– Vi ønsker å rette en ekstra takk til mannskapet på brønnbåten “Ro Fjell” for hjelpen med å berge mannskapet på “Frøy Viking”, da denne havarerte og sank på Ramsøyfjorden fredag kveld, sier kvalitetssjef i Frøygruppen, Nicole Salbuvik, til Frøya.no.

Snartenkte
Hun forteller at de to personene fra “Frøy Viking” ble plukket opp av det snartenkte mannskapet som hadde satt ut MOB-båten sin.

Det var fredag kveld at “Frøy Viking” tok inn vann og sank på vei fra Hemne til Tingvoll. På Ramsøyfjorden ble båten møtt av vindstyrke 14 fra vest-sør/vest.

Les også: “Frøy Viking” forliste ved Smøla

Klokken 1930 begynte båten å ta inn vann på styrbord side under dekk. Etter få minutter kom det inn vann i styrhuset, og mannskapet sendte Mayday-melding over VHF-nettet. Mannskapet tok på seg redningsdrakter og havnet i sjøen klokken 1940.

Ingen fysiske skader
Båtens redningsflåte hadde blåst seg opp og fløt på sjøen, men den var for langt unna til at de to i mannskapet greide å nå den ved å svømme. Heldigvis var det mange båter i området som raskt kom mot havaristedet, og klokken 2010 ble de to plukket opp av mannskapet på “Ro Fjell”, opplyser Frøya.no.

– Mannskapet har ingen fysiske skader og har det etter omstendighetene bra, forteller Salbuvik.

Det er foreløpig ikke kjent hva som var årsaken til forliset.

Tettstedet Tau i Strand kommune, ikke langt fra Stavanger, har nå startet byggingen av en splitter ny fiskeriskole, tilknyttet Strand Videregående skole, hvor de vil peile de unge inn på fiskeri og oppdrett, skriver NRK-Rogaland. Kursing innen faget har de tilbudt en stund, men naturbrukavdelingen går spennende tider i møte med sitt nye bygg.

– Det er flott at de nå har begynt med gravingen, sier rektor ved Strand videregående skole, Erik Danielsen, til NRK.

Det nye bygget vil inneholde moderne alt av moderne teknologi for å forberede elevene på hva de kan forvente ute i næringen. Foto: Rambøll

Storstilt bygg på 1800 kvadrat
Fra august 2017 vil all undervisning i naturbruk foregå ved hovedskolen på Tau og avdelingen på Finnøy skal flytte inn i nye lokaler. Skolens fiskebåt og annet utstyr flyttes til Strand.

Det planlegges et nybygg på 1800 kvadrat meter. Bygget vil inneholde både praksislokaler (akvahall) og klasserom for naturbruksklassene. I tillegg bygges det nye laboratorier (fysikk, kjemi og biologi) for realfag. Laboratoriene skal brukes både av elever på studiespesialisering og elever ved naturbruk og andre yrkesfag. Det vil bli moderne laboratorier også for naturfagundervisning på yrkesfag.

Moderne teknologi – en del av opplæringen
Bygget vil ha både saltvann fra Tauvågen og ferskvann fra Krossvannet, og det blir betydelig med fisk i oppdrettskar. Moderne teknologi som resirkulering av vann, vil være en del av opplæringen. Elever ved realfag på studiespesialisering vil bli knyttet nærmere yrkesfag og spesielt havbruk. De vil derfor kunne gjøre spennende forsøk med tilknytning til havbrukssektoren.

– Vi skal ha en akvahall med resirkulering på land. Så elevene vil ha en akvahall rett ved siden av skolen hvor de kan øve og trene i et spennende miljø, sier Danielsen videre til nyhetskanalen.

– Fisk blir ikke den nye olja
Rektor Danielsen er blant flere som ser lyst på framtiden til de som velger utdanning innen fiske og oppdrett.

– Olja har stagnert litt, og havbruket kan bli enda viktigere for Rogaland i fremtiden, sier han til NRK-Rogaland.

Utover dette tror han ikke fisk vil bli den nye olja, men han tror havbruk vil få veldig stor betydning for sysselsetting og verdiskapning i hele landet.

Fellesforbundet har allerede meldt plassfratredelse for 875 medlemmer på 67 bedrifter som er omfattet av Havbruksoverenskomsten.

Les også: Varsler mulig oppdrett-streik

Meklingen starter tirsdag 30. august. Blir det ingen løsning for fristen går ut onsdag 31. august, vil medlemmene gå ut i konflikt fra arbeidstidas begynnelse torsdag 1. september klokken 06.00, opplyser Fellesforbundet på sine hjemmesider.

