Norge har en åpen økonomi og er særlig avhengig av den nære handelen med Europa. EØS-avtalen er grunnmuren i Norges forhold til EU. I en verden som er preget av mer usikkerhet rundt internasjonal handel, er EØS viktigere enn noensinne. I en tid med uro knyttet til Brexit, svekkelse av WTO-prosessen og store handelspakker som TTIP, er forutsigbarheten gjennom EØS desto viktigere.

Norsk velferd er bygd på internasjonal handel. Vi trenger mer enn de fleste land sterke internasjonale institusjoner og regler for handel for å sikre et velfungerende marked – ikke minst for våre eksportprodukter.

Vern om EØS-avtalen
Derfor må norske myndigheter nå verne om EØS-avtalen. Det betyr at vi må oppfylle våre forpliktelser til å ta inn nytt regelverk i avtalen. Hovedprinsippet er at det skal være like regler i det indre marked. Dette sikrer like konkurransevilkår for bedriftene, uavhengig av nasjonalitet. Det skal gå kortest mulig tid fra EU har vedtatt en ny bestemmelse til vi tar den inn i EØS-avtalen. Til gjengjeld gir EØS-avtalen oss en rett til å være med i EUs arbeid med å utforme bestemmelsene i de innledende delene av regelverksutvikling.

Det er kun i helt spesielle saker av stor nasjonal interesse at Norge bør benytte seg av retten til å reservere seg mot å ta inn nytt regelverk i EØS. Denne retten har vi aldri benyttet oss av. Regelverk for produksjon av økologisk mat er helt åpenbart ikke en slik sak. Tvert i mot har norske myndigheter ambisjoner om å øke den norske produksjonen av økologisk mat. Derfor burde Norge applaudere når EU i samarbeid med Norge har laget en forordning for økologisk matproduksjon som gjør at også norske økoprodukter kan sikres et eksportmarked i EU.

Norge er forpliktet
Fra norsk side gjorde man da også det i starten. I 1994 tok Norge selv initiativ til å inkludere EUs forordning om økologisk matproduksjon i EØS-avtalen. Dette gjør at vi er forpliktet til å ha det samme regelverk for økologisk matproduksjon som det EU har. Vi er altså ikke i en situasjon hvor vi kan “shoppe” mellom deler av kravene. Da EU i 2008 fornyet regelverket, krevde Norge allikevel tilpasninger i forordningen på landbrukssiden – selv om norske myndigheter var med på å utforme bestemmelsene i forkant.

I åtte år har Norge nå krevd tilpasninger på landbrukssiden. Kravene er knyttet til hvorvidt de norske produsentene av økologisk merket sau godt nok ivaretar kravet om at sauene ikke skal ha mer enn 50 prosent av inne-arealet med spaltegulv eller strekkmetall.

I den samme perioden har de norske produsentene av økologisk merket laks økt produksjonen, bygd marked og gjort også dette lakseproduktet til en eksportsuksess. Vi har nå en årlig produksjon på mer enn 16.000 tonn økologisk laks, og EU er det helt avgjørende markedet. Til sammenligning produserer vi 600 tonn med økologisk lam hvor Norge er det dominerende markedet.

Så lenge det aktuelle regelverket for økologisk produksjon og som gjelder alle typer animalske produkter, ikke blir formelt tatt inn som del av EØS-regelverket, har vi ikke felles krav til hva som er økologisk produksjon hverken for fisk aller noen andre dyr. Det er derfor vi nå opplever at EU-land innfører forbud mot at norske produkter skal merkes som økologisk. Det rammer all laks som av norske myndigheter (DEBIO) er godkjent som økologisk produkt og helt i samsvar med EUs regelverk på området.

Verdt striden?
Norske myndigheter har hatt åtte år på seg til å få på plass dette regelverket. Vi risikerer nå at dette blir en betent politisk sak mellom EU og Norge i en tid der det er viktig ikke å utfordre EØS-avtalen. I tillegg risikerer 16.000 tonn økologisk årlig produsert laks å bli utestengt fra EU som økologisk produkt. Regjeringen må sørge for å ordne opp i denne saken snarest mulig.

iLaks rapporterte i går om havforsker Ole Fredrik Skulstad som, samtidig med jobb ved Havforskningsinstituttet (HI), er driftsleder ved smoltanlegget i Ljones som er ilagt 3,75 millioner kroner i bot etter et alvorlig naturinngrep ved anleggets vannkilde.

Flere roller
Denne saken er blitt en betydelig belastning for HI, og kom opp til intern vurdering allerede på forsommeren.

– Kan en forsker være i full jobb som driftsleder samtidig som han jobber på HI? Er det uproblematisk for HI at settefiskanlegget han leder er bøtelagt for et alvorlig naturinngrep?

– Han er ikke forsker, han er forskningstekniker, presiserer fungerende kommunikasjonsdirektør Tore Nepstad ved HI.

Ikke avklart
– Han er ansatt som forskningstekniker på Havforskningsinstituttet. Og så har vi gående en personalsak.

– Innebærer det en oppsigelse?

– Det er en personalsak, og før den har funnet sin avklaring, så vil jeg ikke kommentere ytterligere om det, sier Nepstad til iLaks.

Ikke hørt noe
Forbundsekretær Dag Ratama ved Norsk Tjenestemannslag har saken for Ole Fredrik Skulstad. Han vil imidlertid ikke bekrefte at han representerer Skulstad.

– Det kan ikke jeg bekrefte enda. Jeg har ikke hørt noe fra arbeidsgiver etter ferien, sier Ratama.

– Er det en prosess?

