I idylliske omgivelser i Fusa ligger Sævareid Fiskeanlegg.
Selskapet, som ble etablert i 1978, startet opp i en nedlagt kartongfabrikk. Lokaliseringen er bestemt av god tilgang til rent ferskvann og har i alle år vært en attraktiv og god arbeidsplass i Fusa.
Lærte seg norsk og har videreutdannet seg
Nå ønsker de å doble produksjonskapasiteten fra 10 til 20 millioner smolt, og er i full gang med byggingen av et nytt RAS-anlegg for fisken. Til dette trengs det god og stabil arbeidskraft.
![]()
Klementina Zukovaite har etter hvert fått mange viktige oppgaver ved Sævareid Fiskeanlegg. Nå har hun vært fast ansatt i to og et halvt år.
Klementina Zukovaite fra Litauen fant veien til den vesle bygda for fem år siden. Hun kom med kjæresten som skulle jobbe i Norge, og tilfeldigheter førte henne inn i oppdrettsnæringen. Etter dette har det gått slag i slag. Fra ikke å kunne et eneste ord norsk, snakker hun nå flytende, og i tillegg har hun blitt en suveren røkter.
– Nå har jeg jobbet for Sævareid i mer enn fire år, og jeg har vært fast ansatt i to og et halvt. Det startet med at jeg vaksinerte fisk ved anlegget, men litt etter hvert fikk jeg muligheten til også å jobbe videre i klekkeriet og med startfôringen, forteller Zukovaite .
Hun forteller at hun er glad for denne muligheten som åpnet seg for henne.
– Jeg var veldig nysgjerrig på fiskeoppdrett for i Litauen er det ikke slik virksomhet. Det var derfor veldig spennende for meg, men jeg hadde ingen teoretisk bakgrunn fra akvakultur. Lærekurven har derfor vært bratt, men jeg har lært enormt mye.
Etter en stund fant hun ut at oppdrett var noe hun ville fortsette med.
– Jeg fikk støtte fra ledelsen til å begynne på akvakulturkurs. Neste år vil jeg ta fatt på fagbrev og jeg ser ikke bort i fra at jeg vil videreutdanne meg etter det heller, forteller Zukovaite.
Ønsker flere kvinnelige røktere
Det er ikke overvekt av kvinner som jobber som røktere i norsk oppdrettsnæring, og Zukovaite ønsker å anbefale flere kvinner til å gjøre det samme.
– Dagene er variert og det er arbeidet er ikke fysisk tungt, slik kanskje mange tror. Selv liker jeg meg best inne på klekkeriet med rogn og startfôring, og der er det ikke mange tunge løft. I tillegg er det viktig å lære seg noe fra bunnen av, uansett hva man jobber med, for å skaffe seg viktig erfaring. Ellers består dagen av å jobbe på ulike avdelinger ved selskapet. Håndtering og sortering, levering vaksinering dataregistrering er en del av hverdagen, forteller Zukovaite.
![]()
Flotte røktere. Klementina Klementina Zukovaite sammen med Rikke Kristiansen Aarmo (til høyre). Aarmo utdanner seg til veterinær, men har sommerjobb ved anlegget.
Ønsker ny arbeidskraft velkommen
De andre som jobber ved anlegget er også imponert over hva Zukovaite har fått til.
– Det er slike folk næringen trenger. Engasjerte og lærevillige folk. Nå er hun så drillet og godt skolert at hun tar del i vaktordningene ved anlegget også. Det er ikke en enkel jobb på et settefiskanlegg, så det ligger mye ansvar i dette arbeidet, forteller Torild Lohne, som har jobbet ved anlegget omtrent fra starten av.
Hun ser at det stadig blir flere utlendinger som blir røktere både på settefisk- og matfiskanleggene.
– De kommer som vikarer eller ekstrahjelp og så tar de fagbrev etter hvert. Dette er veldig viktig arbeidskraft for næringen. Det er gledelig å se at de ønsker å lære seg norsk, og tar teorien til fagbrev og utvikler seg gjennom utdannelse. Røkterne gjør en svært viktig jobb, og den fleksibiliteten og fagkompetansen de sitter på, er avgjørende for næringen, mener Lohne.