Se liste over hvilke bedrifter som er omfattet av meklingen HER

– Nordlaks Oppdrett har i samarbeid med NSK Ship Design, nordnorske kompetansemiljø og andre leverandører, over lengre tid jobbet med å realisere vårt Havfarmprosjekt. Søknaden om utviklingstillatelser ble levert 24.11.15, og vi har siden det hatt en konstruktiv dialog med Fiskeridirektoratet om søknaden, sier Berg i en pressemeddelelse.

– Fiskeridirektoratet har i dag fattet vedtak om at de vil gå videre med søknaden med sikte på å kunne tildele tilsagn om utviklingstillatelser. Nordlaks ser positivt på å ha fått gjennomslag for deler av vår søknad. Vi vil jobbe videre overfor myndighetene med å belyse innovasjonspotensialet og mulighetene for næringsutvikling i vår region ved realisering av vårt totale prosjekt, fortsetter han.

– Vi ser fram til å kunne realisere dette fremtidsrettede og innovative prosjektet sammen med NSK Ship Design, og vil samarbeide konstruktivt videre med Fiskeridirektoratet for å sikre at tilsagn kan tildeles innen kort tid.

– Dette er en gledelig nyhet for oss og Nordlaks, sier salgssjef i NSK Ship Design Thomas Myhre.

Berøringsfri overføring av fôr, Foto: NSK Ship Design

Nå skal selskapene jobbe sammen med Fiskeridirektoratet om målekriteriene for å kunne realisere prosjektet.

Verdens største skip
Dimensjonene på dette fartøyet blir enorme. Havfarmen, som blir verdens største skip, vil bli 430 meter langt og 54 meter bredt. Skipet skal kunne romme 10.000 tonn, noe som tilsvarer to millioner laks.

– Når det kommer til oppdrettsnæringen, er vi nødt til å tenke nytt, og med dette vedtaket fra Fiskeridirektoratet, synes jeg vi er et stort steg på vei, sier administrerende direktør i Nordlaks, Inge Berg.

Thomas Myhre, salgsjef i NSK Ship Design

Flere ansatte
Prosjektet gjør at NSK Ship Design nå gjør en kraftig oppbemanning.

– Vi skal komme kjapt i gang med rekruttering. Det kommer til å bli en betydelig prosjektorganisasjon som skal jobbe med dette videre. Dette prosjektet alene vil ha en varighet på 2-3 år, forteller Myhre.

I tillegg til Havfarmen, arbeider NSK Ship Design med flere store prosjekter innenfor fiske og fangst, oppdrett og krill, og har hatt en solid vekst i antall ansatte.

– Det å kunne få lov å tegne verdens største skip er selvsagt stor prestisje, og vi er mange stolte ansatte i både NSK og Nordlaks i dag.

Dimensjoner: Havfarm har en lengde på 430 meter og kapasitet til 10.000 tonn laks. Foto: NSK Ship Design

Næringslivet på Nordmøre og i Hitra/Frøya-regionen krever fortgang i arbeidet med ferge mellom Aure og Hitra. I et leserinnlegg i lokalavisen Hitra-Frøya, ført i pennen av en lang rekke næringsaktører i regionen, fremheves det at en slik fergeforbindelse er samfunnsøkonomisk lønnsom og vil bety mye for denne verdiskapende delen av landet.

De grep begge begjærlig Solberg-regjeringens tilbud om nytenkning og innovasjon som betingelse for ny oppdrettsvekst. Laksen bør produseres på laksens betingelser, ikke på utstyrets begrensninger, mener SalMar-eier Gustav Witzøe. Det kan Nordlaks’ Inge Berg nikke anerkjennende til.

Duoen var da også blant de aller første som presenterte sine søknadspapirer til myndighetene. De er begge gründere, med snaue tre tiårs fartstid som oppdrettere. Og utviklingsprosjektene de søker konsesjoner til er heller ikke helt ulike.

Storskala
Begge de to konseptene er åpne anlegg bygget med massive stålkonstruksjoner egnet for oppdrett i bortimot åpent hav. Mens Witzøe og SalMar har støttet seg til en sirkelformet rigg, går Berg og Nordlaks for å bygge verdens største skip, med merder fordelt på to rekker.

De kjører storskala. Havfarmen er størst. Ét slikt skip kan romme to million fisk, med en maksimal tillatt biomasse (MTB) på 10.000 tonn – 3.760 tonn mer enn riggen til SalMar.

Det er verdt å merke seg at de to erfarne oppdretterne begge styrer unna lukkede anlegg, som danner grunnlaget for 11 av konseptene som inngår i den stadig voksende søknadsbunken til Fiskeridirektoratet.