– Jeg vet ikke om jeg skal kalle det det heller. Det får vi se når jeg får høre fra arbeidsgiver. Vi vil forholde oss til det vi eventuelt får høre fra arbeidsgiver – hvis det skulle være en sak da, sier han diplomatisk.

Ole Fredrik Skulstad ønsker ikke å utdype sitt syn på saken.

– Personlig finner jeg det uryddig å diskutere eventuelle personalsaker i media før de er avgjort, skriver han i en sms til iLaks.

– Vi ser økende behov for tjenester innenfor Global Gap og ASC sertifisering og vil fra i dag samarbeide med MorefishNorway om denne tjenesten for våre kunder. Dette vil komplementere Aquastructures sine tilbud innenfor sertifisering av havbruksanlegg, sier daglig leder Are Berstad i en pressemelding.

Selskapet har samarbeidet med Aquastructures i flere av våre utviklingsprosjekter og vil ha stor nytte av selskapets tekniske kompetanse innenfor fremtidig innovasjonsarbeid.

– Vi kan nå tilby tjenester innenfor Global Gap og ASC, samt andre produksjonsstandarder og kvalitetssystemer, som vi utvikler i tett samarbeid med kundene, sier daglig leder Svein Martinsen i MorefishNorway.

Begge selskaper er lokalisert i Trondheim og er en del av et stadig voksende teknologi- og innovasjonsmiljø i byen.

Andreas Kvame, konsernsjef i Grieg Seafood, har den tirsdag kjøpt 14.000 aksjer i Grieg Seafood til kurs 50,89 kroner per aksje. Andreas Kvames totale aksjebeholdning etter kjøpet er 29.000 aksjer, opplyser selskapet i en børsmelding.

Også Knut Utheim, COO i selskapet, har kjøpt Grieg-aksjer idag. Han nøyer seg med 8.900 aksjer
til 50,25 kroner per aksje. Knut Utheims totale aksjebeholdning etter kjøpet er 12.400 aksjer.

Les også: Konserntopper innløser opsjoner i Grieg Seafood

Begge primærinnsidere er en del av Grieg Seafoods syntetiske opsjonsprogram, og har i den forbindelse en aksjeeierplikt, opplyser selskapet videre.

Tirsdag formiddag kunne landbruks- og matminister Jon Georg Dale (FrP) offisielt åpne det nye smoltanlegget til Marine Harvest i Steinsvika, innerst inne i Dalsfjorden på Sunnmøre.

Dale åpnet offisielt anlegget ved å sette i gang fiskepumpen, foran konsernsjef Alf-Helge Aarskog og en rekke andre gjester som var tilstede.

Steinsvik i Volda kommune er et av de største ferskvannsanlegg for smoltproduksjon i verden, med moderne resirkuleringsteknologi.

Foto: Marine Harvest

Seinsommeren gir varm sjø, (vanligvis) mange soltimer, og er den beste tiden på året for oppfôring av laks. Denne sommeren er intet unntak, og fôrsalget den siste tiden har lagt vesentlig over fjoråret.

Byks
Ifølge Akvafakta ble det solgt 150.354 tonn fiskefôr til lakseoppdrett i ukene 27 til 30. Det er 13 prosent mer enn samme periode i fjor sommer.

Økningen i fôrsalget til oppdrettet ørret er enda høyere. Salgsøkningen her er på romslige 21 prosent i det nevnte tidsrommet.

En femtedel
Totalt er det solgt 780.197 tonn fiskefôr til laks og ørret i år, noe som er tre prosent mer enn på samme tid i 2015. Mer enn en femtedel av salget i år er blitt unnagjort i juliukene 27 til 30.

Tilsvarende tall fra samme kvartal året før er 19 millioner kroner og 4,83 kroner.

– Årsaken til det gode kvartalsresultatet er en meget høy laksepris, samt lave og stabile produksjonskostnader fra forrige kvartal i Region Nord, uttaler konsernsjef Charles Høstlund i en børsmelding.

Resultatet før skatt og virkelig verdijusteringer for andre kvartal ble på 225 millioner kroner, etter at det er inntektsført en gevinst fra finansielle eiendeler på 31 millioner kroner.

Region Nord oppnådde en operasjonell EBIT i andre kvartal 2016 på 165,6 millioner kroner. Operasjonell EBIT pr. kg sløyd vekt før fastpriskontrakter ble 32,79 kroner.

Region Sør oppnådde en operasjonell EBIT i andre kvartal 2016 på 21,4 millioner kroner. Operasjonell EBIT pr. kg sløyd vekt før fastpriskontrakter ble 13,69 kroner.

NRS slaktet et volum på 7 381 tonn sløyd vekt i kvartalet, som er 31 prosent høyere enn tilsvarende kvartal forrige år. Kvartalets slaktekvantum fordeler seg med 5 468 tonn i Region Nord og 1 912 tonn i Region Sør. For 2016 forventes slaktevolumet å bli 27 000 tonn og estimert smoltutsett 10,3 millioner stykk. Solgt kvantum fra salgsvirksomheten i kvartalet er 15 561 tonn laks. Salgsvirksomheten hadde en god prisoppnåelse i kvartalet, opplyser NRS.

Prisen på laks i kvartalet er den høyeste som er blitt registrert de siste 20 årene i et kvartal. For 2016 forventes det at den globale tilbudsveksten vil være negativ i området 5-7 prosent og på lengre sikt forventes den globale veksten å fortsette å være lav. Dette gir grunnlag for et positivt markedssyn for 2016 og på lengre sikt for næringen, heter det videre i meldingen.

