Saken vil i neste uke føres som en tilståelsessak i Sør-Trøndelag tingrett, og det er Økokrims siktelse fra mai i år som ligger til grunn.

Det skriver Adresseavisen.

Samarbeid
Politiadvokat Maria Bache Dahl sier til Adresseavisen at den siktede samarbeidet med Økokrim fra første avhør, og erkjente de faktiske forholdene. Av siktelsen går det frem at mannen over en periode på nesten åtte år overførte 691 109,05 kroner fra egne selskaper til en daværende ansatt i fôrselskapet. Ett av selskapene har levert tjenester til EWOS.

Grov korrupsjon kan straffes med fengsel i inntil ti år.

– I en tilståelsesdom ligger det også at det vil bli gitt en strafferabatt, sier Dahl.

Tidligere ansatt
Det har ikke lyktes Adresseavisen å få en kommentar fra den siktedes advokat. Mannen selv ønsker ikke å kommentere saken. Dahl vil ikke si om Økokrim har etterforsket eller tatt ut siktelse mot personen som jobbet i EWOS. EWOS er forøvrig ikke siktet i saken.

Kommunikasjonssjef Hanne Dankertsen i EWOS sier at de har kjent til Økokrims etterforskning siden mars i fjor, og sier at de har bistått Økokrim og gitt dem opplysninger.

– Dette handler om en tidligere ansatt. Vedkommende jobber ikke lenger hos oss, og vi har avsluttet forholdet til leverandøren, sier Dankertsen.

Lakseprisen har hittil i år hatt en rekordhøy vekst på 44%. Dette skyldes en kombinasjon av redusert eksportvolum og økt etterspørsel. Noe av prisveksten skyldes svekket norsk valuta og omregnet i Euro er veksten på 33%. Dette har brakt lakseprisen til et nivå vi ikke har sett siden 80- tallet. Spørsmålet er om forbrukeren har merket noe til denne prisveksten eller om økt pris på råmateriale absorberes i distribusjonskjeden med lavere margin som resultat.

Mens råvaremarkedet opplever stor prisvekst er situasjonen en annen for forbrukerne i Europa. Eksportprisen for fersk hel laks økte med 8,5% fra mai til juni i år, men for forbrukerne i et av de største laksemarkene i Europa, Frankrike, økte prisen kun med 2,2%. Og Frankrike er ikke alene. De fleste markedene i Europa opplever en relativ svak vekst i konsumprisen.

Bearbeiding påvirker pris
I første halvår var prisveksten for den norske eksporten til Frankrike på 31%, mens prisveksten for fersk naturell laks til konsum var på 11% . Dette viser at volatiliteten på pris er mye større i råvaremarkedet enn i konsummarkedet. I tillegg fører kontrakter til at det er en forsinket reaksjon i konsummarkedet når råvarepriser endres. Raskest pristilpasning ser på fersk laks, mens tilpasningen for fryste og røykte produkter går betydelig saktere. Ifølge Sjømatrådets lakseprisindeks for Europa er prisen som konsumentene betalte for laks i juni 7 % høyere på enn samme tid i fjor. Som forventet økte indeksen for fersk mest med 12,2%, mens indeksen for fryst og røkt økte med henholdsvis 5,1 og 2,4 %.

I tillegg varierer tilpasningen fra marked til marked. Markeder som Spania hvor ferske produkter med lite bearbeiding i betjent disk dominerer, ser ut til å ha raskest tilpasning. I det tyske markedet som har en høy andel ferskpakkede produkter, går prisendringen saktere.

Høyere pris, lavere etterspørsel?
Prisøkning for laks har generelt en negativ effekt på etterspurt volum. Også her varierer tilpasningen mellom de forskjellige markedene. Til tross for en prisøkning for fersk laks på 6% i Tyskland, øker etterspurt volum med 7%. Dette kan blant annet forklares med at ferskpakket laks har økt tilgjengelighet i butikk.

I motsatt ende av skalaen finner vi Spania, hvor mesteparten av den ferske laksen selges i betjente ferskvaredisker. Etter flere år med sterk vekst, ser vi nå en tilbakegang i takt med økt pris. I juni var prisøkningen sammenlignet med samme måned i fjor på 30%, mens tilbakegangen i volum var på 28%. Den viktigste årsaken til redusert konsum i markeder som Spania er at mengden laks som kjøpes per gang går ned. Samtidig ser vi at kjøpshyppigheten opprettholdes. Dette er positivt fordi det viser at konsumentene vil ha laks, men kjøper mindre på grunn av prisen.

I Storbritannia kan vi også vente en nedgang. Britene har vært noen av Norges viktigste laksekunder de siste par årene. Som følge av et sterkt britisk pund har prisen for laks i det britiske markedet hatt en fallende tendens de siste årene. Men med dagens svekkelse av pundet på bakgrunn av Brexit er det grunn til å anta at dette vil reverseres med prisøkning og fallende konsum som resultat.