Grundige
Witzøe var først ute av blokkene. SalMars datterselskap Ocean Farmings ekstremt grundige søknad besvarte alle spørsmål Fiskeridirektoratet lurte og ikke lurte på, og fikk godkjent-stempelet allerede i slutten av februar.

Berg har formelt sett ennå ikke fått sitt grønne lys, men det er i hvertfall lysegrønt. Håpet om tre eller fire godkjente søknader er riktignok lagt på is, men én prototype er innenfor rekkevidde:

“Fiskeridirektoratet er likevel innstilt på å gå inn i videre dialog med søker med sikte på å kunne fatte vedtak om tilsagn om en eller flere utviklingstillatelser til et prosjekt som omfatter ferdigutvikling og bygging av én Havfarm, etterfulgt av akvakulturproduksjon i den ferdige Havfarmen”, heter det i Fiskeridirektoratets svarbrev til Nordlaks Oppdrett.

Muligheter
Selv om ingen av dem er fullstendige offshore-anlegg, i den forstand at de kan plasseres og driftes på fullstendig vidåpent hav, bærer de begge i seg en avansert teknologi som kan åpne for fiskeoppdrett i rom sjø. Dette kan igjen åpne nye markeder for norske utstyrsleverandører – uavhengig av om SalMar og Nordlaks lykkes og oppnår lønnsomhet med sine initiativer.

Kort tid etter at Lerøy Seafood Group har fått banket gjennom sin godkjenning om kjøp av Havfisk av norske konkurransemyndigheter, varsler britiske Kite Lake Capital Management kjøp av over en million aksjer i trålerrederiet.

Les også: Godkjenner kjøp av Havfisk og Norway Seafoods

Fondet passerer med det flaggegrensen på fem prosents eierskap, ifølge en børsmelding fra Havfisk onsdag morgen.

Kjøpet av 1.088.355 aksjer i Havfisk ble gjort i går, til kurs 36,30 kroner. Kite Lake Capital kontrollerer etter handelen 4.774.723 aksjer i Havfisk, tilsvarende 5,64 prosent av selskapet.

Det var i begynnelsen av juli at SalMar Nord fikk en rømning på lokaliteten Kvitfloget i Troms. Det skal ha gått hull i notposen i forbindelse med en avlusning.

Fisken som sto i merden var på 3,7 kilo, og selskapet valgte å slakte ut fisken for å raskt kunne si noe om omfanget. Det er i senere tid anslått at omtrent 5800 oppdrettslaks rømte i forbindelse med denne hendelsen.

Ber dem overvåke 11 vassdrag
Nå melder Fiskeridirektoratet om at de har pålagt SalMar Nord  å overvåke og og eventuelt hente ut rømt fisk i vassdrag i Troms i forbindelse med rømmingen fra anlegget.

Pålegget gjelder 11 vassdrag, og skal sikre at hendelsen ikke får uakseptable konsekvenser for lokale bestander av villaks.

Selskapet har utført gjenfangstfiske i sjøen, og har da fanget om lag 400 individer.

Bekymret for villaksen
Fiskeridirektoratet er bekymret for at noe av denne fisken vil gå opp i elvene i området denne høsten.

Vi har derfor i samråd med Fylkesmannen i Troms kommet frem til at det må iverksettes overvåkning og eventuelt uttak av rømt fisk i følgende vassdrag: Spansdalselva, Salangselva, Brøstadelva, Skøelva, Lakselva/Laukhelle, Ånderelva, Vardneselva, Tennelva, Grasmyrelva, Lysbotnvassdraget og Målselva, melder Fiskeridirektoratet.

Salmar Nord AS skal samordne arbeidet med tiltak utført i regi av Oppdrettsnæringens sammenslutning for utfisking av rømt fisk (OURO) i de vassdragene der det er aktuelt.

De tradisjonelle dykkerfirmaene har for lengst tatt steget inn i servicenæringen. De disponerer en flåte av stadig større fartøyer, spesialistkompetanse og ROV’er, undervannsfarkoster for inspeksjon og vedlikehold av nøter og fortøyninger. Samtidig har avlusning vokst frem som et omfattende arbeidsområde.

Og tjenestene er svært etterspurt. Både KB Dykk og FSV Group doblet omsetningen fra 2014 til 2015. Samtlige aktører rapporterer hurtig salgstakt.

Service
– De selskapene som driver med dykking har utviklet seg til å bli mer generelle serviceselskap, og har hatt vekst som serivcebransjen har hatt, forklarer Ove Løfsnæs, daglig leder i AQS, til iLaks.

