunale havneselskapet NTHR finansierer 60 prosent av utbyggingskostnadene selv. Kystverket bidrar med 40 prosent av finansieringen, gjennom et tilskudd gitt over statsbudsjettet.

– Det har vært en lang prosess og mye arbeid å komme hit. Nå ser vi endelig de fysiske resultatene, og starter planlegging og praktisk tilrettelegging for den framtidige aktiviteten på Kråkøya, sier Dekkerhus.

Skal levere smoltanlegg til Midt-Norsk Havbruk.

AKVA groups to heleide datterselskaper Plastsveis og Aquatec Solutions har signert kontrakter for leveranse av landbasert teknologi for en samlet verdi av anslagsvis 105 millioner kroner.

Avtalemotpart er oppdrettselskapet Midt-Norsk Havbruk, ved deres nye smoltanlegg nær Rørvik, opplyser AKVA group i en børsmelding 16. mai.

Leveransene er ventet å skje fra tredje kvartal 2017 til første kvartal 2019.

Vil ha kutt i klimautslipp på hjemmebane.

Det er ikke bare miljøbevegelsen som ønsker at Norge skal ta utslippskutt hjemme, og som mener at en klimalov er et godt verktøy for dette. Også næringslivet ser mulighetene i en styrt omstilling mot lavutslippssamfunnet – deriblant selskapene Asko, Umoe, Grieg Gruppen, Marine Harvest og Storebrand.

Norge vedtar i juni en klimalov som lovfester at vi skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. Regjeringens lovforslag diskuteres akkurat nå i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Utslippsmål
– Loven fastsetter et system for oppfølging og systematisering av klimapolitikken, som gir bedre oversikt over hvilke tiltak og virkemidler som kan benyttes for å få til denne omstillingen, men tallfester ikke utslippsmål på norsk territorium, påpeker Ragnhild E. Waagaard, seniorrådgiver klima og energi hos WWF Verdens naturfond.

Alt liv på jorda avhenger av levende natur, rent vann, frisk luft og nok mat, men klimaendringene truer dette livsgrunnlaget. Skal vi bevare en levende planet, må verdens klimagassutslipp reduseres drastisk.

Enormt potensial
Det er ikke bare miljøbevegelsen som ønsker at Norge skal ta utslippskutt hjemme. Også næringslivet ser mulighetene i en styrt omstilling mot lavutslippssamfunnet, og slår ring om klimaloven:

Blant dem som tar til orde for strenge krav til klimautslipp er Elisabeth Grieg, deleier i Grieg Gruppen.

– Mange i næringslivet er ikke klar over at det faktisk ikke finnes noen mål for hvor mye klimautslipp som skal kuttes i Norge. Jeg mener Norge har et enormt potensial for å eksportere grønne tjenester og teknologi, så vi har mye å tjene på å ligge i forkant av omstillingen, sier hun.

Klimavennlig mat
Grieg får støtte fra oppdrettskonkurrent Alf Helge Aarskog, konsernsjef i Marine Harvest.

– Hvis Norge skal være best i verden på å skape nye og grønne forretningsmuligheter så må vi også omstille oss på hjemmebane. Norge produserer mye klimavennlig mat, og forutsatt bærekraftig utvikling bør forbruk og produksjon av mat fra havet økes. Klimaloven må bli rettesnoren som viser alle sektorer hvor de kan sette inn støtet.

Klimaloven vedtas av Stortingets plenumsal 2. juni.

Kontant respons etter funn av virus.

Det var 12. mai det ble offentlig kjent at det var påvist infeksiøs lakseanemi (ILA) ved sjølokaliteten 24937 Nebbo i Hardangerfjorden.

Kort prosess
Strandebarmoppdretter Lingalaks gjorde kort prosess etter ILA-funnet.

– ILA har ikke innvirkning på mennesker, men smitter forholdsvis raskt mellom laks, og er dødelig for dem. Vi slaktet all fisken vår på stedet umiddelbart, sier daglig leder Erlend Haugarvoll i Lingalaks til Bergens Tidende.

– Det var 170.000 fisk til sammen, legger han til.

Risiko
Det gir konsekvenser for driften i selskapet.

– Ganske store. Vi taper mellom tre og fire prosent av fisken vår. Det innebærer litt risiko å drive med biologisk produksjon, sier Haugarvoll videre.