Tåler EU prisveksten?
På grunn av at prisveksten i konsummarkedet ikke følger den ekstreme veksten i råvarepris, er marginene nå trolig lave i distribusjonskjeden i flere av markedene. Men dette kommer ikke til å være evig. Prisene på laks vil trolig fortsette å stige for konsumentene og bli liggende på et høyt nivå.

Vi har sett en formidabel prisvekst på råvaren laks det siste året. Denne prisøkningen må over tid overføres til konsumentene. EU-borgerne må med andre ord forberede seg på økte laksepriser i årene som kommer. Så får tiden vise hvor langt forbrukerne er villige til å strekke seg for å få laks på middagsbordet. Hvis europeerne til slutt ikke aksepterer den høye prisen, kommer norske eksportører til å se til andre markeder hvor betalingsvilligheten er større. Dette vil trolig være markeder hvor laksen hovedsakelig brukes til sushi og sashimi.

– Vi tok utgangspunkt i kunnskap om villaksens atferd. Villaks går opp i elveosene for å bli avluset i det ferske vannet der. Lakselus kan ikke leve i ferskvann. Vi ville undersøke om det var noe der vi kunne bruke til å beskytte laksen vår mot lus, sier initiativtaker Aino Olaisen.

Det ble i samarbeid med Gifas og NCE Aquaculture satt i gang småskalaforsøk som viste at lusen døde i ferskvann, og at laksen tålte ferskvannet godt.

– Samtidig fikk vi god bistand fra Torstein Kristensen, nå på Nord Universitet, om kunnskap om ferskvann, og fikk gode innspill fra Geir Wenberg som driver oppdrett i Skjerstadfjorden. Den fjorden har stort tilsig av ferskvann, og lakseanleggene der opplever å ikke få lusepåslag, sier hun videre.

Senke salinitet
Ved å tilsette ferskvann i mærene skal en senke saliniteten i de øverste meterne. Ferskvann er lettere enn sjøvann, og vil legge seg øverst i vannsøylen. Dette skal hindre at lakselusen kommer inn i anlegget, og en vil dermed kunne redusere påslag av lakselus. Avsaltingsanlegg produserer ferskvann fra sjøvann, og det ferske vannet distribueres ut i mærene på lokaliteten.

– Nova Sea har også kjørt småskalaprosjekt på Vassdalsvik i Meløy og på Vega, der vi så at vi ved å tilsette ferskvann i en mær kunne påvirke saliniteten. Imidlertid så vi at vi måtte ha store mengder vann for å få dette til.

Det ble derfor etablert kontakt med ENWA, som er leverandør av avsaltingsanlegg til offshoreindustrien. I godt samarbeid med dem fikk vi designet et avsaltingsanlegg som er tilpasset forhold på våre lokaliteter.

Det ble bygd flåte i Polen som avsaltingsanlegget står på. Leverandør av flåten er Steinsvik.

Spennende høst
Claudio Coutinho er prosjektleder i Nova Sea for prosjektet, og framhever et godt samarbeid fra alle involverte parter. Han ser fram til å teste ut konseptet.

– Dette prosjektet skal testes ut på lokalitet Teksmona i Meløy kommune. Vi ser fram til å jobbe sammen med dedikerte og flinke folk i Meløy. Vi har en spennende høst foran oss, sier Coutinho.

– Det er store usikkerhetsmomenter knyttet til dette prosjektet. Vi vet ikke om det vil fungere. Men vi har satset et titalls millioner kroner på prosjektet, og vil teste det. Dersom metoden virker, vil dette være en svært miljøvennlig og naturlig måte å hindre lusepåslag på, sier Odd Strøm, daglig leder i Nova Sea.

Etter flere år med luseutfordringer har etterspørselen på brønnbåter gått til himmels. Dette merker også Rostein, hvor 2015 står som et festår, økonomisk sett.

– Tallene er preget av en del engangseffekter. Vi hadde et fartøy som ble solgt helt i slutten av 2015 og det var mer eller mindre nedbetalt. Rent driftsmessig var derfor fartøyet på den gode siden når det gjelder driftsresultat. Dette gav det siste året, i vårt eie, en god omsetning og et godt resultat, forteller Bradley til iLaks.

Selskapet fikk på den måten en regnskapsmessig gevinst på salget.

– Jeg har ikke de nøyaktige tallene i hodet, men la oss si at det i drift og salg av dette fartøyet, kan ha påvirket topplinja med 70-80 millioner kroner. Fortsetter vi med topplinja, var “Ro Artic” også inne i sitt første driftsår i 2015. Det er et bygg på over 3.000 kubikk, og det har også vært med på å dra opp topplinja en del, forklarer Bradley.