Kvarøy Fiskeoppdrett produserer i dag laks i henhold til en av markedets strengeste miljø- og bærekraftstandard for Whole Foods marked, og er i tillegg rangert på Seafood Watch sine lister under betegnelsen «Good alternative» som det best rangerte selskapet med åpenmerd produksjon i verden. Basert på opparbeidet erfaring og kompetanse ønsker Kvarøy Fiskeoppdrett ytterligere å styrke miljøfokuset ved utvikling av konseptet Fish Farm Watch – en operasjonell sanntids miljø- og beredskapsplattform.

Fish Farm Watch baseres på en betydelig teknologioverføring fra ulike næringer: olje og gass, bergverksindustrien og maritim virksomhet. Dette gjelder innenfor områdene målesensorer, modeller, håndtering av store datamengder og etablering av digital plattform med tilhørende applikasjonsløsninger (app.), opplyser Kvarøy Fiskeoppdrett i en pressemelding onsdag morgen.

Utover teknologi, vil det også overføres og tilpasses anerkjente metoder for blant annet miljørisiko og beredskap og avansert tilstandsovervåking.

Se film med nærmere presentasjon av Fish Farm Watch HER

The Scottish Salmon Company bokførte netto driftsinntekter på 28,5 millioner pund og fikk et driftsresultat på 4,9 millioner pund i andre kvartal. Det ga en EBIT per kilo før verdijustering av biomasse på 0,47 pund.

Selskapet slaktet 6.382 tonn laks i kvartalet, som er en nedgang fra 8.199 tonn i samme kvartal i fjor.

Utfordringer
Biologiske og operasjonelle utfordringer i løpet av andre kvartal har påvirket produksjonsvolumer på flere lokaliteter, men tiltak er på plass for å håndtere disse utfordringene. Det arbeides godt på et nytt område på Maragay Mor på Benbecula som vil bli sette ut fisk i tredje kvartal, og dette vil gi nye 2.000 tonn i slaktevolum, skriver selskapet i en pressemelding.

I juni annonserte The Scottish Salmon Company en ny finansieringspakke med Bank of Scotland. Dette markerte første gang et lakseoppdrettsselskap har brukt en skotsk bank for å levere fulle bank og tilleggstjenester. Refinansieringsavtalen, på 55 millioner pund, er en viktig milepæl i selskapets vekststrategi, som gir fleksibel tilgang til arbeidskapital.

Selskapet har fortsatt å investere i å utvide sin eksport, sikre nye kunder i viktige markeder, inkludert Østen i kvartalet. Det eksporteres nå til 25 land, tilsvarende 42 prosent av inntektene i kvartalet.

Egen laksestamme
Utviklingen av Native Hebridean Salmon etter introduksjonen tidligere i år har fortsatt, i tillegg til en ytterligere utvidelse av selskapets Label Rouge som ble lansert i Europa.

– 2016 har presentert noen utfordringer, og til tross for dette har vår inntjening vært stabil, sier Craig Anderson, administrerende direktør i The Scottish Salmon Company.

– Vi er på god vei i utviklingen av vår nye lokalitet på Hebridene – og øke slaktevolumet for å få en balansert årsproduksjon er i hjertet av vår vekststrategi. Vår nye finansieringsordning med Bank of Scotland vil være nøkkelen til å oppnå dette.

– Biologiske utfordringer fortsetter å være et bredt bransjeproblem for lakseoppdrett, vi
har fortsatt å investere i samarbeidsløsninger og som en del av dette har et langsiktig prosjekt på plass for å inkludere renere fisk som en del av vår oppdrettsprogram, sier han videre.

NRS leverte i morges et driftsresultat på 168 millioner kroner, noe som var på linje med det som på forhånd var forventet av trondheimsoppdretteren.

Les også: Tidenes høyeste NRS-resultat

– Dette er all-time high resultat for selskapet, og reflekterer en laksepris 26 kroner høyere år over år. Dette innebærer også at selskapet (i hvert fall i teorien) ville ha levert et nullresultat med de samme prisene som i 2. kvartal 2015, og at den underliggende kostnadsutviklingen er ugunstig, kommenterer Nordea-analytiker Kolbjørn Giskeødegård.

– De kuttet hele årets guiding marginalt med 500 tonn, mens de guider på 10,3 millioner i smoltutsett for 2016, noe som tyder på at de nå trapper opp produksjonen i 2017-18 til 40.000 tonn (via nye grønne konsesjoner).

Følger SalMar
Giskeødegård merker seg også NRS’ kjøp av 50 prosent av islandske Arctic Fish.

– Selskapet ble dannet i 2011, og har en kapasitet på 9.000 tonn ørret og laks (faktisk produksjon ikke offentliggjort), og beveger seg i samme retning som SalMar tidligere. Dette, i tillegg til 2016 smoltguiding, bør føre til mer fokus på selskapets vekst i de neste årene, og dermed være støttende for aksjen fra åpningen i dag, mener han.

NRS-aksjen stiger 3,3 prosent den første timen etter børsåpning onsdag.

Lærer fra Finnmark
Også Sparebank1 Markets fremhever NRS’ handletur på Island som det mest spennende i dagens kvartalsrapport.

– Vår første reaksjon er positiv. Island har tilsvarende forhold som Finnmark, hvor NRS har et stort antall lisenser og den operative know-how. Oppkjøpet gir også NRS ytterligere vekstpotensial, mener analytiker Tore A. Tønseth.

– Resultater for 2014- og 2015-generasjonen med triploid laks har vært lik eller bedre enn normal (diploid) fisk. Så langt har forskjellen i ytelse har vært minimal. Dette gir oss tillit til NRS triploide produksjon.