Vil løfte røkteryrket frem
Hun ønsker videre å poengtere viktigheten av å løfte denne delen av næringen mer frem i lyset. Nå har de selv ikke hatt problemer med rekrutteringen, men hun vet at flere sliter med dette.
– På generell basis er det på røktersiden det kan være utfordrende å stabil arbeidskraft. Det er derfor viktig og på tide å trekke røkterne frem, og gjøre dem mer synlig på flere arenaer. Dette vil bidra til å øke bevisstheten rundt yrket og på den måten også gjøre det mer attraktivt, mener Lohne.
![]()
Klementina Zukovaite har etterutdannet seg. Hun er ferdig med teorien til fagbrev og hun tar nå del i vaktordningene ved anlegget.
Hun har ikke noe klart svar på hvorfor det er vanskelig å rekruttere folk, men hun peker også på at det ikke skader å øke lønningene for å friste flere.
– Det er ikke det at de er dårlig lønnet i dag, men det er heller ingen som snakker om det. Kanskje lønnsnivået har noe å si, så jeg ser ikke bort i fra dette kan bidra til å få flere inn på røktersiden, mener Lohne.
Trenger større fokus på teknologi
I tillegg tror hun det er viktig å løfte utdanningstilbudet innen akvakultur.
– Oppdrettsnæringen blir stadig mer teknologisk. På sjøsiden blir i tillegg håndtering av båter og sjøkunnskaper stadig viktigere. Det er ikke lenger tunge løft, men man må kunne håndtere teknologien. Jeg kunne derfor ønske at leverandørindustrien i større grad var involvert i akvakulturutdannelsen og kanskje også mer involvert i rekrutteringen til røkterjobbene, sier Lohne.
Hun forklarer at når de får inn røktere med fagbrev så må de lære dem opp i alt som har med bruk av utstyr å gjøre.
– Dette burde de lært mye mer om på skolene. Lærerne gjør en god jobb med grunnopplæring, men alt som har med utstyr og teknologi å gjøre, som vaksineringsmaskiner, telleapparat, nødaggregat og fôringsautomater etc. lærer de ikke nok om. Dersom de også lærer dette under utdannelsen, stiller de sterkere, understreker Lohne.
Hun peker også på at TAF-marine utdanningen er en viktig arena for å rekruttere røktere. Samtidig peker hun på at det er merkelig at de som fullfører fire år på videregående skole med fagbrev ikke får ekstrapoeng for dette, dersom de vil gå videre med høyere utdannelse.
– Har man gått på folkehøyskole eller avlagt militærtjeneste får man ekstra poeng for dette. Det er derfor merkelig at man ikke får ekstra poeng for fagbrevet. Dette bør endres, mener Lohne.
YoungFish for røktere
– YoungFish gjør en formidabel jobb med å trekke til seg de unge, men de har ikke så mange røktere med seg. Man skulle kanskje hatt noe tilsvarende for røkterne, sier Lohne, som har tro på at slikt arbeid er med på å dra utviklingen i riktig retning.
![]()
Sævareid er i full gang med å bygge nytt RAS-anlegg. Det skal være operativt fra nyttår. Foto: Sævareid
Nytt anlegg klart over nyttår
Men tilbake til byggeprosessen hos Sævareid.
– Det går fremover. Nå har de fått opp rensedelen på anlegget og de er snart klare til å sette på plass karene. Det jeg er mest opptatt av er at vi snart skal legge inn rognen som skal inn i dette anlegget. Rognen får vi fra Salmobreed og den legges inn i den gamle delen av anlegget. Der klekkes den, men rett over nyttår skal den overføres til det nye anlegg. Da må det være operativt, forteller Lohne.
Den første produksjonen er planlagt å være leveringsklar i august 2017, og da vil fisken være på omtrent 200 gram.
– Det er altså stor høstsmolt som skal produseres. Vi går derfor en spennende tid i møte her hos oss, avslutter Lohne.