– Det er leit, men heldigvis skjer dette sjeldent. Det er rundt 20 år siden vi har opplevd noe tilsvarende.

Gaia Salmon gir ikke opp sitt forsøk på å bygge ny industri.

Gaia Salmon søkte vinteren 2016 om å få avtale med Leirfjord kommune om å få starte opp med landbasert oppdrett av laks. Planene strandet fordi anlegget var tenkt plassert innenfor grensen til en nasjonal laksefjord.

Nå prøver hemnesselskapet lykken på ny – i Træna kommune.

Intensjonsavtale
Formannskapet i Træna har godkjent et forslag til intensjonsavtale med Gaia Salmon, melder Helgelands Blad.

Selskapet mener et industriområde på Galtneset på Husøy er egnet for landbasert oppdrett av laks. Gaia Salmon antyder også at det kan bli aktuelt å utvide virksomheten til å omfatte slakting av laks.

Intensjonsavtalen tar ikke stilling til om selskapet skal få leie eller kjøpe tomteområdet på 8.000-15.000 kvadratmeter, men åpner for at kommunen kan selge mot å få eierandeler i selskapet.

Trenger penger
Gaia Salmon har adresse Hemnesberget og eies av Morten Bjørkan, hans sønn Bjarne Bjørkan, Geir Skarstad og Svein Vegard Volden. Ved utgangen av 2015 var den bokførte egenkapitalen i selskapet negativ med 14.000 kroner.

Den endelige avgjørelsen om utbygging eller ikke utbygging skal ifølge avtaleteksten foreligge før utgangen av 2018.

Fiskesvindlere registrert i grisgrendte strøk i Sverige.

Tirsdag kunne iLaks fortelle historien om hvordan internasjonale svidlere tilsynelatende har kuppet navn, hjemmeside og organisasjonsnummer til det sovende norske eksportfirmaet Naco Seafood. Ved hjelp av billedmateriale, blant annet fra fiskeindustriselskapet Brødrene Sperre, tilbys en rekke fiskeprodukter for salg over den nettbaserte markedsplassen FIS.com.

• Les også: Brødrene Sperre misbrukt i nytt svindelforsøk

Det er ikke første gang iLaks har avslørt misbruk av mer eller mindre kjente fiskehandleres navn til markedsføring av fisk. Naco Seafood ligner unektelig på firmanavnet Naco Trading, som er eid av det franske lakserøyeriet Armoric. Armorics norske datterselskap omsatte fisk for 650,6 millioner kroner i 2015.

Til Sverige
Men denne gang har fiskesvindlerne lagt fra seg spor. Sporene leder til to land, USA – og særlig Sverige.

Domenenavnet bak nettstedet Nacoseafood.com er registert på en server eid av den amerikanske hostingaktøren Domain.com LLC, og administrert av en Mark Cravien. Foruten et amerikansk telefonnummer peker domene-informasjonen mot «Stamv, Storuman».

Admin Name: Mark Cravien
Admin Organization: none
Admin Street: Stamv
Admin City: Storuman
Admin State/Province: NA
Admin Postal Code: 92332
Admin Country: SE
Admin Phone: +1.6462885454

Stamvägen ligger i Storuman, som er et avsidesliggende tettsted i Västerbotten i Sverige. Postnummeret harmonerer også med dette tettstedet. Admin-landkode, SE, er da også Sverige.

Dear Sir
Kan fiskesvindelen være organisert herfra? Et søvnig trailerstopp midt mellom Mo i Rana og Umeå – i tjukkeste Sverige?

Domeneregistrantens epostadresse gir et annet spor: jandisseafood@gmail.com.

Da iLaks tar kontakt med vedkommende og spør om kjennskap til Naco Seafood, kommer det raskt svar:

Dear Sir, 
           Thanks for your mail who are you and how may we help you. I dont know why you should be asking another company information from us. Its not proper can you contact them to verify any information from them directly ?

«Mike» besvarer ikke vår følgende epost:

Given that this is the registrant and admin email adress to the Naco Seafood domain, I guess you are the one to ask.

Kongekrabbe til salgs
Men hvem er Jandis Seafood, som «Mike» skjuler seg bak?