– Dykking utgjør en stadig mindre del av virksomheten, legger han til.

Flatangerbedriften AQS opplevde en økning i omsetningen på over 35 prosent fra 2014 til 2015. Aktiviteten er spredd på tre fagfelt: Behandling av fisk, fortøyning og not og flytekrage.

Særlig service på not og flytekrage er etterspurt.

– Det feltet har vokst ganske mye, siden kravene til vedlikehold på not og flytekrage har økt vesentlig. Det er en prosess som har gått over flere år. Utstyret er større og kraftige. Oppdretterne gjør mindre selv. De har ikke kapasitet til for eksempel service på flytekrager som i større grad blir gjort med spesialisert utstyr.

Sikkerhet
– I mange av feltene, inkludert dykking, har omfanget økt en del grunnet høyning av sikkerhetsstandarder. ROV’er utfører en del, men vi ser den prosessen har kommet forholdsvis lite gang i havbruksnæringen. Det er en type ROV, eller kjørbare farkoster, som gjør notvasken. Ringvask og sånt gjøres av mer teknisk utstyr. Det gir både stor sikkerhet for arbeidsfolk samtidig som en gjennomfører med en viss effektivitet, forklarer Løfsnæs.

– Jeg tror det er en del dykkerjobber som tidligere er gjort utenfor regelverk som stadig flyttes innenfor regelverket. Det krever kanskje tre ganger så mye bemanning som dykking som blir gjort på enklest mulig måte og ikke på lovlig vis.

– Har det skjedd en industrialisering og en overgang til mer avansert teknologi i dette segmentet de siste årene?

– Ja, og en profesjonalisering. Utfører tar hensyn til de sikkherhetskrav som en vil ha og dokumentasjon og alt som følger med.

Oljefellen
Samtidig med spesialiseringen har kostnadene for arbeidet økt. Det er en kilde til bekymring.

– Mange er redd i bransjen, spesielt på kundesiden, at det skal gå som i Nordsøjen, at det skal bli for dyrt og stivbeint. Det tror jeg ikke er tilfelle, man er fortsatt innenfor rimelighetens grenser. Rutinene er på et nivå som det bør være innen en normal bransje, mener Løfsnæs.

– Vi har 25 års jubileum som dykkerfirma i år. Og vi har ingen vesentlige skader i forbindelse med dykking på 25 år, sier han med en betydelig grad av stolthet.

– Utgangspunktet for firmaet var en av pionerene i Nordsjøen som startet med sikkerhetstankegangen i fra Nordsjøen, som tidlig på 90-tallet var kommet ganske langt. Det er et apropos idag, man har hatt dødsulykker i dykkebransjen. Jeg kjenner til en dødsulykke i dykking i havbruk de siste årene, og det ble fengselstraff for firmaledelsen som følge av det, grunnet aktivitet utenfor regelverk, sier han.

– Vårt inntrykk er at regelverket for arbeidsdykking i Norge er bra. Problemet er dykking utenfor regelverket. Vi er med i en prosess med tilsynet om endring av regelverket. Men det er viktigere at regelverket følges enn at en endrer det med noen millimeter.

Overkapasitet
Mens 2015 var et år preget av voldsom salgsvekst, er situasjonen i ferd med å endre seg i år.

– Det merkes at kapasiteten er godt oppbygget. Skal jeg være litt dommedagsprofet, så ser vi en bransje som vil få utfordringer på litt sikt med overkapasitet. Det er en helt enkel sammenheng: Både oppdrett og servicebransjen har jobbet intenst for å løse problemer. Den har investert for å løse utfordring nummer en, for å få kontroll på utfordringene som først og fremst er lakselus, fortsetter Løfsnæs.

– Men hvis ikke myndighetene legger til rette for vekst, er det ganske enkelt å skjønne at dette vil gi overkapasitet. Det gjelder både innen oppdrettselskapene og blant oss som er leverandører. Samtidig ser vi en effekt at aktører som har bygget opp kompetanse har gode forutsetninger. Vi merker i markedet at det er etterspørsel etter kompetanse. Det er enklere å investere i båter og stål enn det er å bygge opp intern kompetanse. Det tror jeg, vi som har vært i bransjen, og bygget kompetanse, rammes mindre av overkapasitet som en har i perioder. Mens konkurransen tidligere har gått på båter og hardware, ser vi nå at at det går på kompetanse etter kompliserte og spesialiserte operasjoner, avslutter AQS-sjefen.

For vel en måned siden lanserte Mattilsynet en nytt kartverk som stadfester lusesituasjonen helt ned på lokalitetsnivå.