Nøkkeltall fro Rostein

Høy utnyttelsesgrad
Videre forteller han at de i 2015 har hatt relativt lite dødtid på verkstedet og med oppdateringer fordi de har gjort en del løft tidligere år.

– Alt har fungert godt, vi produserer kostnadseffektiv samtidig som det kom et eksepsjonelt behov for brønnbåter i 2015. Utnyttelsesgraden har derfor vært på et annet nivå enn det vi har sett tidligere, forteller han.

Nå er det en formidabel front mot lakselusa, både når det gjelder flåte, servicebåter og preventive tiltak. Det rulles stadig ut nye brønnbåter, men nå merker Rostein en liten nedgang i etterspørselen.

–  Om ikke det er redusert etterspørsel, ser vi for vår del en økt kapasitet. Hvis man ikke har vært i balanse tidligere, så føler vi at vi er i nærheten av det nå, men det er fremdeles mange fartøy som skal leveres.

Mye kapital som er bundet opp
Han mener at selskapene er kapitalintensive dersom man ser på verdiene av flåtene rundt omkring.

– Det er mye kapital bundet opp til disse fartøyene. Slik vi ser det trengte vi derfor et slikt år som 2015. Vi har lånt mange penger og startet mange nybygg, og kontraktene er korte i forhold til nedbetalingstiden av fartøyene. Det har derfor bare vært å omfavne det som  har vært nå. Vi har i stor grad søkt tilbake det vi har tjent på drift og investeringer, og utbytte til morselskapet går til betjening av konserngjeld. Rederen vår kjører fremdeles rundt i en varebil på Harøy, for å si det sånn, sier Bradley.

I tillegg ønsker han å fremme at de er svært fornøyde med leveringene fra Larsnes.

– Alt kommer til tiden og dette sparer oss for store kostnader, så vi er svært tilfreds med den integrasjonen.

Tøffere tider i vente
For inneværende år forventer de en tilsvarende omsetnings som i 2015.

– Bare for vår del får vi med “Ro Server” og “Ro North”, som leveres i løpet av året, 7.000 nye kubikk. Utover dette får vi trolig, uten å ha finregnet på det, en 20-30 prosent kapasitetsoppbygging i Rostein i løpet av 2016. Det er derfor åpenbart at kapasitetsutnyttelsen per fartøy faller, og det er relativt låste kostnader på disse fartøyene. Vi kan derfor si at den ekstraordinære utnyttelsen som vi så i 2015, gir en ganske direkte effekt, og den forventer vi ikke skal fortsette på samme nivå. På grunn av nybygg kommer vi trolig til å ligge på samme omsetning som 2015, forteller Baradley.

Han mener at 2015 står som året hvor alt gikk rette veien.

– Det kommer nok ikke til å vare. Brønnbåter og videre bygging vil ikke forsvinne, men man må nok forberede seg på magrere år fremover, mener Bardley.

– Når flere av de børsnoterte selskapene melder om fem kroner pluss per kilo i lusebehandlingskostnad og leppefiskbehov, da stiger kostnadene. Men jeg tror aktørene er smertelig klar over det, sier havbruksansvarlig Rune Søvdsnes i Sparebank 1 – SR Bank.

Han får støtte fra porteføljeforvalter Jann Molness i Holbergfondene.

-Det er veldig viktig å ha fokus på kostnad og drift nå. Da kommer prisene av seg selv om man leverer et kvalitetsprodukt. Når du ser på Norwegian Royal Salmon sine tall, så har de i region sør en kostnad på nærmere 50 kr per kilo. Det er jo ikke levedyktig i det hele tatt.

Hør resten av samtalen om prisforventninger, Norge kontra utlandet og hvilke forventninger som ble oppfylt.

Abonner på Laksekast
Søk på Sysla Laksekast og abonner på våre sendinger i iTunes, via RSS-koden ellerAcast.

Du vil også ha muligheten til å spille av sendingene direkte fra nyhetsartiklene.

Fondskjempen Capital Group sender fredag morgen flaggemelding, etter å ha kjøpt over fem prosent av de utestående aksjene i frøyaoppdretter SalMar.

Handelen ble gjort for to dager siden, dagen før SalMar la frem sitt resultat for andre kvartal. Da kjøpte en av Capital Groups datterselskaper 118.885 aksjer i SalMar, og rundet med det totalt 5.772.000 aksjer. Det utgjør 5,09 prosent av SalMars utestående aksjer.

Los Angeles-baserte Capital Group rangeres som en av verdens største kapitalforvaltere med en samlet forvaltningskapital på 1.390 milliarder dollar.

Spotprisene holder seg inn i neste uke. Det viser en ringerunde som iLaks har tatt etter lunsj fredag.

– For vår del virker det stabilt i forhold til det det har vært denne uken, sier en eksportør. – Det ligger i det området der, men avhengig hvor det er pakket, sammensetning og ankomst.