Jandis Seafood er et bergensregistrert eksportfirma, drevet av Vladisav Morozov som er en kjent og respektert aktør blant de mange fiskehandlerne i byen. Hjemmesiden hans, jandisseafood.no, er ikke operativ, og Morozovs epostadresse ligner da heller ikke på den nevnte «Mikes» epost.

– Jeg tror at dette er samme svindlere som brukte mitt navn. De laget hjemmesiden www.norwegiankingcrab.com og svindlet folk fra forskjellige navn, forteller Morozov til iLaks.

– Jeg har anmeldt dette til politiet i Bergen i mars, etter en kunde fra Ukraina var svindlet for 42.000 euro, men politiet har ikke nok ressurser og de sa at de mulig vis skal jobbe med dette etter to måneder, legger han til.

iLaks kommer med mer om denne saken.

Tilsynskampanjen legemiddelbruk i oppdrettsnæringen øker ikke forsvarlig legemiddelbruk, mener Solveig Nygaard. 

Bakgrunn
På oppdrag fra fiskeriministeren gjennomfører Mattilsynet for tiden en tilsynskampanje rettet mot oppdrettsnæringens bruk av legemidler. Målet er å sikre forsvarlig bruk av legemidler og å gjøre aktørene bevisst på sitt ansvar.

Kampanjen gjennomføres etter at næringen selv har halvert bruken av bademidler mot lakselus fra 2015 til 2016.. Kampanjen gjennomføres ved å føre tilsyn og fatte vedtak på en måte som dessverre er uforutsigbar, historieløs og ikke øker sikkerheten ved bruken av legemidlene.

Litt historie
Bruk av legemidler til matproduserende dyr har alltid vært krevende for de som har reseptrett.

Heldigvis har fiskehelsepersonell delt erfaringer gjennom mange år og vært aktive ved utarbeiding av planer mot lakselus der valg av legemidler har vært sentralt.

I flere tilfeller er Mattilsynet rådspurt,- ikke minst da Baard Johannessen, EcoLice,  introduserte  en kombinasjonsbehandling av azamethiphos og pyretroider mot lakselus i 2009. Flere av oss var skeptiske og valgte å bruke kun ett legemiddel av gangen så lenge dette ga effekt. Mattilsynet ble spurt både om lovlighet og hvilken tilbakeholdelsestid som skulle benyttes, men unngikk å svare, Etter gjentatte kontakter, fikk vi til slutt en uttale om tilbakeholdelsestiden. Først i 2016 kom Mattilsynet med et skriv om at ”kombinasjonsbehandling mot lakselus må være ansvarlig”.

Legemiddelkampanjen gir vedtak for kombinasjonsbehandlinger utført flere år tilbake.

Metoden er i dag erstattet med ikke- medikamentelle metoder eller Hydrogenperoksid.

Hvorfor fikk vi ingen veiledning da vi etterspurte det?

Regelverk og forutsigbarhet
Mattilsynet kom høsten 2016 med en veileder om legemiddelbruk for fiskehelsepersonell. Flere punkt i veilederen er generelle og gjenstand for tolkning. Undertegnede var på informasjonsmøte i Bergen i november 2016. Det ble stilt mange konkrete spørsmål om innholdet i veilederen og svarene var fortsatt generelle.  Det ble pekt på økt krav til dokumentasjon, men det ble ikke konkretisert hvor detaljert dokumentasjonen skulle være.  I tillegg ble det understreket at dette var første versjon av veilederen og at den snarlig ville bli revidert..

Vedtakene som er gitt gjelder hovedsakelig tiden før veilederen kom og det er krav til ”vitenskapelig dokumentasjon”,- noe som ikke ble nevnt på informasjonsmøtet.

Valg og dosering av lusemidler er gjennomtenkt
Valg av legemiddel tas etter en vurdering av både effekt, bieffekt, matsikkerhet, dyrevelferd og miljørisiko.

Lusenettverkets plan er sentral ved valg av legemiddel. Bruken av legemidler er tatt opp på møter med fiskehelsepersonell i det aktuelle områdene i  ”faggruppe fiskehelse”.

Valg av både legemiddel og dosering er derfor en gjennomarbeidet prosess. Både medikamentelle og ikke-medikamentelle metoder har svakheter og risikofaktorer,- ingen løsninger er den beste for alle forholdene som skal vurderes.