– Vi har fått mange gode tilbakemeldinger, men vi jobber kontinuerlig med forbedring og utvikling av verktøyet, sier Friede Andersen i Mattilsynet til iLaks.

Utover dette uttrykker hun at de selv er veldig fornøyd med kartet, og understreker at dette var svært ønsket informasjon å få offentliggjort på en god måte.

26 lokaliteter var oppført med for mye lakselus i uke 34, men åtte av disse var stamfiskanlegg som har lov til å holde høyere lusetall. Kilde: Barentswatch

Frigjør ressurser
– Vi har tidligere fått mange forespørsler som alle krever ressurser fra oss. Det har vært svært tidkrevende å sende over informasjon omkring lusedataene til alle som ønsker det, forteller Andersen.

Hun mener det har gått så langt som å hindret dem i å kunne bruke nok ressurser på håndtering og bekjempelse av lakselus.

– Det informasjonsbehovet vi har opplevd har tatt ressurser fra den viktige jobben vi har med å bidra til å redusere lusenivået, forklarer Andersen.

Nå er det fremdeles noen henvendelser, og det er fremdeles noen skjær i sjøen, men hun mener at så lenge Mattilsynet har et krav om å offentliggjøre denne informasjonen, har lusekartet vært en god løsning.

Mer helhetlig bilde
Hun er ikke fremmed for at tallene kan misbrukes og feiltolkes, men samtidig har hun god tro på at kartet bidrar til et mer helhetlig bilde på situasjonen.

– Tallene baseres på innrapporterte data fra oppdretterne og det er den datakvaliteten vi har. Her kan det selvsagt ligg feil, men vi har valgt dette som den beste løsningen for oss, næringen og folks informasjonsbehov, mener Andersen.

Ser at næringen jobber målrettet
Situasjonen ser i følge Barentswatch, lovende ut. I uke 34 ligger 95 prosent av de som har innrapportert tall, under 0,5, mens 64 prosent i tillegg ligger under 0,2 hunnlus. Det var i samme uke registrert 26 lokaliteter som lå over lusegrensa, men av disse er åtte av dem stamfiskanlegg. De har i perioder lov til å ligge over lusegrensa.

Andersen bekrefter også at tallene for antall voksne hunnlus går nedover.

– Det ser bedre ut sammenlignet med tidligere år, men samtidig går vi inn i en periode hvor det igjen kan bli større utfordringer og økt antall lus. Men lusetallene viser at næringen jobber målrettet for å holde lusetallene nede, avslutter Andersen.

– Myndighetene er dyktige på forvaltning i Norge, ikke minst Mattilsynet er unike i verdens sammenheng når det gjelder å regulere akvakultur. Problemet er konsesjonssystemet i Norge. Når man reduserer problemet med lus, så skal en få vekst. Problemet er at det går kanskje fem år, kanskje mer, fra en ser at problemet er løst i tilstrekkelig grad til en ser at veksten får effekt, sier Ove Løfsnæs til iLaks.

Han er daglig leder i flatangerfirmaet AQS, som selger servicetjenester til oppdrettsnæringen. Dette er et tema som opptar ham.

Kritisk: Ove Løfsnæs er daglig leder i AQS. Foto: AQS

Dårlig rigget
– Myndighetene er altfor dårlig rigget til å sørge for at veksten kommer den dagen det er grunnlag for det. Utviklingskonsesjoner er keiserens nye klær. Det er et forsøk på saksbehandlet innovasjon. Det er veldig få tilfeller der det er effektivt. Det er en voldsom resurssløsing, sier han, og legger raskt til: – Jeg tar sjansen på å fornærme noen kunder.

Løfsnæs mener myndighetene kunne oppnådd vekst på mer effektivt vis ved å velge en mer tradisjonell vekstmodell.

– Det er enkelt å oppnå det samme, mer effektivt, ved å utvide konsesjonsvolumet, samtidig som en opprettholder kontroll på lokalitetsnivå. Det er kontroll i lokalitetsnivå som er den faktoren idag som gjør at en er i veldig god gjenge for å kontrollere lus og rømming, påpeker han.

Forsinkelse
Han er særlig bekymret for den ubalanse og forsinkelse dagens system kan gi.

– Den reguleringen en har idag, som Sandberg snakker om, den gir en forsinkelse på mellom fem og ti år på veksten. Utviklingskonsesjonene vil gi ordinær vekst om syv år, eller noe sånt. Jeg regner med at ingen tror innovasjonseffekten av utviklingskonsesjonen på lang sikt vil være av særlig effekt.