Konsernets omsetning i 2015 var den høyeste i historien, nærmere bestemt på 3.304.061.465 kroner. Dette er 7,8 prosent høyere enn året før. Fjorårets resultat etter skatt ble på 47,9 millioner kroner, som er en oppgang på 9,6 prosent fra året før.

Handlefrihet
– Coast er fortsatt ett av de mest solide selskapene i næringen med en egenkapital på 382 millioner kroner, tilsvarende en egenkapitalandel på 59 prosent. Den helt unike handlefriheten dette gir oss finansielt vil vi aktivt bruke for å styrke vår posisjon i markedet fremover, sier administrerende direktør Sverre Søraa til iLaks.

– Coast Seafood har fulgt nøye med i den restruktureringen som har skjedd i oppdrettsnæringen de siste årene, der en rekke aktører har blitt oppkjøpt av større selskaper. Samtidig registrerer vi et behov fra de uavhengige aktørene til å opprettholde et uavhengig salgsselskap som kan ivareta de små og mellomstore aktørenes interesse. Coast Seafood fremstår i dag som den fremste eksponenten for disse uavhengige produsentene, mener han.

Måløyeksportøren er opptatt av å være et alternativ til de store integrerte oppdrettselskapenes salgskorps.

Effektiv
– Fokuset vårt er å drive verdiskaping og innovativt markedsarbeid for våre partnere. I tillegg ser vi at kundene våre ønsker uavhengige aktører som et alternativ til store vertikale systemer som stadig viser vilje til vekst. Vi kommer til å satse videre på små, mellomstore og store familieeide oppdrettsselskap som kan levere riktig kvalitetsfisk til våre kunder, fortsetter Søraa.

– Videre kan vi konstatere at de fleste av våre leverandører er blant de mest effektive produsentene Norge har. Kombinert med vår effektivitet i salgsleddet, gir dette en enorm konkurransekraft som kundene våre verdsetter. Volumet som vi nå omsetter, gjør oss mer kostnadseffektive enn noen gang tidligere, avslutter Søraa.

For Mortenlaks ble året 2015 et godt år for bedriften. Omsetningen endte på 116,6 millioner kroner. Det er i overkant av 21 millioner kroner mer enn i 2014. Daglig leder Tom Jarle Bjørkly, bekrefter at han er svært fornøyd.

Nøkkeltall for Mortenlaks AS

God produksjon
– Gjennom 2015 har det vært historisk gode priser, men det er ikke bare det som har drevet omsetningen oppover. Produksjonen har gått veldig bra, og folkene ved anleggene har gjort en strålende jobb. Vi har holdt kostnadene nede, hatt sterkt fokus og biologien har fungert, forteller Bjørkly til iLaks.

Resultatet endte på 36, 3 millioner kroner som er nært ti millioner mer enn i 2014.

Volumet ned i 2016
For inneværende år tror han derimot volumet vil gå noe ned.

– Vi klarer fremdeles å produsere fisken med en relativ  lav kostnad. Sånn sett er vi i rute. Det vi har opplevd i år at det har vært en del forsert  slakting, så vi regner med å produsere  noe mindre volum for inneværende år. Hva det vil ha å si for oss, avhenger av lakseprisen, avslutter Bjørkly.

Selskapet kunne skilte med en omsetning på 159 millioner kroner i 2015, og de øker med dette omsetningen med 15 millioner. Samtidig går resultatet opp med nesten 15 millioner kroner og ender på 34,8 millioner kroner.

På konsernregnskapet har omsetningen økt ytterligere. Der går de  fra 153 millioner kroner i 2014 til 183 millioner i 2015. I følge Høgstad skyldes det at de har slaktet en del fisk for andre selskaper i 2015.

Dårligere tider kan komme
– Vi har absolutt god lønnsomhet. Fisken er solgt og vi føler vi har fått det vi skal ha av markedet. Samtidig arbeider vi hvert år med å optimalisere driften og bli enda bedre på produksjon. Det er en kontinuerlig forbedringsprosess. Likevel er det ikke lov å være misfornøyd med slike tall som vi ser i 2015. Men man må passe på så man ikke blir fartsblind på grunn av gode priser. Det kan komme år med dårligere marginer og det er uforutsigbart å spå fremtiden med levende produksjon. Man må derfor strebe etter å forbedre seg hele tiden, mener Høgstad.

Nøkkeltall for Arnøy Laks. Tall i hele 1000

Prisdreven vekst
Selskapet har produsert noe i underkant av 5ooo tonn med laks i 2015.

– Vi har produsert marginalt mer i 2015 enn i 2014, men vi har ikke hatt nevneverdige utslag av dette. Den største effekten for økt lønnsomhet er prisveksten. Hele potensialet er ikke hentet ut, og det jobber vi med å bedre hele tiden, sier Høgstad.

Biologien har gått rimelig greit i 2015, men lave sjøtemperaturer har skapt noen utfordringer.

– Lakselus har ikke vært noe problem for oss,  men vi er i den delen av landet som kan ha så lave sjøtemperaturer som 2-3 grader. Dette gir utfordringer i vår region. I 2015 har vi ikke hatt den vinterproduksjonen som vi ønsket. Fisken tålte mindre og var mer tander denne vinteren, forteller Høgstad.

Når ikke målstreken før fisken er i kasser
Han forteller videre at det for inneværende år ser ut til at de tar med seg en mer robust fisk inn i vinterhalvåret.