Mattilsynets vedtak begrunnes med èn risikofaktor og ikke en samlet risikovurdering

Mattilsynet gir fiskehelsepersonell vedtak for ikke å følge legemidlenes brukerveiledning

Legemidlenes brukerveiledninger må gjennom byråkratiske prosesser. Av den grunn framkommer ikke de ferskeste erfaringene i brukerveiledningen.

Heldigvis deles viktige brukererfaringer åpent mellom fiskehelsepersonell.

Som eksempel kan nevnes at brukerveiledningen for Paramove (hydrogenperoksid) fraråder å bruke legemidlet på fisk med kliniske tegn på gjelleskade.

Legemidlet er ett av to behandlingsalternativ for AGD- Amoebic Gill Disease, som først ble et problem i Norge fra 2013. Brukerveiledningen er ikke oppdatert på denne lidelsen, men hydrogenperoksid er likevel et viktig tiltak når det er nødvendig.

Det orale legemidlet Slice (emamectin benzoat) har vært brukt i over 10 år og følsomheten er derfor redusert i de fleste lusebestandene. Vi har jobbet for å bruke legemidlet fortrinnsvis på liten fisk og helst kun èn gang pr laksegenerasjon.  Åpen informasjon viser at effekten øker på lusepopulasjoner med nedsatt følsomhet dersom dosene økes.

Vår praksis har de siste årene vært å begrense antall behandlinger men øke dosen de gangene vi benytter legemidlet. Dersom lusepopulasjonen er resistent mot legemidlet, skal det ikke benyttes.

Dersom ordinær dosering benyttes på lus med nedsatt følsomhet, oppnår vi sub terapeutiske nivåer av emamectin som vil være resistensdrivende.

Mattilsynet gir vedtak til fiskehelsepersonell som har økt dosen av emamectin. Mattilsynet begrunner vedtaket med at økt dose er resistensdrivende.

Hvor er Mattilsynets fagekspertise på legemidler?

Legemiddelkampanjen frontes av en jurist som ikke kjenner praktisk produksjon av laksefisk og av en veterinær som har hatt sitt arbeid de siste tiårene med administrasjon.

Mattilsynets direktør svarer meg at han har satt sine beste folk på saken.

Varslene om vedtak som hittil er gitt til fiskehelsepersonell, er vanskelige å forstå på et faglig grunnlag og synes ikke å være vitenskapelig begrunnet.

Mattilsynet stiller selv krav om at fiskehelsepersonell skal begrunne sine tiltak vitenskapelig..

Som veterinær med reseptrett er jeg åpen for faglig kritikk og faglig veiledning.

Jeg stiller imidlertid et stort spørsmål ved fagkompetansen til lederne av Legemiddelkampanjen.

Hva oppnår Mattilsynet?

Mattilsynet oppnår muligens en bedre skriftlig dokumentasjon på bruk av legemidler til fisk ved hjelp av den nye veilederen.  Sikkerheten ved legemiddelbruken vil ikke øke, for vurderingene utføres også i dag uten at de dokumenteres i detalj.

Mattilsynet oppnår også en rekke vedtak som ganske sikkert blir påklaget og som utløser ekstra ressursbruk både for Mattilsynet og for fiskehelsepersonellet.

Bruken av medikamentelle luse behandlinger  har næringen selv redusert og til dels eliminert før Legemiddelkampanjen startet. Endringen har skjedd på tross av og ikke på grunn av Mattilsynet .

Vi trenger et fokusert, forutsigbart Mattilsyn med kompetanse både på fiskehelse og jus. Legemiddelkampanjen har dessverre feil fokus til feil tid.

Isqueen AS i Lofoten er på desperat jakt etter noen som kan slakte ut 800 tonn laks før 24. mai. Hvis de ikke lykkes, vil fisken bli malt opp til ensilasje i stedet for å bli menneskemat.

– Vi har ryggen mot veggen nå, sier daglig leder Kurt Johan Svendsen.