– Alle er klar over det, at keiseren er uten klær. Men ingen tør å si det, for det har jo visse muligheter og, sier han.

Løfsnæs har selv et forslag til løsning.

– Det er så enkelt: Utvid selskapskonsesjonsnivåene 10-20 prosent. En må ha knallhard kustus på lokalitetsnivå. Det er på lokalitetsnivå innovasjon skjer. Næringen er på gang til å løse et enormt parasittproblem. På sikt vil det gi et godt resultat.

Milliarder
– Motivasjonen for å bruke milliarder på det er å utnytte konsesjonsgrunnlaget en har idag. Hvis svaret er å gå til havs, så ville en gå til havs for å utnytte det konsesjonsvolum en har. Eller gå til lukkede anlegg, inn i fjorder eller hva en skal gjøre. Det er for enkelt for politikerne, mener han.

– Problemet er tidsforsinkelsen, om en skal ha nullvekst på konsesjoner inntil alle er enige om at nå er problemene løst.

Dette er en erkjennelse Løfsnæs gradvis har tatt innover seg i løpet av de siste årene.

– Samtidig vil jeg beklage overfor Gerhard Alsaker og Inge Berg at jeg ikke var enig med dem i det produksjonsutvalget i FHL for noen år siden. Det var den modellen der som de foreslo den gangen der.

– Folk vet ikke forskjell på selskaps-MTB og lokalitets-MTB. Om Sandberg har lært seg det, vet jeg heller ikke. Det har påført mange selskaper enorme kostnader, og brukt enorme ressurser på lusekontroll, påpeker Løfsnæs.

Det er enklere å flytte tanken gjennom vannet, enn å flytte vannet gjennom tanken. Det var ideen bak Pure Atlantics nye konsept – å bruke et skip som oppdrettsanlegg, skriver NRK-Møre og Romsdal.

Skipet vil seile inne i godkjente soner, i en fart på 1-2 knop. Der vil den ta inn og ut vann på reisen, og laksen vil da gjennomgående få tilførsel av nytt vann.

– Vi har nå søkt patent og det er klart til å bli tatt inn i en ingeniør-arbeidsfase, og det satser vi på å gjøre utover høsten, sier Svein Johnny Naley, som er kontaktperson for Pure Atlantic, til NRK.

Vil vekk fra kysten
Et eller flere skip skal etter planen, primært stasjoneres i norske og tilstøtende internasjonale havområder. De vil på grunn av lusesituasjonen komme seg vekk fra kysten med tanke på dagens luseutfordringer. Energibehovet på skipene vil dekkes av påmonterte vindmøller. Designet viser et oppdrettsvolum på 1 million kubikkmeter. Det vil gi en produksjonskapasitet på over 40.000 tonn, skriver NRK.

Samarbeid
Pure Atlantic ønsker å benytte seg av den kompetansen som klyngen av høyteknologiske bedrifter i Møre og Romsdal har. Dette er også en forutsetning for å få finansierings støtte gjennom gjeldende Eksportkreditt og GIEKs ordninger for bygging av fartøyet.

I utarbeidingen av konseptet har selskapet fått rådgivingshjelp fra Ulstein Design og Solutions. Nofima på Sunndalsøra har bidratt med rådgiving innen fiskevelferd, og mastergradsstudenter fra høyskolen i Molde har gjort logistikkanalyser.

Om alt faller på plass av finansiering, vil det ta bare noen år før det første fartøyet vil være klart til oppdrettsreiser.

Etter nesten 25 år bytter det danske lakseeksportøren Sirena Salmon Co. A/S navn, og blir til SilverRed Seafood A/S.

– De siste årene har vi fokusert på effektivitet,  med et betydelig sterkere fokus på de mest attraktive markeder og produkter. I den forbindelse ble det gjennomført et management buyout i 2015, og vi er fornøyd med at driften har gått som forventet. Selskapet opplever en positiv utvikling, og vi når målene våre, sier Bo V. Larsen, som har vært administrerende direktør i selskapet siden etableringen i 1992.

Som en naturlig forlengelse av det dette, ble det avtalt at selskapet per. 1 september 2016  blir omdøpt til SilverRed Seafood.

– Med et klart fokus på laks og ørret samt bearbeidede produkter av disse laksefiskene, ligger dette til grunn for å velge et navn som SilverRed. På de fleste markeder er nemlig den ideelle fargen for laksefisk nemlig at skinnet er som sølv, mens kjøttet skal være så rød som mulig, sier Larsen om navnevalget.

Han understreker at det er det samme selskapet og at de vil fungere akkurat som før. Det er bare navnet som er endret.