Trykk på Europa
Fem uavhengige industriaktører viser til følgende priser FOB oppdretter fredag:

* 51-52 kroner på 3-4 kilo

* 53-54 kroner på 4-5 kilo

* 55-60 kroner på 5-6 kilo

* 68-70 kroner på 6-7 kilo

– 6+ lever i sitt eget liv på det vi pakker i fly. Europa betaler ikke 70 kroner for 6+, kommenterer en storeksportør.

Markedsaktørene er samstemte om prisutvikling, rent bortsett fra vektklassen 5-6 kilo hvor det er en bred pris spread.

Utbudstrykk
– Det startet høyere nivå i dag tidlig, de integrerte selskapene ga veldig høye signal, men tingene kom seg ned på omtrent det nivået vi så forrige uke. Det er nesten status quo, med en liten oppgang, sier en annen eksportør.

– Vi merker økt slaktevolum fra Norge, men interessen for frossenfisk hjelper mot utbudstrykket på Europa, sier han, og legger til at mye av frossenlaksen går til fjerne østen.

– Det er relativt stabilt mot denne uken her. Men det er en brytningsfase nå: Oppdretterne ville ha oppgang, men de får det ikke, sier en laksetrader til iLaks.

Akvadesign søkte om ti utviklingstillatelser i vinter men fikk denne sommeren avslag på sin søknad.

I februar skrev iLaks om selskapet som på det tidspunktet hadde 155 tonn slakteklar laks som har levd hele sitt liv i luket merd. Selv hevder de at med dette resultatet viser de at det er mulig å oppdrette laks i lukkede systemer.

De har satset videre for fullt, og har satt i gang fullskalaproduksjon gjennom tre FoU-konsesjoner som hver har en konsesjon på 750 tonn MTB. Fokuset har hele tiden vært på å fremme miljøvennlig drift uten rømming, lus og utslipp.

Les også: – Nå har vi bevist at vi klarer å produsere laks i lukket merd

Fikk avslag
Selskapet mener de sitter med løsningen, men Fiskeridirektoratet har takket nei.

– Fiskeridirektoratet sier våre planer ikke er innovative nok. Det mener vi er feil,  sier daglig leder Anders Næss til DN (krever innlogging), som etter seks års utprøving og 70 millioner i investeringer mener hans lukkede anlegg kan bidra til å løse næringens miljøproblemer.

– Kan ikke fortsette å fylle fjordene med dritt
Det pekes videre på at det er store mengder avfall som kommer ut av de åpne oppdrettsmerdene, mens de med deres lukkede system pumper avfallet på land og kan omgjøres til gjødsel, biogass og strøm.

– Vi kan ikke fortsette å fylle fjordene med dritt, sier driftstekniker Brynjar Harsvik, til DN.

Næss sier videre til avisa at selskapet vil investere 600 millioner kroner i å utvikle lukkede oppdrettsanlegg om de får gjennomslag for anken i fiskeridepartementet.

Fredag 26. August solgte Øyvind Oaland, R&D Global Director i Marine Harvest, 15.000 aksjer i selskapet. Salgsprisen var 130,21 kroner per aksje, opplyser Marine Harvest i en børsmelding mandag morgen.

Etter salget sitter rogalendingen Oaland på 4.388 aksjer og 51.089 ikke-utøvde opsjoner i Marine Harvest.

Fremdrift på prosjekter i arbeid er i henhold til plan, og det forventes god prosjektgjennomføring med tilhørende gode resultat, opplyser selskapet mandag morgen.

Hovedutfordringen er nye kontrakter for aktivitet andre halvår 2017, spesielt ved verftet Havyard Ship Technology. Det er god prosjektaktivitet innen fokus-områdene som er vind, isbrytere, oppdrett og fisk, men beslutningene drar ut i tid og det er også økende konkurranse og press på marginene. Basert på antall prosjekter og normal prosentandel som resulterer i effektive kontrakter ser det lysere ut for 2018. Det er stor fokus og motivasjon i organisasjonen på å fortsette prosessene som gir økt konkurransekraft for å kompensere for prispresset.

Datterselskapet Havyard Design & Solutions har inngått kontrakt for levering av design og utstyr for bygging av et Havyard 832 flerbruksskip. Skipet skal bygges ved verftet Cemre i Tyrkia, og kontraktsverdien er i overkant av 100 millioner kroner.

Konsernets obligasjonslån «Havyard Group ASA 14/17 FRN» ble i obligasjonseiermøte 30.06.2016 vedtatt utsatt i 18 måneder, til desember 2018. Deler av obligasjonslånet blir konvertert til aksjer.