– Vi ser oss nødt til å etterkomme vedtaket fra Mattilsynet om å ta ut fisken innen 24. mai på grunn av dagbøter på størrelse 600 000 kroner. Vi hadde virkelig håpet å kunne se at fisken gikk til menneskemat fremfor å bli destruert. Det snakkes om å unngå å kaste mat i hjemmet, men her snakker vi om 800 000 kilo sprek og fin fisk (viser til link) som altså skal destrueres etter vedtak fra MT. Fisken er ikke merket av sykdom, ingen unormal dødelighet, den spiser godt og rører seg normalt i merdene, sier han.

Se film av den omtalte fisken HER 

Presset
Fisken har størrelse 1-2,5 kilo. Det er ikke noe problem å få omsatt fisken som handelsvare, men utfordringen er at en ikke har funnet noen som kan ta imot for slakt før i midten av juni. Det er tre uker etter fristen Mattilsynet har satt.

– Siden fisken er i god form og naboen er komfortable med at han står til midten av juni, hadde vi håpet at han kunne få stå til da. Men vi føler oss presset av Mattilsynet som ikke gir oss mer tid. Hvor er forståelsen for vår situasjon? Vi har jobbet på spreng for å imøtekomme pålegget som er gitt oss. Vi hadde håpet på å få slaktet fisken, slik at selskapet kan ha en liten sjanse til å stå på egne bein etter denne beklagelige saken.  Vi har bestilt båt for å hente den minste fisken til oppmaling, men det skjærer meg i hjertet å se fisken gå til ensilasje, sier Kurt Johan Svendsen.

Unødig destruksjon
Svendsen er andre generasjon fiskeoppdretter, og selv om han og familien har vært gjennom vanskelige tider før, legger han ikke skjul på at dette er noe av det mest nedbrytende han har opplevd som fiskeoppdretter.

– Jeg vet ikke hvordan dette skal gå økonomisk for selskapet. Først og fremst må dette handle om etikk, både i forhold til fiskevelferd og i forhold til at en tar vare på fullgod menneskemat. Det er på høy tid at en tar diskusjonen om unødig destruksjon av mat i dette leddet. Når mennesker i andre verdensdeler sulter, velger altså Norge å destruere 800 tonn fisk på grunn av funn av virus i tre fisk, som i tillegg er vaksinert mot nettopp infeksiøs lakseanemi. Om vi kunne la fisken gå til mat, ville det bety så mye mer enn bare å skjære vekk mugget på hvitosten, sier han.

Det var god stemning på Gjøvika i Tranøy kommune da SalMar torsdag hadde invitert til storstilt feiring av sitt hittil nyeste smoltanlegg.

Det har vært i drift siden januar, men det er først nå det er offisielt – smoltanlegget på Gjøvika, med en prislapp på 600 millioner, er offisielt SalMars nordligste.

– Det begynte med en idé i 2009, og nå har det endelig blitt en realitet, sa administrerende direktør Trond Williksen til forsamlingen fra talerstolen.

75 000 tonn
Det nye smoltanlegget skal i første omgang kunne produsere 15 millioner smolt, noe som vil kunne danne grunnlag for en lakseproduksjon i nord på 75 000 tonn.

Et solid byks, med tanke på at SalMar Nord produserte 45 000 tonn i Nord-Norge i fjor.

– Det er her vi har lagt en vesentlig del av vår virksomhet, og det er en region som vi ser er i ferd med å bli viktigere og viktigere, sier Williksen til iLaks.

SalMar Nord hadde i 2016 en omsetning på 2,8 milliarder kroner.

– Med dette anlegget har vi et godt fundament for videre vekst i nord. Vi begynner med settefisk, og med dette kan vi selv produsere smolt av den kvaliteten som vi behøver, sa Williksen under åpningen.

Ringvirkninger
Ifølge SalMar-sjefen er det totalt 41 underleverandører som har bidratt til byggingen av anlegget.

Det gir ringvirkninger i de omkringliggende kommunene.

– Cirka 50 prosent av investeringene har gått gjennom lokale og regionale leverandører i Nord-Norge, hevdet Williksen.

I første omgang innebærer smoltanlegget 14 lokale arbeidsplasser. Men Williksen gir overfor iLaks uttrykk for at det etter hvert kan bli mye mer.

– Vi tenker langsiktig i Nord-Norge, og det er jo bare å se på utviklingen vår i Frøya. Der begynte vi med 17 ansatte, og i dag er det over 500.