– Navneendringenvil også berøre selskapet i Norge, hvor vårt 100 prosent eid datterselskap SilverRed Norge AS holder til. Det er denne delen av gruppen som er ansvarlig for innkjøp og handel med norsk laks og ørret, forteller Larsen.

Det var 2. juni i år det ble kjent at Lerøy Seafood Group inngikk avtale med Aker-konsernet om kjøp av kontrollerende aksjeposter i trålerrederiet Havfisk og foredlings- og salgsselskapet Norway Seafoods.

Handelen var betinget av godkjennelser av konkurransemyndighetene, en betingelse som ble løftet like før helgen.

Pliktig bud
I dag ble transaksjonene gjennomført. Lerøys samlede aksjebeholdning i Havfisk utgjør dermed 56 735 835 aksjer, som tilsvarer 67 prosent av aksjene og stemmerettighetene i Havfisk. Lerøys samlede aksjebeholdning i Norway Seafoods utgjør 62 293 254 aksjer, som tilsvarer 73,6 prosent av aksjene og stemmerettighetene i Norway Seafoods, opplyser Lerøy i en børsmelding.

Gjennomføringen av kjøpene har utløst tilbudsplikt for Lerøy om kjøp av de øvrige aksjene i Havfisk til kurs 36,50 kroner per aksje. Lerøy vil nå fremsette slikt pliktig tilbud, og tilbudsdokumentet vil bli sendt til Oslo Børs så snart som mulig.

Rådgivere
Lerøy vil også fremsette et frivillig tilbud på de resterende utestående aksjene i Norway Seafoods til 1,00 krone per aksje.

DNB Markets og Pareto Securities er engasjert som finansielle rådgiver for Lerøy i forbindelse med det pliktige tilbudet i Havfisk og det frivillige tilbudet i Norway Seafoods. Wikborg, Rein & Co Advokatfirma DA er engasjert som juridisk rådgiver.

Det er oppgangstider for dem som frakter fiskefôr. Malen ifjor var tosifrede driftsmarginer. Skrettings kontrakt med Eidsvaag er fortsatt den største i bransjen. Men det er ikke den mest innbringende.

Egen satsing
Det mest lønnsomme av fôrrederiene, målt etter driftsmargin, var trondheimsfirmaet Egil Ulvan Rederi, som seiler for Marine Harvest Fish Feed. Fra fôrfabrikken på Valsneset i Bjugn distribueres pellets til Marine Harvests mange oppdrettsanlegg langs norskekysten.

Egil Ulvan Rederi håvet inn 63,1 millioner kroner på driften ifjor, etter en omsetning på 177,5 millioner kroner.

Befrakter Marine Harvest varslet i vår egen satsing på båter, deriblant til frakt av fôr. Dette vil skje gjennom et joint venture med supplyrederiet Deep Sea Supply, hvor John Fredriksen er største eier.

Flere hatter
Under Nor-Fishing-messen i Trondheim i midten av august, ble det klart at Deep Sea Aquaulture Shipping, allerede har bestilt sin første brønnbåt med opsjon på ytterligere tre.

Bak selskapet som skal bygge de nevnte brønnbåtene står Ove Vilnes. Vilnes er forøvrig identisk med mannen som eier og driver EWOS’ mangeårige samarbeidspartner Artic Shipping. Førderederiet Artic Shipping seilte inn et nettoresultat på 12,9 millioner kroner i 2015. Seks millioner av resultatet skyldes en salgsgevinst på driftsmiddel.

Stabilitet
– Vi er på langsiktige kontrakter, uten store endringer eller svingninger på inntektsiden, så budsjettene er lagt opp til mye det samme hvert år. Generelt bør det bli cirka fem prosent resultat på bunnlinja, hvis vi er flinke på drift. Det ser ut til å bli resultatet også i år, forteller skipsreder Vilnes til iLaks.

– Spot kan til tider gi bedre inntjening, men vi har satset på fasthet og stabilitet, med god forutsigbarhet for både rederi, mannskap og befrakter, legger han til.

– Creuna satser tungt på marine næringer. I 2016 vil 25 prosent av omsetningen vår i Norge komme fra kunder som jobber med havbruk og tilknyttede næringer, sier Arne Hjeltnes, konsernsjef i Creuna.

Solveig van Nes har en doktorgrad innen havbruksfag samt er utdannet marinbiolog.  Hun har mer enn 15 års erfaring fra FoU-ledelse og havbruksrelatert forskning samt arbeid opp imot både myndigheter, forskningsmiljø og industri, og skal styrke Creunas satsing på havrommet.