– Dette gjør at vi forhåpentligvis har en forbedret biologi i 2016, som igjen vil gi utslag i en mulig vekstøkning. Men det er en gang sånn at verdiene fremdeles svømmer rundt i havet, og det vil alltid være en viss  risiko for at noe kan gå galt. Man er ikke ved målstreken før fisken har kommet i kasser og er på vei ut til markedet. Det er mange ting som kan skje ennå, så vi forholder oss nøkternt, sier Høgstad.

For mange fremstår kanskje histologi som prikker og streker, men for rutinerte histologer blir prikkene og strekene til viktig informasjon. Celleforandring, blødninger, parasitter, og bakterier forteller historien til fisken og hva den eventuelt lider av.

Vi hører stadig om PD, ILA, gjellesykdom, vintersår, lakselus og andre fiskesykdommer. Utfordringene er mange. Det kreves prøvetaking og diagnostisering. Bak alle prøver som sendes inn til analyse er det et helt team som står klare for å stille rett diagnose.

Brenner for faget
På besøk hos Fish Vet Group fikk iLaks treffe tre histopatologer som hver dag jobber med å stille diagnoser på fisk. De snakker om histologi med en slik entusiasme, at man får lyst til å sette seg på skolebenken igjen. Det er uten tvil at disse tre brenner for faget sitt.

Histologi er læren om vevet hos dyr og mennesker. Det innebærer at små snitt fra ulike vev som prepareres og tradisjonelt sett, sees på under mikroskop. For Fish Vet Group har mikroskopet blitt erstattet av digitale bilder, og det jobbes nå kun digitalt.

Det er en engasjert gjeng som møter iLaks. Fra venstre Marian Mcloughlin, Kai-Inge Lie og Hege Hellberg. Foto: Elisabeth Nodland

– Jeg kan ikke si jeg savner mikroskopet. Vi får bedre oversikt ved at vi ser hele bildet på skjerm. Det er en enorm oppløsning på bildene og vi kan ta hvilket som helst utsnitt å forstørre det opp 100 antall ganger, forteller Hege Hellberg som jobber ved Fish Vet Group.

I tillegg vektlegges fordelen med at flere kan se på, og diskutere preparatene samtidig.

– Jeg kan når som helst se på et snitt. Alt jeg trenger å gjøre er å logge meg inn på datamaskinen og jeg får tilgang til alle prøvene digitalt, forteller Kai-Inge Lie som også jobber ved Fish Vet Group.

Det er derfor et svært fleksibelt system og det vil alltid være en patolog tilgjengelig for å se på prøvene.

“Fiskens kols”
På storskjerm vises det frem bilder av gjeller. Selv for en person uten særlig kunnskap om histologi, er det tydelig forskjell mellom de to bildene som vises. For histopatologer er bildet av de ødelagte gjellene kanskje det mest spennende. Her er det mange forandringer og ting som skjuler seg for å bli avslørt. For oppdretterne, som har sendt inn vevsprøvene, er det ikke slike prøver de ønsker å gi fra seg, men når først ulykken er ute er det godt at prøvene blir tatt hånd om av personer som vet hva de skal se etter.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Fisk med gjelleproblemer: Gjellefilamenter med uttalte kroniske forandringer. Det finnes fortykket (hyperplastisk) overflate (H), blødninger av ulik alder (Bl), amøber (A) og enkelte epiteliocyster (Ec). Foto: Fish Vet Lab

– Jeg kaller det for “fiskens kols”, sier Hellberg om skadene gjellesykdom fører til for fisken.

Ser man nøye på bildene av de syke gjellene har de fått flere ekstra lag med epitelceller som gjør at lamellene vokser sammen.

– Man kan selv tenke seg hvordan det blir å puste når organet som skal ta opp oksygen vokser sammen. I mange tilfeller er skadene alvorlige, og årsaken er ofte sammensatt forklarer Hellberg.

På bildene vises også amøber og mikrosporidier som begge forårsaker sykdom.

Slik ser en frisk gjelle ut. Gjellefilamenter uten vesentlige sykdomsforandringer. Lamellene(L) er frie, tynne og kun dekket av et tynt lagt med overflateceller (epitel). Foto: Fish Vet Lab

– Samtidig handler også histologi om å ekskludere, skyter Marian Mcloughlin inn.

Hun understreker at det å utelukke sykdommer er en vel så viktig del av arbeidet de gjør.

– Man kan mistenke at det er en gitt sykdom som gir dødelighet og tap ved et anlegg. Men det kan være andre årsaker enn sykdom. En rask ekskludering er derfor viktig, sier Mcloughlin.

Står på for raske svar
En rask vurdering er også noe som Fish Vet Group har spesialisert seg på. Teamet står klart omtrent 24 timer i døgnet og kan levere svar på testresultater innen et døgn. Dette er nok en fordel med å jobbe digitalt. De som skal stille diagnosen trenger ikke være på laboratoriet og ha et mikroskop tilgjengelig.

Histologi gir som regel en sikker diagnose. Her er leveren fra ILA-syk laks. De lysere områdene er dødt levervev (Ne) mens de mørke områdene er levervev som ser normalt ut (No). Foto: Fish Vet Group

– Vi kan i prinsippet levere svar når som helst på dagen. Spesielt når det oppstår akutte hendelser med plutselig dødelighet er det viktig med raske svar. Samtidig må vevsprøvene prepareres på laboratoriet, men slike raske leveringer avtales som regel i forkant, så da tilpasser vi oss dette, forklarer Hellberg.

Hvor mange prøver de ser på hver dag varierer, men det er nok til å gi fulldagsjobb for tre histopatologer.