Emisjonen gjøres på bakgrunn av det pågående Turnaround-prosjektet i Hofseth BioCare, som omfatter ombygging av Midsundfabrikken, for ytterligere å forbedre produksjonsprosessen, øke
produksjonskapasiteten og redusere enhetskostnadene. Den nye rettede emisjonen vil styrke selskapets evne til å utnytte den pågående utvidelsen ved Midsund-anlegget, økt avkastning og volumer av proteinfraksjoner, bedre smak og lukt på proteinproduktet ProGo®, i tillegg til å vesentlig senke produksjonskostnadene for alle fire produktfraksjoner. Investeringen på Midsund vil gjøre det mulig for HBC å produsere en ny versjon av ProGo® peptider for mennesker, skriver selskapet i en børsmelding.

Les også: Tapte 50 mill i andre kvartal

Ombyggingsprosessen er ventet å være ferdig i september i år, og selskapet planlegger deretter å trappe opp produksjonsvolumet betraktelig. Gjennomføringen av disse tiltakene forventes å gi selskapet en konkurransedyktig kostnadsbase per produktenhet, som muliggjør bulksalg av overskytende volumer til fôr- og kjæledyrsnæringen.

Selskapets strategi mot det humane ernæringsmarkedet er fortsatt intakt, og selskapet vil i de kommende månedene ytterligere intensivere sin innsats i denne sammenheng.

Bytter sjef
Samtidig har styret valgt Tor Erik Andersen som ny administrerende direktør i Hofseth BioCare. Jon Olav Ødegård vil ta stillingen som finansdirektør i selskapet.

– Jon Olav Ødegård har gjort en utmerket jobb i å lede dette selskapet gjennom den endelige R&D-fasen, svært ofte med vanskelige økonomiske forutsetninger. Under hans ledelse har selskapet gjort et omfattende arbeide på blant annet kliniske studier og selskapet har, på hans vakt, kommet lenger enn noen andre på marine ingredienser til humant konsum. Selskapet er nå i en posisjon til å forsterke den kommersielle fasen, og vi takker Jon Olav for sitt harde arbeid og dedikasjon så langt, kommenterer styreleder Roger Hofseth.

For å styrke selskapets finansielle plattform og gi et solid grunnlag for planene under den gjeldende forretningsstrategien, gjør selskapet en emisjon på minimum 165 millioner kroner til en tegningskurs på 1,50 kroner per aksje.

Minimumsbeløpet på 165 millioner kroner er allerede tegnet, og mer enn 2/3 av aksjonærene har gitt fullmakt til å stemme for forslaget på den kommende ekstraordinære generalforsamlingen.

Kontantemisjon på minst 59 millioner kroner gjøres mot Alliance Seafoods Inc. og visse aksjonærer hvorav Alliance Seafoods vil tegne seg for 50 millioner kroner.

Hofseht varsler tilbakekjøp av alle utestående konvertible obligasjoner ved å utstede nye aksjer verdt cirka 75,3 millioner kroner.

Samtidig tegnes minst 30,7 millioner kroner av enkelte kreditorer til HBC inkludert, men
ikke begrenset til Hofseth International og tilknyttede selskaper samt Roger
Hofseth AS og nøkkelansatte i selskapet. Tegningen skjer gjennom konvertering av
gjeld.

Styret vil foreslå en reparasjonsemisjon opp til 20 millioner kroner for å begrense
utvanningseffekten av emisjonen.

Kjøpte Fjordlaks Aqua sammen
Alliance Seafoods er et heleid datterselskap av Yokohama Reito Co., Ltd («Yokorei»), et japansk konglomerat notert på Tokyo-børsen. Yokorei er en ledende aktør i fryselagringsmarkedet i Japan. I tillegg, gjennom Alliance Seafoods og andre datterselskaper, er Yokorei involvert i salg og distribusjon av fisk og kjøtt med særlig fokus på det asiatiske markedet. Yokoreis konsoliderte omsetning for 2015 var på om lag 1,5 milliarder dollar.

HBC og Alliance Seafoods har allerede hatt et forretningssamarbeid i mer enn ett år, og Alliance Seafoods er en viktig partner for HBC i det asiatiske markedet.

17. juni meldte Yokorei oppkjøpet av ørretoppdretter Fjordlaks Aqua. Oppkjøpet av Fjordlaks Aqua ble gjort gjennom en joint venture eid sammen med Hofseth International, som er en stor aksjonær i HBC. Hofseth International er også HBCs nøkkelleverandør av råstoff og Fjordlaks Aqua-transaksjonen forventes å øke betydelig Hofseth Internationals prosesseringsaktivitet og dermed også øke HBCs tilgang til en stabil kilde av råstoff.

– Vi forventer at Hofseth BioCare vil levere høykvalitets produkter til vårt marked med sin avanserte teknologi som gjør det mulig å maksimere bruken av en begrenset biologisk ressurs. Vi er veldig glad for å styrke vårt forhold til Hofseth BioCare og Hofseth-gruppen og muliggjør en fullførelse av deres forretningsmodell på vertikal integrering med effektiv bruk av ressurser,
oppdrett og prosessering, sier Fumio Iwabuchi, administrerende direktør i Alliance Seafoods.