– Dette er et av de mest spennende områdene hvor Norge skal vokse. Når vi skal rådgi våre kunder om hvordan de skal utvikle sine merkevarer og posisjonere seg, så må vi ha egne ansatte med dyp innsikt i næringens verdikjede og forretningsmuligheter, sier Hjeltnes.

Creuna har siden 2011 fått en rekke store kunder innen sjømat og marine næringer. Selskapet mener næringen i enda større grad kan trekke fram fordelen med bærekraft, og at dette også kan gjøre selskapene mer konkurransedyktige.

– Jeg gleder meg til å jobbe tverrfaglig med sterke team i Creuna og synliggjøre det store potensialet som ligger i kommersielle samarbeid på tvers av marine og maritime næringer, sier Solveig van Nes.

– Uten SkaMik ville våre flere av våre eierselskap vært tvunget over i en annen driftssituasjon. Mekanisk avlusing er et godt verktøy i det totale bildet. Det signaliserer daglig leder Gudbrand Sørheim i Oppdretternes Miljøservice (OMS) på Namdalskysten.

OMS opererer materiell og operasjoner for alle selskapene på Namdalskysten: Emilsen Fisk, SalmoNor, Midt-Norsk Havbruk/Bjørøya Fiskeoppdrett og SinkabergHansen. I den hektiske slaktesesongen denne høsten, gjør OMS spyling med SkaMik ved samtlige leveranser fra brønnbåten “Viktoria Lady” til ventemerd ved de tre slakteriene.

Fikser også stor fisk
– Fordelen med SkaMik er at systemet er svært fleksibelt og enkelt kan tilpasses alle fiskestørrelser. Helt opp til ti kilo hvis det skulle være aktuelt. Effekten av spyling ved lossing er at vi unngår vi konsentrasjon av lus som fort kunne påvirke matfisklokaliteter i regionen negativt, sier Gudbrand Sørheim.

Sjefen i OMS betegner dette som et viktig steg i riktig retning. Selv om lossingen på et fartøy som Viktoria Lady øker med om lag to timer ved rensing i SkaMik, er det vel verdt den ekstra ressursbruken. Systemet for mekanisk avlusing er utviklet av erfarne fagfolk på Namdalskysten – i samarbeid med flere regionale oppdrettsselskap og Moen Marin. Sistnevnte er ansvarlig for både produksjon og salg.

Historie og kondisjon sjekkes
– Tiltaket gjennomføres med fokus på fiskevelferd og størrelse. Når laksen på de forskjellige lokalitetene blir lastet, innhentes full oversikt over eventuelle behandlinger og håndtering av laksen i den enkelte merd. Dermed kan de riktige innstillingene for størrelse og fiskens faktiske kondisjon legges inn. I sum har OMS og samtlige selskap som vi opererer for, et meget godt supplerende verktøy i arbeidet for å holde lusenivået på riktig nivå, sier Gudbrand Sørheim.

Oppdretternes Miljøservice ser mekanisk avlusing som et av flere gode virkemiddel. Selskapene som benytter seg av tjenestene i OMS, har også et antall andre tiltak som brukes i kombinasjon med SkaMik. Fellesnevner er at man i stor grad har gått bort fra å bruke kjemikalier mot parasitten.

Daglig leder Gudbrand Sørheim i Oppdretternes Miljøservice (OMS) ser mekanisk avlusing ved lossing som et godt grep for å redusere mulig spredning av parasitten fra ventemerd ved slakteriene. (Foto: Tom Lysø)

Av siktelsen gikk det frem at mannen over en periode på nesten åtte år overførte flere hundre tusen kroner fra egne selskaper til en daværende ansatt i fôrselskapet. Ett av selskapene har levert tjenester til fôrprodusenten EWOS.

Les også: Erkjenner grov korrupsjon

Mannen erkjente forholdene, og samtykket til forenklet behandling (tilståelsesdom). Den utmålte straffen reflekterer dette, og i tillegg er det gitt strafferabatt som følge av mannens samarbeid med ØKOKRIM. Samlet ble straffen redusert med over en tredjedel. Under henvisning til de alvorlige samfunnsmessige skadevirkninger som følger av korrupsjon, fant tingretten likevel at lovbruddet tilsa en markant reaksjon, opplyser ØKOKRIM.

Siktede har drevet virksomhet som skipsmegler. Han har erkjent å ha utbetalt over 690 000 kroner til logistikksjefen hos sin største kunde. Korrupsjonen har foregått over nærmere åtte år.

Siktede har tatt betenkningstid, og dommen er dermed ikke rettskraftig.