– Antall prøver går litt opp og ned, men det er en helt klart en syklus av sykdom gjennom året. I tillegg ser vi det er økt pågang når det er flytting av fisk fra ferskvann til saltvann, og når sjøtemperaturene går opp og oksygennivået ned. Da vokser alle patogener raskere, forklarer Hellberg.

For kunden er det av stor betydning med raske svar. Det kan være avgjørende for å sette i gang rett behandling eller tiltak.

– Vi svarer så raskt som mulig, og aller helst før det blir for langt på dag, da får fiskehelsepersonell og kunder sove bedre om natta, avslutter Hellberg.

Det har vært en nedgang i lakseproduksjonen i Norge på nærmere ni prosent eller cirka 45.000 tonn første halvår i år sammenlignet med fjoråret. Også i juli var produksjonen cirka 5.000 tonn lavere enn i juli 2015.

Det framgår av tall fra Sjømat Norges Produksjonsforum.

Leder Edmund Broback peker på at en svakere produksjon sammen med lavere snittvekt på slaktefisken, har gitt utslakting av flere individer hittil i år enn forventet. Mengden fisk som nå står i sjøen for slakt resten av året og første halvår 2017 er dermed redusert til tilnærmet samme nivå som i 2015.

– Forutsatt samme tilvekst- og slaktemønster resten av året som i 2015, vil slakteuttaket for 2016 bli redusert med over fem prosent i forhold 2015. Ved inngangen av året hadde vår prognose en reduksjon på tre prosent, sier Broback.

Produksjonsforumet melder at til tross for at sjøtemperaturene har vært noe høyere hittil i år, gjenspeiles dette verken i fôrforbruket eller i tilveksten til fisken.

De økte eksporten, først og fremst av laks og ørret, med til sammen 2,9 milliarder kroner fra 2014 til 2015. Det viser beregninger gjort av iLaks.

Omsetningsøkningen kom mens lakseprisen kun la på seg med marginale 2,3 prosent fra det ene året til det andre.

Stor og lønnsom
Den ubestridt største fiskeeksportøren i landet, Hallvard Lerøy, sto bak nær en tredjedel av salget. Med en omsetning på vel 11 milliarder kroner er eksportavdelingen til Lerøy-konsernet i en egen liga på volum.

Hallvard Lerøy, som ikke må forveksles med den avdøde gründeren med samme navn, har over tid også vært svært lønnsom. De siste ti år er det kun to aktører, Inter Sea og Platina Seafood, som har levert høyere snittmarginer.

Seks eksportfirma omsatte laks og ørret for mer enn en milliard kroner ifjor. Hallvard Lerøy fikk følge av Ocean Quality, Coast Seafood, Seaborn, Sekkingstad, Nils Williksen og Norwell i milliardklubben.

Konkurransen hardner til
Samlet underliggende eksportvekst til tross, konkurransen og kampen om både råstoff og kunder er beintøff. For det var ikke alle som opplevde salgsøkning i fjor. Front Marine, Gaia Seafood, Norwell, Bravo Seafood, Aalesundfisk, Orion Seafood og Firda Seafood måtte alle tåle redusert omsetning fra 2014 til 2015.

Samtidig ble avansen for fiskesalget slankere. Selv den klart mest lønnsomme eksportøren de siste årene, Andre Skarbøs Platina Seafood, måtte tåle marginfall fra 2014 til 2015 – nærmere bestemt fra 4,7 til 4,4 prosent.

Jumboplassen, med -9,4 prosent i driftsmargin, gikk til hardt prøvede Global Salmon som brukte våren i år til å forhandle frem en akkord med sine kreditorer.

Marginfall
Verken leverandører eller kunder gir ved dørene i denne bransjen, og driftsmarginene har blitt tynnere for eksportørene de siste årene. Medianmarginen i dette utvalget (som ikke inkluderer absolutt alle landets lakseeksportører) endte på 1,0 prosent i 2015. Til sammenligning var gjennomsnittsmarginen for de samme selskapene (eks Global Salmon) 1,4 prosent i perioden 2007-2014.

Fortsatt nedgang i samlet tilbud av atlantisk laks ga nye prisrekorder i andre kvartal, noe som bidro til fortsatt vekst i inntekter og resultater for SalMar. Samlet sett oppnådde konsernet et driftsresultat på 22,74 kroner per kilo slaktet fisk, en økning på 9 prosent fra foregående kvartal og en økning på over 136 prosent fra andre kvartal året før.

Kostnadsdrivende
– SalMars resultater drives hovedsakelig av de høye prisene på laks. Det er fortsatt en utfordrende situasjon knyttet til biologi, og dette kan begrense tilbudsveksten også i kommende kvartaler. Håndteringen av de biologiske utfordringene er fremdeles kostnadsdrivende, særlig i Midt-Norge, men omfattende investeringer i behandlingsutstyr har bedret kapasitet og beredskap, sier konsernsjef Leif Inge Nordhammer i SalMar.

Samlede driftsinntekter endte på 2,3 milliarder kroner i kvartalet, opp fra 1,8 milliarder kroner i tilsvarende periode i fjor. Slaktevolumet endte på 32 200 tonn, mot 34 800 tonn i andre kvartal i fjor. Operasjonelt driftsresultat endte på 731,8 millioner kroner, opp fra 335,1 millioner kroner i andre kvartal 2015. I første kvartal 2016 endte driftsresultatet på 566,5 millioner kroner, av et slaktevolum på 27 300 tonn.