Oppfordrer til stolthet
Også Erna Solberg hadde tatt turen innom for å markere åpningen. Hun er glad for at SalMar satser i nord.

– Det er tydelig at SalMar med dette anlegget posisjonerer seg godt med tanke på miljøprofilen sin, og det å beskytte merkevaren norsk laks, sa Solberg, og fortsatte med at vi bør være stolte av havbruksnæringen.

– Næringa har potensiale til å bli et stort lokomotiv i norsk næringsliv, og det er en næring som særlig kommer kommunene til gode i form av både lokale og nasjonale ringvirkninger, sa Solberg.

Syv kilos undervannsfarkost vil kutte kostnader for oppdretterne.

Undervannsdronen «Blueye Pioneer» er utviklet av Trondheim-selskapet Blueye Robotics, som har sitt utspring fra NTNUs Centre for Autonomous Marine Operations and Systems (NTNU AMOS).

I dag utføres visuelt inspeksjonsarbeid under havoverflaten vanligvis av fastmonterte kamerasystemer, dykkere eller ROVer (remotely operated vehicles). Bruk av dykkere er ineffektivt og innebærer dessuten betydelig HMS-risiko, mens bruk av ROVer tradisjonelt vært kostbart og krevd mye trening samt i de fleste tilfeller en ekstern operatør for å operere. Fastmonterte kamerasystemer, på den annen side, har sine naturlige begrensninger når det gjelder rekkevidde og fleksibilitet.

Lavpris
– Vi tilbyr operatører av oppdrettsanlegg og servicefartøy en undervannsdrone som kan styres av enhver person som klarer å bruke en smarttelefon eller nettbrett. Kanskje vel så viktig er prisen på 30-40 000 kroner per dronesystem, som er betydelig lavere enn systemene som benyttes i dag. Det muliggjør flere droner på hvert servicefartøy eller oppdrettsanlegg, som vil gjøre undervannsinspeksjoner enda mer effektive. Det vil igjen gjøre operatører i stand til å identifisere og fikse problemer raskere enn vanlig, sier Erik Dyrkoren, daglig leder i Blueye Robotics.

Servicebåter trenger regelmessig ad-hoc og visuelle inspeksjoner, enten det er for å sjekke skrog, ror, propell eller merder. Oppdrettsselskapene trenger øyne under havoverflaten for å gjennomføre visuelle inspeksjoner av merdene på oppdrettsanlegg eller undersøkelser av havbunnen.

Undervannsdronen «Blueye Pioneer» er utviklet av eksperter fra marint forskningsmiljø og ingeniører med bred erfaring innen teknologi og design. Dronen er designet for å tilfredsstille industrielle pålitelighetskrav, men med en brukervennlighet man vanligvis forbinder med forbrukerteknologi.

Dyptgående
Dronen er utstyrt med kraftfulle thrustere som gjør den i stand til å operere i sterk strøm og dykke ned til 150 meters dyp. Video fra dronens kamera overføres i sanntid via en tynn navlestreng som går til havoverflaten og deretter sendes trådløst til operatørens mobiltelefon eller nettbrett. Undervannsdronen er kompakt (45 cm x 25 cm x 35 cm) og veier kun syv kilo.

– De fleste oppdrettsanlegg har fastmonterte kamerasystemer, men en undervannsdrone vil gi tilgang til områder hvor fastmonterte kameraer med pan/tilt-funksjonalitet ikke når. Kombinert med en capex som er betydelig lavere enn vanlig, og en opex nær null, så tror vi denne undervannsdronen kan gjøre visuelle inspeksjoner under havoverflaten mer hyppige og mindre besværlig for både oppdrettere og servicefartøyer, sier Erik Dyrkoren.

Da SalMar inviterte til åpningsfest i Gjøvika torsdag, brukte de like gjerne anledningen til å presentere nyheten om sitt neste store prosjekt i Nord-Norge. 

– Med dette anlegget har vi tatt første steg, sa Williksen fra talerstolen under åpningen av smoltanlegget i Gjøvika torsdag, og fortsatte:

– Og vi har startet på andre steget også – som vil innebære byggingen av et nytt ilandføring- og foredlingsanlegg i Nord-Norge.