Biotechselskapet tapte nemlig 50,6 millioner kroner før skatt i årets andre kvartal. Når en har i mente at omsetningen var på beskjedne 8,2 millioner kroner, får tapene omfattende dimensjoner.

Les også: Hofseth henter 165 millioner

I første halvår beløper underskuddet seg til 78,8 millioner kroner før skatt, etter en omsetning på 13,5 millioner kroner. Det fremgår av en børsmelding fra selskapet mandag morgen.

Ved utgangen av andre kvartal hadde midsundselskapet en totalbalanse på 158 millioner kroner, hvorav 63,8 prosent var klassifisert som gjeld.

Tre multinasjonale giganter, Elanco, Zoetis og Merck, står på eiersiden av de tre klart største fiskehelseselskapene i landet, henholdsvis Novartis Norge, Pharmaq og MSD Animal Health Norge (tidligere kjent som Intervet Norge).

Kontroll
Trioen har til sammen nærmest full kontroll på markedet for fiskevaksiner og medikamentelle lusemidler. Klart størst av disse er Elanco-underbruket, tidligere eid av sveitsiske Novartis, som omsatte for nær halvannen milliard kroner i fjor.

Og den utenlandske dominansen kan styrkes ytterligere, da Fish Vet Group Norge er i ferd med å bygge seg opp. Fish Vet Group er en del av friskt satsende Benchmark Holding, som kanskje er mest kjent for sine eierinteresser i avlselskapene SalmoBreed og Stofnfiskur. Britisk-eide Benchmark Holding er notert på London-børsen.

Høye marginer
Selv om de ikke er de største i omsetning, er utvilsomt årnesselskapet Scan Aqua det mest lønnsomme i dette utvalget. Det helnorske grossistfirmaet, som formidler vaksiner til oppdrettsnæringen, kunne skilte med en driftsmargin på sterke 55,7 prosent i fjor.

Scan Aqua er et heleid datterselskap av ScanVacc, eid av trekløveret Ole Kristian Kaurstad, Lars Andreas Speilberg og Jon Inge Erdal.

Fôrslanger, hamsterhjul og ringer – alt tas i mot av Kystmiljø. Men ved opphugging av en 120 meter lang flytekrage, har man rundt 150 skjærepunkt. Denne skjæringen genererer en stor haug med sagspon som består av miljøsynderen mikroplast. Med Kystmiljøs metode fanges dette sagsponet opp, slik at man ikke forurenser det ytre miljø.

Fôrslanger som straks skal hugges opp. Foto: Kystmiljø

Skreddersøm
Alle serviceselskap eller oppdrettere som benytter seg av Miljøhuggingen fra Kystmiljø vil få en bred dokumentasjonsmappe og et Miljøhuggings-diplom.

Kystmiljø tilbyr skreddersydde miljø – og avfallstjenester til selskaper i havbrukssektoren i hele landet.

– Det vi har mest av er komplette opphuggingsjobber hvor vi fikser alt fra at vi kommer og henter utstyret på sjøen for deretter å vaske og hugge/kverne opp utstyret til cirka 150 mm størrelser. Deretter sendes det til godkjent resirkulering og blir nye produkter. Vi kan til og med skaffe flisgensere til kundene våre av deres utrangerte plast, forteller daglig leder Christian Johansen.

Gode tilbakemeldinger
– Vi har foreløpig fått gode tilbakemeldinger på vår nye metode, men ønsker også forslag til hvordan vi kan bli enda bedre, fortsetter han.

Kystmiljø har kontorer på Blått kompetansesenter på Frøya, i Trondheim og på Orkanger. Selskapet har som mål å gjennom miljøtiltak forbedre ryktet til hele næringen.

Lakselusa liker seg dårlig i ferskvann og i følge Havforskningsinstituttet tåler den spesielt dårlig ferskvann rett etter den har festet seg. Dette kan oppdretterne benytte til sin fordel i lusekampen.

Nylig kunne vi lese om Nova Sea på Lovund som skal teste ut nettopp dette. De vil i de øverste meterne senke saliniteten og på den måten forsøke å redusere antall lus på fisken.

Les også: Lovundoppdretter tenker nytt

Viktig med mer kunnskap
– Det er mulig det vil fungere, mener Frank Nilsen som leder SLRC i Bergen.

Han synes i alle fall det er viktig å skaffe til veie mer kunnskap om lakselus og ferskvann og mener det er en god mulighet til å finne flere svar på dette.

– Det er verdt å forsøke, og sammen med andre metoder er det mulig det vil gi en viss effekt. Det er ikke gjort så mye på dette fra før, så det er vanskelig å ta en vurdering på hvor godt det vil fungere sier Nilsen.