Lusesituasjonen er fremdeles en utfordring i segment Midt-Norge. SalMar har kontroll over situasjonen, og opererer innenfor myndighetens lover og krav. I tillegg er det gjort omfattende investeringer i behandlingsutstyr som har bedret kapasiteten og beredskapen ytterligere.

ILA
I april ble det påvist tilfeller av ILA ved en av selskapets lokaliteter utenfor Frøya. For å hindre smittespredning ble det gjennomført forsert slakting av totalt 1,7 millioner fisk, noe som påvirket kost og oppnådd pris negativt. Til tross for utfordringene knyttet til ILA, var produksjonen i region Midt-Norge god i andre kvartal.

I segment Nord-Norge er den generelle biologiske situasjonen god, men også her er det gjort investeringer i lusebehandlingskapasitet for å styrke beredskapen. Oppdrettsaktivitetene generelt styres av gjeldende sone-struktur for regionen, noe som igjen legger grunnlaget for drifts- og slakteplaner. For andre kvartal ga disse en noe ugunstig fordeling av slaktevolumene sammenstilt med prisutviklingen gjennom kvartalet.

De biologiske utfordringene for oppdrettsvirksomheten har ringvirkninger for salgs- og prosesseringsaktivitetene. Nedgraderinger og ukurante størrelser påvirker driftseffektiviteten i slakteriet, i tillegg til at det bidrar til lavere prisoppnåelse for salgsaktivitetene. Den biologiske situasjonen bidrar også til en mer kompleks logistikk. Resultatet er videre negativt påvirket av at rundt 45 prosent av volumet ble solgt på kontrakter til priser godt under gjennomsnittlig spot-pris i perioden. Kontraktsandelen for andre halvår 2016 antas å ligge rundt 40 prosent.

Venter stramt marked
Etter interne kontrollprøver ble det i juli påvist ILA ved to av selskapets lokaliteter utenfor Frøya. Kontrollprøver foretatt av Mattilsynet har imidlertid ikke påvist ILA, men status «mistanke» opprettholdes for gjeldende lokaliteter. SalMar overvåker situasjonen nøye.

Basert på anslag over stående biomasse ventes det en reduksjon i samlet utbud av atlantisk laks på i overkant av 140 000 tonn i 2016, tilsvarende en nedgang på 6 prosent. Dette vil normalt tilsi relativt gode priser også fremover. Et stramt laksemarked kombinert med høy betalingsvillighet for laks gjør at selskapet venter sterke resultater også i andre halvår av 2016.

For helåret 2016 venter SalMar å slakte rundt 126 000 tonn i Norge. I Norskott Havbruk (Scottish Seafarms) forventes et volum på 26 000 tonn i 2016.

Nærings- og fiskeridepartementet skriver i en pressemelding at de godkjenner den fiskerimessige siden av eierendringen i Havfisk ASA og Norway Seafoods AS  ved at Lerøy Seafood Group gis tillatelse til å overta 64,42 prosent av aksjene i Havfisk ASA og 73,63 prosent av aksjene i Norway Seafoods AS.

– Lerøy er i dag en av Norges ledende sjømatleverandører. Etter min oppfatning vil Lerøys inntreden i Havfisk og Norway Seafoods kunne styrke fiskeforedlingsvirksomheten, og være positivt for hvitfisknæringen i Norge gjennom selskapets solide kompetanse og brede distribusjonsnettverk, sier fiskeriminister Per Sandberg.

Godkjennelsen er gitt etter reglene i deltakerloven og godkjennelse gjelder den fiskerimessige siden av kjøpet.

Alle vilkår knyttet til Havfisk ASA sine tidligere tillatelser er videreført. Det betyr at alle leveringsvilkår knyttet til torsketrålerne forblir uendret og likeens aktivitetskravet som Havfisk ASA har på sine seks anlegg i Stamsund, Melbu, Hammerfest, Storbukt, Kjøllefjord og Båtsfjord.

Arnesen er oppgitt over de store bevegelsene og uroen som har skyllet inn over markedet den siste tiden.

– Sjømat Norge kommer ut med pressemelding og månedsrapport med tall som viser en biomasse pr. 31. juli som ligger omtrent på nivå med fjoråret, et smoltutsett som ligger under fjoråret og fôrtall hittil i år som ligger under fjoråret. I pressemeldingen står det at man ikke forventer større slaktevolum andre halvår 2016 eller første halvår 2017.

Store ord
– For litt over en uke siden meldte Nordea Markets’ analytiker den perfekte storm med den største biomasseoppbyggingen siden 2011 og påfølgende 40 prosent prisfall. Fish Pool-megleren følger opp med intervju på TV2 og spår en eksportvekst til høsten som mangler sidestykke og kan sammenlignes med 2011. Det er store ord som kommer fra egen munn. De kan ikke skylde på sensasjonshungrige journalister denne gangen, sier Arnesen.

Den tidligere administrerende direktør i Firda-konsernet oppforder bransjeeksperter om å være bevisste på sine uttalelser.

Inngir ikke tillit
– Både analytikere og professorer har bommet stort tidligere. Noe som må jo bety at dette ikke er lett. Men hvorfor må de gå ut så sterkt og så ofte, – og hvordan kan noen tro på dem? Uttalelsene har ført til store verdifall på børs, – og uro i laksemarkedene. Dette inngir ikke tillit, mener han.

– En ville sannsynligvis blitt klokere av å ringe til en synsk person, eller spurt sin egen hund.

YoungFish Øst sparkes i gang med kick-off i Oslo den 22. september. Styret lover spennende foredrag samtidig som det vil bli god tid til mingling og tid til å knytte til seg nye og viktige kontakter.