Les også: Sluttet i toppjobben i SalMar – dette skal Irene Lange Nordahl gjøre nå

Fortsatt ønsker ikke SalMar å si så mye rundt detaljene for planene, men en ting er i hvert fall sikkert: SalMar planlegger å bygge nytt slakteri- og videreforedlingsanlegg – og helst nord for Harstad.

Les også: SalMar hadde aldri sett bakterien ramme øynene på laksen – måtte slakte ut hel merd

– Det er fremdeles veldig tidlig, og akkurat hvor det blir har vi ikke tatt stilling til ennå, sier Trond Williksen til iLaks.

– Foredling som strategi
Det som i hvert fall er klart er at det tiltenkte anlegget skal befeste SalMars posisjon i nord.

– Vi har jo en vesentlig tilstedeværelse i Finnmark, og tanken er at anlegget skal kunne dekke denne regionen også.

Strategien er den samme som har brakt selskapet så mye suksess i Midt-Norge. Williksen nevner Innovamar som en pekepinn på hva de forestiller seg.

– I SalMar tenker vi alltid på foredling som strategi. Vi ønsker å gjøre noe mer med fisken, og at det ikke bare skal være fokus på produksjon og slakt.

Les også: SalMar-oppstart i Gjøvika 

Mellom to og tre år
Samtidig som det er knyttet noe usikkerhet til tidshorisonten for prosjektet, ser Williksen for seg at et eventuelt anlegg står klart innen to til tre år.

– I likhet med smoltanlegget, vil byggingen av det nye anlegget skje i nært samarbeid med lokale og regionale leverandører. Vi i SalMar ser et stort potensiale i denne regionen.

Ikke så rart, kanskje, all den tid det var SalMar Nord som var det store resultatlokomotivet i konsernet i fjor.

LESERINNLEGG: Det er påfallande at medan regelverket blir stadig meir inngåande for kvar ein har lov til å setje ut og produsere laks, er styresmaktene heilt uinteresserte i slakteristrukturen, skriv Øyvind Kråkås, daglig leiar i Havbrukspartner.

Den siste tida har ein sett fleire saker der sjukdom medfører pålegg om rask utslakting. Dette byr ofte på problem for oppdrettaren, fordi slaktekapasiteten i området er fullt utnytta. I periodar med god biomassevekst og gode prisar, er det kø for å levere fisk til marknaden. Om ein då får pålegg om sanitetsslakting, kan einaste alternativet bli oppmaling av fisken.

• Les også: Har frist på fem dager: Isqueen jakter mottaksapparat for 800 tonn mat

Oppmaling av fisk av fullgod kvalitet, er problematisk. Det er problematisk av økonomiske grunnar, sjølvsagt, men og av etiske grunnar. Fisk skal ikkje avlast fram fånyttes, men gå til høgverdige formål. Og menneske treng mat. I ei tid då matsvinn er høgt på dagsorden, må ein kunne konkludere med at tap i produksjonsleddet er overskygga av tiltak i butikk og hos forbrukar.

Når matfisk vert vist til oppmaling og bruk i dyrefôr eller andre produkt, gjere det seg til langt større kvantum enn når familien må kaste ein halv boks makrell i tomat i bioavfallet. Det er hundrevis av tonn, nokre gangar tusenvis av tonn (millionar av kilo!) mat som går i kverna.

Dagens slakteristruktur har blitt til ut frå heilt andre omsyn enn slakteberedskap ved akutte behov. Der finst i det heile teke ingen heimel for naudverje om du blir sett i ein situasjon der du må ta mykje fisk ut kjapt. Om du ikkje har hand om eit eige slakteri, må du stole på flaks og hjelpsame kollegaer.

I arbeidet med produksjonsområde burde styresmaktene absolutt ha teke med omsynet til slaktekapasitet i områda. Fisk bør primært slaktast nærast mogleg der han blir produsert, uansett helsestatus. Og skal det vere mogleg å ha ein god nok beredskap for sanitetsslakting, må der vere kapasitet til ei kvar tid innanfor rimelege avstandar.

Både departement og Mattilsynet bør engasjere seg i denne problemstillinga. Prosessering av mat er ei altfor viktig sak til å overlate det til rekneark og kostnadskuttarar åleine. Fiskevelferd og etisk handtering av fisken som matvare må takast med i reguleringa av norsk laksenæring.