Kan redusere påslag av lus
I forhold til lakselusas biologi er det kjent at lakseluslarvene ikke vil gå der det er redusert salinitet.

– Det vi si at de ikke trives dersom saliniteten går ned til 27-28 promille. I et slikt område vil det i veldig liten grad være luselarver å finne. Hvis fisken oppholder seg i området med redusert salinitet, er sjansen god for at man vil unngå nye lusepåslag, sier professoren.

Men han understreker at så snart saliniteten stiger, vil det igjen være luselarver til stede.

– Det vil likevel være greit å finne mer ut om hvordan man kan utnytte ferskvann på forskjellige måter. Dette er en ufarlig metode sammenlignet med andre metoder, og ikke minst vil det være viktig å finne mer ut om hvordan lusa påvirkes og ikke påvirkes. Dette arbeidet er derfor relevant i forhold til dette, mener Nislen.

Resistens – en ufravikelig konsekvens
iLaks har tidligere skrevet om at lakselusa også vil kunne bli resistent mot ferskvann.

– Per i dag vet vi at lakselusa kan sitte på laksen i ferskvann i en ganske lang periode, men det er ikke påvist noen endring i toleransen foreløpig. Endringer i miljøforhold over tid kan, på generell basis, påvirke parasitten slik at den tilpasser seg endringene. At lakselus kan tåle mer ferskvann på sikt, kan man derfor ikke se bort i fra, sier Nilsen.

Professor Tor Einar Horsberg ved NMBU har tidligere uttalt at at resistens mot ferskvann  nesten er en ufravikelig konsekvens, i og med at det er påvist variasjoner mellom individer i toleransen for ferskvann. Spørsmålet er når det vil inntreffe.

Horsberg brukte Chile som et eksempel hvor man har sett en slik tilpasning allerede. Der er det vist at lakselusa overleve og reprodusere ved lavere salinitet enn det som er normalen.

Joakim Melchersen fra Landøy Fiskeoppdrett sikret seg det lengste strået under helgens VM i sjakkelkasting på Eide i Solund. For å vinne den nye vandrepokalen, stiftet av utstyrsleverandør Selstad, måtte Melchersen blant annet slå ut Ingvar Landøy fra samme selskap i finalen.

Fuktig
VM-arrangør Sulefisk var ikke like heldig med været som under det forrige arrangementet for to år siden. Regnet hamret ned utover kvelden, og gjorde konkurransen på gårdsplassen til en fuktig opplevelse.

Dronefoto fra VM-konkurransen på Eide. Foto: Sulefisk

Men inne i lokalene til Sulefisk gikk høye rekesmørbrød og røkelaks, supplert med forfriskninger, ned på høykant. Akkompagnert med konsert av irske Tupelo det lokale bandet Vanity, som hadde egne groupies og medbragte plakater, var det ikke noe å utsette på stemningen.

En bredbent Jan-Emil Johannessen (t.h.), styreformann i Sulefisk, delte ut Fiskehaueprisen til Carl-Erik Arnesen (i midten). Bak til venstre står Sulefisks Michael Niesar. Foto: Sulefisk

Vinner av den prestisjetunge Fiskehaueprisen ble Alsakers Carl-Erik Arnesen som ble presentert av styreformann i Sulefisk, Jan-Emil Johannessen. Arnesen overtok med det prisen fra tidligere Firda-kollega Ola Braanaas.

Seilas
Lakseeksportørene til Norwell hadde, som sist, tatt turen fra Florø over Stavfjorden til Solund i den staselige hvitmalte seilskuten “Loyal”. Med seg på VM-festen hadde de representanter fra blant andre Sekkingstad, Bravo Seafood, Stingray Marine Solutions, Alsaker Fjordbruk, Firda Seafood, iLaks, Salmon Group og CapMare.

– Jeg tror de fleste hadde det veldig bra og koste seg, sier VM-general og Sulefisk-sjef Michael Niesar til iLaks.

Arrangement, som går av stabelen annethvert år, er i regi av Sulefisk, Salmon Group og Norwell.

I et tidligere torskeoppdrettsanlegg ligger Ryfylke Rensefisks største produksjonsenhet for oppdrett av rognkjeks. Fra hovedkontoret på Finnøy leveres nyutklekket fisk som skal vokse til 40-50 gram i den nye hallen i Hinderåvåg.

Skal doble
Nå skal produksjonen utvides.

– Her blir det dobling av produksjonen. Vi får inn flere kar, nyutviklet og større, mye skal automatiseres og alt flyttes inn under tak. Før var nesten alle fiskekar utendørs, så egentlig er det ekstremt bra, det vi presterte i det gamle anlegget, sier driftsleder Thomas Langhelle til Haugesunds Avis.

Investeres
Da de tidligere i år stanset produksjonen for å bygge ut, hadde Hinderåvåg levert 920.000 rognkjeks.