– Ikke minst er det gjevt at selveste fiskeriminister Per Sandberg kommer til arrangementet. At fiskeriministeren ønsker å stille, viser at sjømatnæringen er vel så viktig for Oslo, som for resten av landet, sier leder i YoungFish Øst, Renate Birgitte Pedersen.

Fiskeriministeren selv mener at et lokallag for Østlandet er svært velkomment.

Renate Birgitte Pedersen leder YoungFish Øst, og gleder seg til oppstart. Spesielt glad er hun for at fiskeriministeren har takket ja til å komme på åpningen av lokallaget. Foto: Elisabeth Nodland

– Jeg tror at det er mange på Østlandet som tenker at fiskeri og havbruk ikke angår dem, og at det er noe som skjer på Vestlandet, eller i nord. Men denne næringa er viktig for hele landet, og skal bli ett av de viktige beina som skal være med å finansiere norsk velferd i årene som kommer. Jeg tror region øst vil bli en svært velkommen møteplass for mange unge, flinke folk, sier Sandberg til iLaks.

De unge skal forvalte fremtida
Han mener det er viktig å være til stede på et slikt arrangement.

– Jeg har sagt mange ganger det siste halve året at fisk er fremtida, og det er de unge som skal forvalte den fremtida. YoungFish samler unge fra hele sjømatnæringen, og legger til rette for at de kan knytte kontakter og lære av hverandre. De har skapt en arena for unge som ikke fantes fra før, og de bidrar til å gjøre oss enda bedre på hav, og det er viktig for meg å være tilstede, understreker Sandberg.

Et hav av muligheter
Hver dag sender norsk oppdrettsnæring 36 millioner måltider med fisk og sjømat til 143 forskjellige land. Dette gjør Norge til en av verdens fremste sjømateksportører.

– Fiskeri- og havbruksnæringa vil bare bli enda viktigere for Norge i fremtida, så her finnes det bokstavelig talt et hav av muligheter for de unge. Denne næringa er mer enn fiskekroker og oppdrettsmerder. Det er behov for fiskere, røktere, veterinærer og biologer. Men det er også behov for jurister og økonomer, forskere og akademikere. Og mange, mange andre, sier Sandberg.

Med dette er hans klare budskap til de unge at fremtiden er blå, og at mulighetene er enorme, både i Norge og i utlandet.

– Men vi må ikke hvile på laurbærene, vi må fortsette å utvikle oss. Ideer skal gjøres om til nye varer og tjenester. Utviklingen i sjømatnæringen går i et rivende tempo, og vi trenger ungdommer som kan henge med, understreker Sandberg.

Må ha flere kloke hoder
– Sjømatnæringen vil være en viktig motor i norsk næringsliv i årene som kommer. Forskere tror at vi kan femdoble verdiene fra havet innen 2050. Hvis vi skal nå dette potensialet må vi satse på forskningen, utvikling og ikke minst utdanning. Vi trenger flere kloke hoder og flinke folk dersom denne næringa skal bli enda viktigere i fremtiden, mener ministeren.

Han mener derfor det er viktig at man legger til rette for at flere kan ta seg en utdanning innen blå sektor.

– Her vil vi trenge kompetent arbeidskraft i årene som kommer. I år har søknadene til de blå faga sprengt skalaen, og dette er veldig gode nyheter, mener Sandberg.

YoungFish Øst styret: Fra venstre bakerst: Therese Tande fra Norsk Fiskerinæring, Simen Bjørnstad fra Broodstock Capital, Stine Egeland fra Akva group. Fra venstre i fremste rekke: Cecilie Bakken Sneesby fra FHF og leder av YongFish Øst Renate Birgitte Pedersen fra Norway Seafoods. I tillegg sitter Annichen Kongsvik Sæteren fra Mattilsynet og Kristian Mangset Lorentsen fra Giante i styret. Foto: Elisabeth Nodland

Viktig å fremsnakke næringen
Sandberg opplever at det er mange aktører i næringa som er flinke til å ta imot ungdommer, som samarbeider med skoler og universiteter og jobber for å rekruttere flere unge til denne næringa. Men samtidig mener han at de kan bli enda flinkere til å fremsnakke næringa.

– Her er det utrolig mange flinke folk, spennende muligheter og et enormt potensiale. Fisk er fremtiden, slår Sandberg fast.

Det er derfor han mener det er så viktig å samle de unge som har interesse og brenner for sjømatnæringen.

– YoungFish sitt mål om å samle unge på tvers av yrkesgrupper er bra. Organisasjonen er jo egentlig fortsatt i startgruppa, men jeg synes YoungFish har hatt en imponerende start. På kort tid har det kommet lokallag over hele landet, med Youngfish Øst som siste tilskudd, og det ble arrangert en stor konferanse i Bergen i februar. Det viser at her er det både flinke folk og gjennomføringskraft, avslutter Sandberg.

Jobber med programmet
Nå jobbes det med spreng for å få programmet klart. I tillegg til fiskeriministeren, er det klart at også lederen for Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark, kommer samt at Oslo-fiskeren Helene Kristoffersen, vil holde den røde tråden ved å være konferansier.

– Det er det vi har foreløpig, men vi jobber nå med å få på plass flere interessante foredragsholdere. Vi vil lage et best mulig program som vil passe til bredden vi har av folk som er tilknyttet havbruk og fiskeri her i Oslo. Her skal det være noe for alle, forklarer Pedersen.

Nå håper hun at så mange som mulig vil ta turen til Pokalen i Oslo den 22. september for å ta del i fremtiden.