Det skal investeres i sorteringsmaskin og pumpesystem. Steinsvik skal levere landets største fôringsanlegg.

Lerøy Midts hovedkontor og avdelingene i Aure, Gjemnes, Halsanaustan og Tingvoll blir rammet fra 1. september hvis partene ikke blir enige, skriver Tidens Krav.

Det samme gjelder Marine Harvest Norway og Salmar Farming på Smøla.

– Det er første gang det er mekling på havbruksoverenskomsten. Det er spesielt kravene på arbeidstid partene ikke ble enige om. Det vil si krav om presisering knyttet til overtid, nattarbeid og friperiode og krav for å kompensere «røde dager» som tapes i friperiode, skriver Fellesforbundets lokale leder Cecilie Søllesvik i en pressemelding.

I Møre og Romsdal kan totalt 134 medlemmer bli tatt ut i streik.

Det er i hvert fall tanken til Havyard i Leirvik. Med en slunken ordrebok ser verftet ytterst i Sognefjorden mot nye markeder i tillegg til nybygg.

– Det ligger en hel masse ubrukt tonnasje rundt omkring i norske fjorder. På en eller annen måte må disse båtene i sving igjen, sier Trygve Solaas, viseadministrerende direktør i Havyard Ship Technology.

Verftet i Hyllestad kommune er to isbrytende offshore-fartøy og en brønnbåt fra å ha tom ordrebok.

Men det ønsker Solaas å gjøre noe med.

Cirka 100 millioner kroner

Av drøyt 100 norske offshore-skip i opplag, er godt over halvparten supply-skip.

I et offshore-marked i dyp krise, er det ikke bruk for dem. Men i det kokende sjømatmarkedet, kan situasjonen være motsatt.

Lakseprisen er rekordhøy, og norske oppdrettere kan omtrent ikke få fraktet nok laks fra mærene til slakteriene.

– Vi har regnet på det, og ser for oss at vi kan bygge et standard forsyningsskip om til en godt spekket brønnbåt på oppunder 2000 kubikk for cirka 100 millioner kroner, sier Solaas.

Det siste brønnbåt-nybygget deres hadde en kapasitet på 3500 kubikk, og en prislapp på omkring 300 millioner kroner.

– Jeg skal ikke stå her og si at dette blir bedre enn et skip som er bygget og optimalisert som en brønnbåt, det skjønner alle. Men vi tror at hvis billetten inn, med en båt som ligger i opplag, er riktig, kan du få et godt produkt til en god pris.

Sikker på kalkylene

Siden årtusenskiftet og fram til 2014 er det hovedsakelig levert offshore-skip fra verftet.

– Men for tre års tid siden begynte vi å svinge oss mot fiskebåter og brønnbåt og vindmølle service-skip.

Det har gitt dyrekjøpte erfaringer. Solaas har brent seg på å tre inn i nye segmenter før.

Det første vindmølle support-skipet til Esvagt ble et tapsprosjekt for rederiet. Det gjorde også den første brønnbåten.

– Prototyper i nye segment er alltid krevende, og vi har tapt mye penger i omstillingsfasen. Men vi har også lært mye, og satser knallhardt på at vi skal hente inn igjen det tapte.

Med på laget er MMC, som er eid av Havyard og lager håndterings- og kjølesystemer for både villfisk og oppdrettsfisk.

– Alt det som går på fiskehåndtering har vi sett på sammen med dem. Stort sikrere enn vi er nå, blir vi ikke før vi prøver, sier han.

Forsyningsskip egner seg godt

Solaas er ikke alene om å tenke i disse baner. Under Hordaland på Børs  åpnet Marine Harvest-rederiet DESS Aquaculture Shipping for nettopp å konvertere gamle supplybåter til oppdrettsnæringen.

Mange mener at prisen på et ferdig bygget forsyningsfartøy er kunstig høy.

Foreløpig har vi ikke sett brannsalg av yngre, norsk offshore-tonnasje, men det har vært tendenser til at det er mulig å få tak i billige skip.

Men hvis prisene faller, vil det bli mer attraktivt å kjøpe forsyningsskip for å bygge dem om, mener Solaas.

– Ombygginger vil tvinge seg frem, og jeg tror vi vil se mer av det framover, sier han.

– Knallhard konkurranse

Da er ikke Havyard de eneste som kan gjøre en slik ombyggingsjobb:

– Det er knallhard konkurranse i reparasjons- og ombyggingsmarkedet, og de mindre verftene er gode og kostnadseffektive. Vi har en større administrasjon, sammenlignet med små-verftene. Men vår fordel er at vi sitter på veldig mye kompetanse i Havyard-konsernet. Vi kan gjøre alt, fra de minste til de virkelig store jobbene, sier han.

– Jeg tror det kan bli stort. En stor ombygging kan nærme seg et nybygg i antall arbeidstimer, sier Solaas.